Tyske bergensbryggere
Her er en liste over folk som har fått borgerskap i Bergen, med «brygger» som yrke under registreringen, i perioden mellom 1600 og 1750. Informasjonen her kan fortelle oss litt om øl og brygging i Bergen på 1600- og 1700-tallet.
I våre dager tenker vi på borgerskap som en slags iboende rett, men en gang trengte man borgerskap for å kunne drive handel eller håndverk. Sirlig førte protokoller over borgerskap er viktige historiske dokumenter, selv etter at deres opprinnelige verdi som personregister har gått ut på dato.
Lista under er hentet fra Digitalarkivet. De fleste er tilflyttede, men noen er også født i Bergen. Borgerskap i Bergen var ikke noe man automatisk fikk bare fordi man var født og døpt der, man måtte søke om det.
| Navn | Stilling | Fødested | Dato | |
|---|---|---|---|---|
| Melkeor van | Neilicke | brygger | 1611 | |
| Poell | Gierdtzen | brygger | Stralsund | 1613 |
| Morten | Jesperssen | brygger | Vistofte | 1615 |
| Hans | Fendschaen | brygger | Schwerin | 09.02.1647 |
| Peter | Wulff | brygger | Nyenstadt | 04.04.1655 |
| Søffren | Rassmussen Grindøe | brygger, bor ved Nøstet | 04.04.1655 | |
| Hellmiche | Schaede | brygger | Bremen | 05.07.1655 |
| Hans | Ibsen | brygger | Nested | 21.04.1656 |
| Jacop | Fos | sejler og brygger | Wismar | 21.04.1656 |
| Giert | Hache | brygger | Lübeck | 13.08.1656 |
| Anders | Andersen | brygger | Glomnes i Indviken | 22.02.1658 |
| Oluff | Troenssen | brygger, ops. b. 5. juli 1683 | Flekkefjord | 08.06.1658 |
| Fredrich | Schockeler | brygger | Stotel ved Bremen | 13.04.1659 |
| Dauidt | Pegell | brygger | Krestorp i Mecklenburg | 29.01.1662 |
| Samuell | Pederssen | brygger, bor i Stenkjælleren ved Stølen | Sogndalsfjæren | 22.03.1664 |
| Johan | Geuers | brygger | Sandviken | 18.04.1692 |
| Niels | Steengaard | brygger | Horsens i Jylland | 18.04.1692 |
| Otte | Lambrechts | brygger | Bergen | 24.11.1692 |
| Laurits | Christensen Schiøt | brygger | Hjøring i Jylland | 29.08.1695 |
| Christeny | Reinholtsen Wibdorp | brygger | Bergen | 14.11.1695 |
| Teves | Dyring | brygger | Bergen | 20.02.1696 |
| Rasmus | Torgiersen | brygger | Bergen | 27.09.1697 |
| Johan | Veneke | brygger | Bergen | 19.09.1698 |
| Peder | Frandsen | brygger | ved Veile i Jylland | 19.09.1698 |
| Erich | Nielsen Hyld | brygger | Bergen | 26.09.1698 |
| Hendrich | Barner | brygger, tilforn skomager 17 febr. 1687 | 07.06.1703 | |
| Laurits | Størchsen | brygger | Os prg. | 25.02.1704 |
| Luder | Jewen | brygger | Bremen | 28.08.1704 |
| Søren | Kiergaard | brygger | Aalborg | 14.12.1705 |
| Lüder | Bremer | brygger | Bremen | 03.05.1706 |
| Johan | Lindemann | brygger | Lüneburg land | 07.06.1706 |
| Anders | Koll | brygger | Romedal paa Hedemarken | 14.05.1708 |
| Erich | Halversen | brygger | Nerstrand i Stavanger len | 05.03.1711 |
| Friderich | Toravest | brygger | grevskabet Diepholz i Lüneburg | 14.07.1712 |
| Jacob | Faber | brygger | ved Clausholm i Jylland | 23.05.1715 |
| Lars | Ellertsen | brygger | Kvinnhered prg. | 01.08.1715 |
| Gierdt | Bekker | brygger | ovenfor Bremen | 16.01.1716 |
| Helle | Holman | brygger | Stavanger | 16.01.1716 |
| Anders | Erichsen Eide | bryger bryggeri, frihed efter forord. 16 decbr 1707 | Nordfjord | 09.03.1716 |
| David | Sylwester | bruger et lidet bryggeri | Flekkefjord | 14.01.1717 |
| Ove | Holum | bruger bryggeri | Throndhjem | 13.09.1717 |
| Johan | Lagman | bruger en lidet bryggeri | Bremen | 21.12.1717 |
| Johan | Pouelsen Schunkel | bruger bryggeri | Fyn | 09.01.1719 |
| Berent | Speckman | bryger bryggeri | grevskabet Diepholz i Lüneburg | 11.11.1720 |
| Johan | Bruus | holder vertshus og bryggeri | Bergen | 27.04.1730 |
| Abraham de | Erpecom | brygger | Bergen | 03.11.1733 |
| Hendrich | Becher | brygger | Bergen | 30.11.1734 |
| Søren | Næverman | brygger | Bergen | 02.08.1735 |
| Jens | Bloch | brygger | Vesteraalens fogderi | 30.09.1738 |
| hans | Holm | brygger | Bergen | 28.10.1738 |
| Mats | Refdal | brygger | Bergen | 17.03.1739 |
| Christen | Monsen | brygger | Bergen | 09.07.1739 |
| Michel | Steen | brygger | Bergen | 13.03.1742 |
| Daniel | Blumendahl | brygger | Wismar | 05.02.1743 |
| Herman | Danielsen | brygger | Bergen | 11.06.1744 |
| Andreas | Garman | brygger | Finmarken | 15.09.1744 |
| Daniel | Friel | brygger | Bergen | 15.09.1744 |
| Frederich | Wæsenbærg | brygger | Wismar | 22.09.1744 |
| Jacob | Conradusen de Lange | brænnevinsbrygger | Bergen | 14.06.1746 |
| Frantz Schultz | Spechan | brygger | Bergen | 29.08.1747 |
| Hans | Poulsen von der Lipp | brygger | Bergen | 29.08.1747 |
| Ole | Brose | brygger | Hardanger | 23.02.1750 |
| Petter | Birch | brygger | Randers i Danmark | 26.11.1750 |
Det overrasker ikke at det flyttet inn personer til Bergen fra områdene rundt, for slik har dynamikken alltid vært mellom byer og deres omland. Men at bryggere flyttet til Bergen fra Tyskland og Danmark kan bare tolkes som at det var håndverkere, og ikke «kjøkkenbrygging» for å spe på inntekten. Og det skjedde ikke bare én gang, men 26 ganger ifølge denne kilden.
Vi skal også være åpne for at lista kanskje ikke er komplett. Det er mange som ikke er markert med et yrke, så som Clamer Eberhard Meltzer. Han var markert som brygger i folketellingen i 1714, men det er fullt mulig at brygging var et yrke han tok opp, ikke noe han flyttet til Bergen for å utøve. Vi skal komme tilbake til Meltzer og bryggeriet hans i senere blogpostinger.
Datene kan nemlig synes noe hullete, for det er mange flere enn Meltzer som ikke har fått registrert noe yrke. Det er tidshopp for bryggere i periodene 1615-1647 og 1664-1692. Sammen med et hull på 1720-tallet er det fristende å spekulere på volumet tilflyttede bryggere egentlig var større. Dette kunne selvfølgelig også skyldes nedgangstider eller et opphold i innvandringen av bryggere, eller at man hadde tilstrekkelig med bryggere for en periode, men det er mest sannsynlig at det skyldes variasjon hvordan og hva man registrerte.
Det er heller ikke noen klare data på hvor lenge de ble værende, og om de fortsatte innen bryggefaget. Dog må vi anta at ikke alle forsvant fra Bergen eller fra bygging veldig raskt.
Utfra denne statistikken ser vi også hvordan Bergen beveger seg fra å være en slags utpost av en tysk handelsby, til gradvis å få et mer norsk-dansk og lokalt fokus. Her har vi bare vist bryggere, men vi kunne sett på alle yrkesgrupper for å studere det nærmere.
Dog, la oss holde oss til bryggerne. Hva må det har betydd for ølet i Bergen at såvidt mange bryggere i byen kom fra Tyskland og formodentlig var opplært innen bryggekunsten der?
- For det første må det ha betydd at man brygget øl i tyske ølstiler, hva nå det enn var på 1600-tallet. Tross alt var Bergen full av personer fra Tyskland eller med slekt derifra. Dernest handlet man mye med Tyskland og Nederland. Det ekskluderer selvfølgelig ikke muligheten for at det også ble brygget i mer tradisjonell norsk ølstil à la gårdsbrygging. For eksempel ser vi at Ole Brose fra Hardanger tok borgerskap i Bergen som brygger i 1750. Jeg tror vi kan anta at skiftet av fokus ifm borgerskap i Bergen også gjaldt ølstiler – fra tysk mot norsk og dansk.
- Det virker lite sannsynlig at alle disse tilflyttede bryggerne fra Tyskland dro til Norge for å hjemmebrygge øl på kjøkkenet. Bergen var knutepunkt for handel med Norge fra Vestlandet og nordover, især med fisk fra Nord-Norge. Til Bergen kom det utallige skip fra Østersjø- og Nordsjøområdet. Skipene hadde mannskap som ville ha øl og andre forlystelser. Handelshusene i Tyskland hadde sin egen stab i Bergen, som også trengte blant annet øl. Det var et marked for «tysk øl», det var innvandring av tyske bryggere, og da må vi kunne anta at det ble brygget i typisk tysk stil, med tyske teknikker og i «tysk skala».
- Om vi ser bort fra disse gamle protokollene, skulle vi trodd at man importerte øl fremfor å brygge det i Bergen. Tross alt var Bergen eksporthavn, spesielt for fisk. Det må ha vært mer ledig lastekapasitet på skipene til Bergen enn fra Bergen. Så hvorfor kunne man ikke like gjerne tatt med ølfat fra Tyskland på reisen til Bergen? Formodentlig gjorde man også dét, trolig spesielt for sterkere og mer eksklusive øltyper. Men i henhold til disse protokollene må det i også ha vært en utbredt bryggeaktivitet også lokalt i Bergen. Hvorfor? Det kan ha noe med kostnader, siden øl er 90-ish prosent vann og dyrt å frakte. Det kan ha hatt noe med holdbarhet, siden øl er ferskvare og var notorisk ømtålelig for transport. Kanskje har det også noe med årstider å gjøre. Øl kan man ønske seg hele året, men frakteskutene kom sannsynligvis sesongbetont, avhengig av fiskeeksporten og helst utenfor årstidene med verst vær.
Ser vi på registeret av innflyttede drenger til Bergen i 1671 til 1760, finner vi at 80 av totalt 1333 personer var sønner av bryggere. Dessverre er det ikke oppgitt hvilket fag de innflyttede drengene skulle utøve, og det er slett ikke gitt at det er samme fag som deres fedre. Faget er implisitt bestemt av hvem de tjente hos, og krever kobling mot andre registre. Likevel, dette betyr at 80 personer over en periode på 90 år, eller 6% av de registrerte innflyttede drengene kom fra ølbyggerfamilier. Selv om det ikke sier noe eksplisitt om ølbrygging i Bergen, kan vi anta at det sier noe om kunnskaper om og forventninger til øl hos en betydelig andel av Bergens befolkning.
Og om vi ser på borgere registrert i Christiania fra 1698 til 1799, så er det registrert 2377 personer, hvorav 420 – dsv. 17,7% – er karakterisert som øltappere. Det er vanskelig å tenke seg så mye øltapping uten at det også er ølbrygging ett eller annet sted, men det listes ikke bryggere i listene. Var håndverksbryggeren et Bergensfenomen, mens resten av landet i større grad var basert på småskala «kjøkkenbrygging»? Det skal vi se nærmere på dét i en annen blogposting.