Den sumerske øl-gudinnen Ninkasi

Vi hører ofte at et finnes mange ølguder og -gudinner, men det er sjeldent man finner skikkelig dedikerte eksemplarer av arten, for ofte er ølet var en tilleggsattributt. Ett av unntakene er den sumeriske Ninkasi. I dette innlegget skal jeg se mest på aspekter rundt navnet hennes, så kan vi heller ta selve damen senere.

Hobbyetymologi er et hyggelig, om enn ikke nødvendigvis vitenskaplig tidsfordriv. Jeg festet meg ved stavelsen «kas» i Ninkasis navn, og samtidig sies det at «kash» var et ølnavn i Egypt. Tilfeldig? I Russland finner vi kvas. Tilfeldig? Og nederlandsk kaas og engelsk cheese lyder temmelig likt. Tilfeldig? Og skulle det hele kanskje være beslektet med et av de gamle norske ordene for gjær: kveik?

Men la jeg starte med å avlive en etymologisk myte: at det engelske ordet «cash» skulle komme fra et egyptisk navn på øl fordi egypterne brukte øl som betaling, visstnok spesielt under pyramidebygging. Øl har utvilsomt vært brukt som betaling, men da helst som betaling i naturalia eller gjennom kost-og-losji som en del av lønna. Det er vel mindre sannsynlig at man har drasset rundt på øl som noen meningsfull parallell til våre dagers kontanter eller «cash». Videre er det en langt mer troverdig forklaring at cash (à la kontakter) kommer fra ordet cashier, som var den personen som bestyrte pengekassa, slik at kasse og cash har felles opphav. Dessuten er cash i betydningen penger registrert før hysteriet rundt Egypt tok de helt store høydene utover 1700-tallet og Napoleons militært fiaskopregede felttog til Egypt.

Det finnes også en annen etymologisk forklaring, for det fantes visstnok en mynt kash som ble brukt i det portugisiske koloniriket, og det er foreslått at den har gitt navnet til kash for kontanter. Det er jo ikke utenkelig, men det virker mindre trolig enn at det skulle stamme fra kasse/cashier. Og det vil uansett ikke lede oss noe lenger i retning av egyptisk kash-øl.

Men tilbake til Ninkasi. Jeg nevnte dette for en bekjent med språkfaglig bakgrunn, og han var nøkternt kjølig til tanken. Han poengterte nokså umiddelbart at sumerisk som språk var temmelig isolert fra andre kjente språk, og at det derfor var grunn til å være skeptisk til påståtte sumeriske ordlån til andre språk, med unntak av akkadisk. Han ville først se dokumentasjon om han skulle tro på at ord havnet i egyptisk og ikke minst i indo-europeiske språk.

Om vi ser på Ninkasi, så synes nin- å være en vanlig forstavelse for gudinner, mens -kasi ser ut til å være knyttet til brygging og finnes brukt i mange varianter over øl og brygging. Dermed kan man kanskje oversette det bokstavelig som «ølgudinnen» og ikke nødvendigvis som et egennavn. Det gir mening for en bryggegudinne, og åpner til og med for muligheten for at navnet kort og godt bare er en tilleggstittel for en annen gudinne. Mytologiske universer er tross alt fulle av guder og gudinner med multiple personligheter og roller.

Men la oss begynne å nøste fra den andre enden. På norsk har vi mange ord for gjær, hvorav «kveik» er ett. Det er trolig beslektet med verbet å kvikne (eng: to quicken) for oppfriskelse, det våkner til liv og/eller blir mer livskraftig, hvilket er en god beskrivelse av gjær. Engelsk quick knyttes da også mot PIE *gweie- for betydning å være levende, og er beslektet med ord som vita og bios. Ivar Aasen lister kveik med betydningen gjær, spesielt ølgjær. Hans Ross lister naturlig nok ikke ordet direkte, men legger til «kveikflerra» for en flytende skive av gjær, og «kveikstokk» for en gjærstokk som brukes til å lagre gjær mellom ulike brygginger.

I Online Etymology Dictionary listes «kvass» som det russiske lavalkohol-ølet, med referanse til russisk kvas for gjær, som de videre sporer til OCS kvasu for gjær, og kobler mot latin caseus for ost. Dermed skulle slektskapet med engelsk «cheese» og nederlandsk «kaas» være rimelig sikret. De kobler det til PIE *kwat- å gjære eller å surne, og videre mot sanskrit kvathati for å koke eller syde. Det å koke eller syde er jo nettopp en vanlig betegnelse på gjæring, der den gjærende væsken har en bevegelse som minner om koking, selv om det ikke konkurrerer med virkelig koking i temperatur. Alle som har sett gjæringsfatene i whisky-industrien vil vite hva jeg sikter til.

Det mangler da en god kobling mellom kveik og kvas, og det er ikke innlysende at det finnes en kobling. Likevel er det ikke utenkelig at to ord, ett for koking/syding og ett for liv/aktivitet har et felles opphav, men det blir jo bare en ren spekulasjon.

La oss starte i andre enden, og se om vi kan koble sumerisk -kasi til akkadisk i det minste. Hecker og Sommerfelds «A Concise Dictionary of Akkadian« lister kasmahhum som «first class beer» og refererer til slektskap med sumerisk. Under definisjonen av billatu (en ingrediens for øl) listes kasus(s)a som andreklasses øl.

Akkadisk har et annet ord som knyttes til øl: sikkatu, som Hecker og Sommerfeld oversetter som som gjær eller øl, selv om den vanligste betydningen av ordet er i retning av noe som er spisst: nagle, stake, plog. Dette høres beslektet med sikaru på sumerisk, og videre med hebraisk shekhar. Om vi forfølger den ordstammen videre, ender vi med eplesider via et gammeltestamentlig navn for det litt vage «sterk drikke», som muligens kan være en feiloversettelse der «øl» hadde vært bedre. Ordet dukker også opp i yiddish som shikker, med betydningen av å være dritings.

Det er tvilsomt om stavelsen «ka» i sikaru er har noe med «kas» i Ninkasi, men uansett er sikaru i hvert fall et eksempel på ordlån fra sumerisk, via akkadisk og hebraisk til gresk, latin og dagens vesteuropeiske språk. Ordet kan også ha gitt opphav til sukker, hvilket gir mening når man tenker over at et ugjæret vørter er en veldig søt drikke.

Hecker og Sommerfeld lister også andre varisjoner over ka/kas i akkadisk som de knytter mot sumerisk: ulusianu er daddel-søtet emmer-øl, og han refererer til at det kommer fra babylonsk kas.ulusin som igjen stammer fra sumerisk. Igjen, mazu er billig øl, med opphav i kas.sur.ra siden mazau er å presse, og betydningen er trolig at det har vært overpresset. Ordet er beslektet med mezu - ølbrygger, og vi finner også esirratu for 'pressing stone' som også er brukt ølrelatert. Formodentligvis var pressing en del av bryggeprosessen.

Forøvrig, akkurat dette med pressing i bryggeprosessen er interessant. Det er såvidt jeg vet er det ingen som driver med pressing i vestlig brygging – om vi ser bort fra visse ineffektive teknikker av brew-in-a-bag, der man i USA har fått nyordet «a squeezer» om en brew-in-a-bag-hjemmebrygger som klemmer væsken ut. Under sakebrygging brukes det forøvrig presse. At man presset ett-eller-annet, og at det ølet som ble til ved pressing indikerer muligens at man presset de siste restene – formodentlig av sukker – ut av et slags meskesteg. At overpressing gav lavere kvalitet er helt konsistent med dette.

Flere andre ord med forstavelsen kas- synes å være beslektet – brød, møller, bryte brød. I Sumer virker det som brød eller en slags kjeks var et mellomstadium for øl og som som kunne langtidslagres, og at dette ble smuldret opp i vann før gjæring. På sumerisk brukes bappir, på akkadisk bappiru. Stavelsen kas dukker også opp innen begravelsesofring, hvilket får det til å rykke i ryggmargen til en ølhistoriker, men uten at det er eksplisitt grunnlag for å insistere på at det var ølrelatert.

Jeg mener det er svært godt grunnlag for å koble sumerisk ninkasi til akkadisk kas- som et ølrelatert ledd. Problemet er at der sikaru har gått videre over i hebraisk, er det ikke lett å se at akkadisk ka(s) for øl har spredd seg videre. En litt for fristende kandidat til å forbigås i stillhet er et øl som nevnes i greske tekster som camon eller camos, og som på latin kalles camum. Men da er vi et par århundrer inne i vår tidsregning, og i området innover på Balkan, så det er et litt vel stort hopp. Enda lengre unna ligger keltiske variasjoner som kerbesia og cwrw, som Wiktionary kobler mot PIE *kherh, og skal være opphavet for det latiske cervisia. Det kan forresten også være opphavet til den mystiske «kjerringa» i stjørdalsølbryggingen, men det er en for lang historie å nøste opp her.

Wiktionary relaterer PIE *kherh også mot gamle ord for å blande, og sanskrit srayati for å koke. Gamkredlize og Ivanov kobler det mot *khr-em- for tykk saus eller byggrøt – tenk litt «creamy ale».

«Alle» hevder at kash er et egyptisk øl, men jeg klarer ikke å finne det. Det vanlige egyptiske ordet for øl var hnkt. Det finnes registrert en «ash» som et sudansk øl eller vin, men det virker ikke som det er fremtredende, og det er muligens snarere relatert til et stedsnavn enn det er til en drikk. Faktisk er trolig hele tanken om det egyptiske ølet kash ren diktning. Det kan ha startet med en lissom-etymologisk spøk à la kas/kash som så ble tatt alvorlig, eller det kan være en forvirret feiltakelse.

Min favorittmistenkte er Joseph Smith, grunnleggeren av mormonerkirken. Han «oversatte» et egyptisk papyrus-skrift. Smith hadde visse selvtilegnede kunnskaper om sumerisk språk. Da han utgav Mormons bok var ett av temaene at Israels ti tapte stammer endte i Amerika. Her finner vi alle elementene fra kash/cash-historien: sumerisk språk, egyptiske tegn, slavene som bygget pyramidene og som skulle fått kash-ølet. Dessverre finner jeg ikke noe som kan underbygge at dette stammer fra mormonernes skrifter, og livet er for kort til å studere dem inngående. Kanskje om det kommer et par mormonere på døra?

Så for å konkludere. Kvas, kaas og cheese er nok beslektet med hverandre, men neppe med kveik eller med cervisia – men alle ordene kan faktisk gå tilbake til en opprinnelse som går på koking, liv og bevegelse. Det er tvilsomt om noen av dem er beslektet med sumerisk kas, og egyptisk kash holder jeg for tull inntil noen kan vise meg en relevant referanse.