Det står en-og-førti øl...

I disse tider da alle synes å gå kommers med sin ølhobby, har jeg en forretningsidé jeg gjerne vil tipse om. Det vil si, jeg presenterte den på bloggen for litt over tre år siden, men utviklingen i bryggeribransjen i Norge gjør den enda mer relevant idag.

I grunntrekk er det: a) kjøp varebil, b) kjør rundt i Norge, c) kjøp eller plukk opp øl på småbryggeriene, d) og selg eller last av på utvalgspubene. Repetér til du har tjent nok til å pensjonere deg og kjøpe fritids

En av de interessante øl-relaterte tingene som man må kunne bruke genteknologi til, er å finne slektskapsforholdene mellom de ulike variantene av gjær. Det er velkjent at ølgjær kommer i et utall varianter, som nok har temmelig få opprinnelige kilder. Bryggere har til alle tider lånt og stjålet (og etterhvert kjøpt) gjær fra hverandre. Genteknologien burde kunne si noe om slektskapsforholdet.

I hvert fall White labs har et slikt prosjekt på gang. Det kan si noe om h

En av de mer interessante prinsippavgjørelsene rundt alkoholpolitikk og alkoholreklame i tiden fremover tror jeg kommer i forbindelse med Tastespot (nedlagt domene: tastespot.com). Dette er en nettbasert vinhandel, lokalisert i Storbritannia, med webtjener i Amsterdam. Den er bragt inn for Helsedirektoratet for vurdering av et mulig brudd på reklameforbudet.

Hva er så ille med Tastespot? Vel de ser ut til å rette seg inn mot det norske markedet, med norskspråklige websider, og sp

I julebordsesongen brant Kieglekroa. Dersom man går forbi idag, ser det ikke så ille ut, men det er mest fordi de mest skadede bygningsdelene er fjernet. Deler av resten må være sterkt skadd. Hotellet i samme kvartal – som eier lokalene – har uttrykt at de vil gjenoppbygge og drive puben videre. Men vi får vente å se til de har talt ferdig på alle knappene.

Det er synd at den har brent, men det er nå likevel ikke bygningen som skaper en stor pub, det er stemningen som kund

For litt over tre år siden skrev jeg om Finansavisen som advarte mot at det ble overoppheting i mikrobryggeribransjen, at «ingen» tjente penger, at det var startet 20 bryggerier på to år og at mange lå i startgropa for å starte.

Det var nok uansett endel data i artikkelen deres som kunne vært kvalitetssikret betydelig bedre, men et av hovedspådommene deres – at vi stod foran en eksplosjon i mikrobryggerier – må vel kunne sies å ha blitt innfridd. Jeg betvilte det og ant

Jeg skrev for en tid tilbake om den danske humlehagen på Gml. Estrup ved Auning i Djursland, der de har sikringskopier av endel gamle danske humler. Bildet viste hagen og litt hvordan humla var bundet opp, men jeg tok noen bilder av den litt spesielle oppbindingsmetoden, og tenkte at noen ville ha glede av å se nærmere på den … og kanskje la seg bli inspirert. Innretningen for oppheng av humle Foto: anchr

Hver humleplante var plantet i en stor bakk, gjennom hvilket

«Svensken, dansken og nordmannen var uenige om hvem som …» er den generiske begynnelsen på sosialt aksepterte etniske vitser, og dersom striden stod om hvem som hadde det beste brødet, så ville dansken vinne og svensken tape.

Men ting er i endring. Vi besøkte nylig Åre og var innom Åre Bageri. De tryller frem ypperlige bakverk i omgivelser med over middels høy café-latte-faktor. Magni pekte på at de hadde reklamert med at de ikke brukte gjær, men surdeig … hvilket på

Dersom du skal servere øl, trenger du et glass. Glass må vaskes. Glassvask kan påvirke ølets skum, som igjen kan påvirke smaken. La meg fortelle hvordan man kan vaske ølglass, eller i det minste hvordan jeg gjør det.

Aller først, Zalo og lignende oppvaskmidler er ikke optimalt. Det påstås at de legger etter seg et tynt lag med glansemiddel som påvirker skummets holdbarhet. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men dersom jeg en sjelden gang vasker med Zalo-lignende midler, skyll

Det er enda en ting som er snudd opp ned i løpet av få år. Tidligere var glassflasker med øl det miljøvennlige alternativet, mens ølbokser ikke var det. Idag er det nærmest omvendt.

Det henger sammen med flere forskjellige prosesser. En trend er at man går bort fra gjenbrukbare flasker, og i stedet i retning av resyklbare flasker – med eller uten pant. Dermed er det ikke noe iboende i glassflaskene som gir dem noen miljømessig fordel fremfor ølboksene. Det er snarere tver

Det er den tiden av året. Tiden for nyttårsforsetter. Så la meg drodle litt om hva og hvordan jeg tenker fremover rundt bloggen.

For det første ønsker jeg å blogge mer jevnlig, men mangt og mye gjør at store bolker med tid må prioriteres til andre ting. Dermed får bloggingen litt karakter av skippertaksaktivitet i rykk og napp. Jeg håper i det minste å kunne blogge minst én gang i uka og minst 8 ganger i måneden. Da blir det et tresifret antall entries i løpet av 2015, o

I dag besøkte jeg et av de mindre Systembolagene i Sverige. En av de tingene som slo meg var mengden med pils. Nå er det mange grunner til at Systembolaget har mer pils enn Vinmonopolet, ikke minst de ulike abv-grensene for Polet og Bolaget. Men likevel var det noe annet som overrasket.

Dersom du går på systembolaget.se og velger lys lager og Sverige som opprinnelsesland, så får du 232 treff (lys lager generelt er 596, og øl generelt er 2199). Det overraskende er at over 10% a

I Norge har vi hatt panteflasker i en hel evighet, og flasketypene har fått kjærlige klengenavn: murer og bjørnunge. Den første er allerede faset ut for mange år siden, og hvem vet hvor lenge den andre typen overlever. Dessverre er det mange som bruker disse navnene litt galt, så jeg tenkte jeg belærende skulle bestige min høye hest og forsøke å bedrive litt folkeopplysning.

En «murer» er de gamle brune panteflaskene på 70cl, og litt mer formelt gikk de også under navne

Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg hang meg opp i en setning i en presentasjon av Lofotr vikingmuseum på Borg i Lofoten. Et stykke nede i teksten står det: Vikingene hadde lært å brygge øl på korn og humle. Men hadde de egentlig lært å brygge med humle? Og hvem hadde de i så fall lært dette av?

Aller først trenger vi å definere hvem vikingene var. Det vi kaller vikingtiden er en periode som starter med de første toktene over Nordsjøen i tiårene før år 800. Ofte bru

Juleøltester fortjener nesten å få være sin egen journalistiske sjanger. Det er litt forbrukerstoff, litt reklamearena, litt popularitetskonkurranse, litt spissformuleringskonkurranse, litt smaksmaraton og heldigvis også litt smaksvurdering. Selv de har fantes lenge, så har sjangeren utviklet seg. La meg ta tak i ett av aspektene som har endret seg.

For 8-10 år siden gikk alle vi ølnerdene og ristet kollektivt på hodene våre over juleøltestene. Nesten alt var galt med dem.

Det er et syttiårsjubileum som vi ikke kan la 2014 renne ut uten at vi har nevnt og markert. Gjæren som E. C. Dahls bruker er sytti år i år. Det er faktisk en betydelig alder for en gjær, i hvert fall en norsk gjær, for de som kjenner sakene bedre enn meg er kategoriske på at dette er den eldste kontinuerlig brukte norske gjær ved et kommersielt bryggeri idag.

Og om vi teller bakover, finner vi at denne gjæren ble tatt i bruk i 1944, og da skriver i andre verdenskrig, tysk ok

Selv Lange Armstrong gjør det, kanskje i mangel av annen idrett han har lov til å stille i, eller mer trolig for bygge sitt folkelige image. Det handler om å løpe en ølmil, eller Beer Mile Running som det heter på engelsk.

Opphavet synes å komme fra amerikanske universiteter. Reglene er enkle, selv om det finnes et utall variasjoner over temaet: Drikk en øl, løp en kvart US mile (dvs 402,34 meter), og repeter dette ytterligere tre ganger. Det gir fire øl à 12fl.oz, eller 33

Vi har vel alle sett påstanden: i vikingetiden var det lovpålagt å brygge øl til jul, og du mistet gården om du lot være, eller var det livet du mistet? Nåja, øl måtte du i hvert fall brygge, så sa loven.

Eller var det helt slik? Tja, det skal vi se nærmere på.

Det virker helt klart at ølet hadde en viktig religiøs plass i den gamle norrøne kulturen og religionen. Men referansene til ølbryggeplikt i Gulatingsloven er fra kristen tid, og tolkninger av dette er li

Hva skal du brygge til høsten? Ja, seriøst, for planleggingen starter nå, i hvert fall dersom du ønsker å dyrke råvarene selv.

Dersom du har tilgang til en hageflekk og du ønsker et spennende og interessant bryggeprosjekt, tenk over om du selv kan dyrke urter som du kan ha i ølet. Noen vekster trenger flere år før de gir avling, mens andre kan sås nå til våren og vil gi brukbar avling allerede i høst. Det koker bare ned til planlegging, igangsetting, vedlikehold og en g

Jeg ser alltid etter ølvinklingen, og finner den ofte på de mest uventede stedene. Da vi i sommer strandhusferierte ved Ebeltoft i Danmark, besøkte vi Gml. Estrup gods nord i Djursland, og sannelig snublet vi ikke over en sikkerhetsduplikat av den nasjonale danske samlingen av gamle kulturhumler. Det var faktisk helt tilfeldig – men ganske interessant.

Gml. Estrup er et gammelt ærverdig gods, der man i godsets driftsbygninger i nyere tid har lagt et landbruksmuseum. De har ogs

Under er gjengitt kapittel 11 om humledyrking i Oluf Næves verk om jordbruk: Den Norske Jord-Dyrkers Bog. Den er skrevet i tiden fra rundt 1750 og frem til 1766, men forble upublisert på grunn av manglende midler, inntil Gudmund Balvoll, professor ved Norges Landbrukshøyskole, transkriberte den og utgav den med kommentarer for få år siden.

Oluf Næve – eller Ole Pedersen Nefue – ble født i Meldal, trolig i 1709. Han var – som sin far – klokker og skrev flere bøker om jo

Aller først, E. C. Dahls bryggeri slik vi kjenner det idag vil forsvinne. Merkevaren E. C. Dahls skal nok videreføres, og i underkant av halvparten av staben blir med videre. Men det blir tilbake bare 14 av rundt 130 på produksjonsavdelingen, ennskjønt nærmere 90 på distribusjon og salg. Det blir et ganske annet E. C. Dahls fremover enn det som det har vært til nå.

Tidligere har Dahls vært et integrert produksjonsbryggeri innen Carlsberg-systemet, mens nå skal det bli en me

På julemarkedet på Sverresborg fikk jeg nylig kjøpt Ole Grefstads Drikkestell for øl i Trøndelag på Museumsforlaget, en bok som utførlig lister ølboller, -kanner, -haner og andre drikkekar for øl i Midt-Norge. Boken skildrer disse frem til rundt 1900, da tradisjonen for det aller meste hadde gått ut av bruk. Forfatteren stod selv på museet og solgte boka. Den koster riktignok stive 495 kroner, men det koster med fargebilderike praktverk om smale tema, dessverre.

Mange av de

Pizza og øl, hånd-i-hånd  Her er hva jeg fant på Deli de Luca på Kjevik Lufthavn, bak sikkerhetskontrollen, men slett ikke bak utenlandskontrollen. Er dette egentlig lovlig? En Calzone var priset i disken til 60,-. En Birra Moretti kostet 69,-. Det er vel ikke lov å rabattere alkohol (jf forbudet mot såkalte happy hours).

Ved å gruppere det med andre varer blir det egentlig ikke bedre. Er det calzone'en som blir billigere fordi du også kjøper en pils, eller er det pi

I dag for 49 år siden kom det svenske mellanölet i butikkene. Det var øl som var over 2,8% ABW og under 3,6% ABW. Svenskene brukte den gangen fremdeles vektprosent i stedet for volumprosent for øl, så i praksis var mellanölet fra 3,5% til 4,5% ABV. I Sverige ble dette betegnet som type B i skatteklasse II, mot type A i samme skatteklasse, som var mellom 1,8% og 2,8% ABW. Se forøvrig også oversikten min over Svenske Skatteklasser.

Motivasjonen for dette frislippet var at man