Studere til mikrobrygger?

Er du 19 år, skal begynne å studere og ønsker å starte ditt eget mikrobryggeri? Da har jeg et tips til hva og hvor du kan studere. Her er en skamløs reklame for min egen arbeidsgiver: NTNU i Trondheim, der folkene på bioteknologi ved NTNU er i ferd med å bygge opp et studieløp rundt gjær og gjæring ifm ølbrygging.

Søknadsfristen for høyere utdanning er 15. april.

Petriskål med ølgjær, Saccharomyces cerevisae
Foto: Wikimedia Commons/Lilly_M CC-BY-SA 3.0

En brygger med et nystartet mikrobryggeri er ikke bare overarbeidet, han eller hun er også altmuligmann og må kunne tusen ulike ting. Mye av det en mikrobrygger trenger å vite kan man lære deg gjennom erfaringsbasert praksis og selvstudier – selv om formell utdanning neppe er en ulempe. Men om du spør mikrobryggerne, vil jeg tro de enes om ett område der selvlært praksis vanskelig kan matche en formell utdanning: mikrobiologi.

Dersom du er fornøyd med forklaringsmodellen om at gjær er små vesen som spiser sukker, promper CO₂ og pisser alkohol, så er det tross alt ingen som tvinger deg til å studere mikrobiologi. Men dersom du ønsker å forstå hva som egentlig skjer inne i gjærcellene (hint: veldig mye rart!) så er mikrobiologi et hett tips. Gjær er den mest komplekse av de fire tradisjonelle ingrediensene i øl, og mikrobiologi har også nytteverdi rundt alt som går på infeksjoner.

Ved Institutt for bioteknologi ved NTNU holder Professor Per Bruheim til. Han bygger opp et miljø rundt gjær og brygging. Her kan du ta masteroppgave rundt gjær i kontekst av brygging. Ønsker du å ta en mastergrad rundt sammenligning av ulike gjærstammer. Eller ønsker du å dykke ned i hvordan oksygening, temperatur, pitch-rate, pH, mineraler eller andre parametre påvirker gjæren? Snakk med Per!

Av de mer kule tingene som står til hans disposisjon er gaskromatograf. Det er et analyseinstrument der man dytte gass inn og få en graf ut. På grafen vises de ulike bestanddelene av gassen som topper. Der andre ikke kan enes om en aroma er DMS, diacetyl eller acetaldehyd, kan Per Bruheim fortelle temmelig presis hvor mye det er av hver enkelt. Vil du lære om mikroskopi og gjærtelling? Rendyrking av gjær? Identifisering av infeksjoner? Oppdyrking av en gjær? Snakk ned Per!

Her er mest relevante fagene – med fagbeskrivelse, unnskyld dersom det ser litt teknisk ut, men det gir den beste beskrivelsen av hva fagene fokuserer på:

1. TBT4110 Mikrobiologi. Emnet gir en innføring i følgende temaer: Oppbygning av og karakteristiske egenskaper hos prokaryote mikroorganismer, dvs. bakterier og archaebakterier. Deres vekst, ernæring og toleranse for fysikalske påvirkninger. Bakteriers energimetabolisme, herunder forgjæring, aerob og anaerob respirasjon, omsetning av uorganiske forbindelser og fotosyntese. Egenskaper hos bakterievirus og deres reproduksjon. Bakteriell mutagenese og genetikk, herunder genoverføring ved transformasjon, transduksjon og konjugasjon. Taksonomi og evolusjon. Beskrivelse av utvalgte grupper av bakterier. Antibiotika og mekanismer for antibiotika resistens. Mikrobe-vert interaksjoner. Øvinger: Mikroskopi og mikrobiell arbeidsteknikk. Anrikning og isolering av bakterier og archaebakterier fra naturlig materiale. Fysiologiske eksperimenter og kvantitativ mikrobiologisk analyse.
2. TBT4140 Biokjemiteknikk. Fermenteringsteknologi, enzymteknologi og renseteknologi. Oksygenoverføring, material- og elektronbalanser, metabolsk prosess-styring, miksing, oppskalering. Immobiliserte biokatalysatorer, metoder og transportfenomener, nedstrømsprosesser. Eksempler på industrielle bioteknologiske prosesser. Laboratorieøvinger med aktuelt utstyr i laboratorie- og pilotskala.
3. TBT4102 Biokjemi 1. Karbohydrater, polysakkarider. Aminosyrer. Proteinenes kjemiske struktur og romlige anordning. Enzymer, kinetikk og virkemåte. Biokjemisk energetikk. Karbohydratmetabolisme. Prinsipper for energiomsetningen i en celle. Biologiske membraner. Biosyntese av karbohydrater og fettsyrer. Nukleinsyrer, kjemisk struktur. Replikasjon, transkripsjon og biosyntese av protein.
4. TBT4107 Biokjemi 2. Biosyntese av: triglycerider, fosfolipider og isopentinderiverte lipider. Aminosyre, tetrahydropyroll og nukleotid metabolisme. Regulering av den sentrale metabolismen på ulike nivåer: Substrat nivå, allosteri, kovalent modifikasjon, hormonell regulering, forsterkningskaskader og signaltransduksjon. Regulering på gen-nivå: transkripsjon og translasjons kontroll. Integrert metabolisme og metabolske profiler i enkelt- organer. Laboratorieøvinger.

Studieprogrammet du kan søke på for å få studere dette er Industriell kjemi og bioteknologi, som er et sivilingeniørstudium, som er et femårig masterstudium. Det finnes også et annet fem-årig masterstudium i Bioteknologi, som ikke har ingeniørvinklingen.

Mikroskop (Olympus CH2)
Foto: Wikimedia Commons/Amanda44 CC-BY-SA 3.0b

Ikke la deg skremme av «industriell» i navnet på instituttet og studieprogrammet. Jeg kan i farta ikke komme på et eneste mikrobryggeri i Norge som ikke er mer eller mindre «industrielt» i denne betydningen ordet, eller som ikke aspirerer til å bli enda mer industrielt. «Håndverk» er et plussord, men i bryggeverdenen har det fått mer en smaks- og holdningsmessig betydning enn det strengt tatt er en beskrivelse av fremstillingsmetoder.

Men blir du ikke bare mikrobiolog om du studerer der? Og en ølgjærfokusert mikrobiolog er vel ikke det samme som en mikrobrygger? Ja, det er sant – du lærer et fagfelt som er sentralt og viktig innenfor brygging, men ølbrygging er også langt mer. Men NTNU har mange andre fag å by på. Her er noen andre fag og aktiviteter:

1. Institutt for kybernetikk fokuserer på automatisering og elektronikk. Dersom du har lyst til å skape et selvbryggende system, er dette rett sted. Dersom du skal automatisere et bryggverk, er det ikke bare et spørsmål om å fjernstyre pumper, kraner, varmekilder og røreverk. Styringen må være kontrollert utfra sensorer, slik at du kan eliminere variasjoner i råvarer andre tilfeldigheter. Å temperaturregulere en gjæringstank er relativt enkelt. Å regulere en motstrømskjøler sammen med en whirlpool, med føring av kjølevannet til varmtvannstanke er betydelig vanskeligere. Enda mer utfordrende er det å regulere kontinuerlig tapping og skylling med deteksjon av kanaler og kutting og omrøring av mesken dersom filtere tetter seg. Og la oss ikke nevnte helautomatiske flasketappingsanlegg.
2. Dersom du vil automatisere bryggeriet gjennom enkle mikrokontrollere som Arduino og Raspberry Pi, kan du også engasjere deg i studentorganisasjoner som for eksempel Hackerspace. De har også utstyr for 3D-printing, noe som kan være svært nyttig om du trenger spesielle deler til det bryggeriet du skal sette sammen.
3. Selv om man ønsker å bli mikrobrygger av rent tekniske grunner, kan man ikke se bort fra at det også er andre sider: økonomi, markedsføring, personaladministrasjon osv. Ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse kan du hente kunnskap om hvordan håndtere disse tingene mens begge bena dine fremdeles er plantet i teknologien.
4. Fysikk har viktige biter med kunnskap for brygging, jeg kan nevne tema som varmeledningsevne, faseoverganger, strømning av væsker, viskositet, filtrering osv. Kjemi er også viktig, tenk salter i bryggevannet, syrer og baser, faseoverganger, gasser i væsker, oksydering, vaske- og desinfeksjonsmidler. Du finner det meste av det som trengs ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
5. Studentersamfundet i Trondheim har et eget mikrobryggeri som brygger og serverer i Daglighallen, en av de mange pubene i dette vidunderlige bygget. Bryggeriet drives av studentene selv. Dersom du er interessert og innsatsvillig blir kanskje du neste generasjon brygger der?
6. Kjøleteknikk, strømningsteknikk og prosessteknikk. Det er mange utfordringer som ikke er fullt så rett frem som man skulle tro. Hvordan varmer eller kjøler du noe som har så digert volum i forhold til overflate at det ikke bare å sette på en kokeplate eller i et kjølerom? Hvordan lage pumper og platekjølere som takler humlepellets? Alt dette er i vanligvis allerede løst for oppgaver som ikke har med ølbrygging å gjøre.
7. Praksisk sveising er normalt ikke en del av undervisningsopplegget, men det læres gjerne bort i verkstedkurs som holdes i regi av NTNU, linjeforeninger og andre.
8. NTNU er nylig bestemt slått sammen med HiST, Høgskolen i Sør-Trøndelag. De har et studium i MATteknologi som fokuserer på matvaresikkerhet, analyser, matvarekvalitet, holdbarhet, matkjemi osv. Øl er som kjent en matvare, og denne vinklingen inn mot øl har også nyttige momenter å by på.
9. Når du så vil starte ditt eget bryggeri, så kan du få drahjelp ved NTNU, der man lenge har hjulpet studenter som har ambisjoner og gode idéer i faseovergangen til å bli gründere. Det omfatter alt fra hjelp til å skrive forretningsplaner til billige lokaler i oppstartsfasen. Et bryggeri ligger litt utenfor hva de vanligvis driver med, men kunnskapen ligger der.

Får du tid til å studere alt dette ved siden av en mastergrad i bioteknologi? Nei, det går nok ikke. Men dersom du vet hva du vil og planlegger realistisk for å få det med deg, er det ingen skam å studere ett år eller to ekstra for å få med seg relevante fag. (Bare ikke si at jeg sa det!)

Et annet alternativ er å studere femårig mastergrad i bioteknologi. Den har ikke så mye ingeniørfokus, og den har åtte valgbare fag som kan vinkles inn så de støtter oppunder masteroppgaven, selv om det er litt uvanlig. Det vil være veldig utradisjonelt å velge f.eks swahili dersom du studerer mikrobiologi. Men hvis du vet at du ønsker deg feltarbeider med studier av gjær og bakterier i tradisjonsbrygging av øl i sørlige Afrika, så har du et argument for et slikt fag i mastergraden. Det kan jo dessuten kombineres med et halvt års utenlandsopphold, noe som stadig flere velger inn i studiene sine.

Og om du vil ha et halvt år som utvekslingsstudent ved et annet lærested, har NTNU en rekke universiteter de samarbeider med. Med bakgrunn fra relevante studier ved et akkreditert universitet som NTNU er det lettere å skaffe seg et studieopphold ved steder som Heriot-Watts Universitys The International Centre for Brewing & Destilling i Skottland, UC Davis i California eller ved den gamle tyske bryggerskolen som idag sorterer under Studienfakultät Brau- und Lebensmitteltechnologie ved Technische Universität München.

Dersom du ønsker å kombinere mikrobryggingen med mikrodestillering, er også kjemi ved NTNU et godt sted å starte, selv om de rent faglig helst tenker destillering i andre sammenhenger enn til drikkevareproduksjon.

Dessuten er Trondheim en koslig studentby. Den er stor nok, men passelig liten til at studentene og universitetet setter sitt preg på byen. Det er (eller blir innen studiestart) syv bryggerier i byen, og erfaring viser at de knytter til seg studenter med bryggekompetanse. Byen har også ølbutikk, ølfestvaler, ølklubb, hjemmebryggkonkurranser, hjemmebryggforening osv.

Hva hvis du hverken er 20 år eller planlegger å begynne på universitetet? Kan du ta dette som etterutdanning? Tja, jeg vil tro at det er visse muligheter for det, men merk at mange av fagene har formelle krav til forkunnskaper, at det forventes en saklig innsats, samt at det er obligatoriske laboratorieøvelser som kanskje ikke er lett å kombiere med en jobb. Dersom du likevel seriøst tenker på det, så snakk med Per Bruheim.

(La ikke dette være til forkleinelse for andre studiesteder, for det finnes mange andre hyggelige studiesteder og studieprogrammer av god kvalitet. Men det er nå Trondheim jeg kjenner, da. Dessuten finnes det MOOC-fag, men da går du glipp av hands-on-erfaring.)

(Disclaimer: jeg er ikke studieveileder. Hent gjerne inspirasjon fra det jeg skriver her, men forhold deg slavisk til den offisielle informasjonen som kommer fra NTNU når det gjelder å søke.)