four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Forretningsidé

I disse tider da alle synes å gå kommers med sin ølhobby, har jeg en forretningsidé jeg gjerne vil tipse om. Det vil si, jeg presenterte den på bloggen for litt over tre år siden, men utviklingen i bryggeribransjen i Norge gjør den enda mer relevant idag.

I grunntrekk er det: a) kjøp varebil, b) kjør rundt i Norge, c) kjøp eller plukk opp øl på småbryggeriene, d) og selg eller last av på utvalgspubene. Repetér til du har tjent nok til å pensjonere deg og kjøpe fritidsbolig i ett eller annet ølmekka. Detaljene kan du se i blogginnlegget som er referert over.

Hva er det som gjør denne idéen enda mer relevant idag enn tidligere? Dessto flere, mindre og mer avsidesliggende småbryggeriene – og utvalgspubene – blir, dessto bedre er idéen. Dermed blir den mer relevant med den store eksplosjonen av mikrobryggerier som er på vei. Det handler om logistikk, der den fremherskende tanken idag synes å være å ta alt inn til et sentrallager, sortere det og distribuere det utover.

Tidligere har det stort sett vært vinimportører og de gamle bryggeriene som har distribuert alkohol. Med noen få unntak behandlet vinimportørene ølet temmelig stemoderlig – om de de var villige til å ta i det i det hele tatt. De store bryggerienes forretningsidé var å distribuere kun sitt eget øl. Dermed var det et vakum der vi har fått det vi kan kalle spesialøldistributører. Men spesialølmarkedet vokser så raskt at det nok fremdeles er rom for flere aktører. De neste par årene vil vi nok se hvilke av dem som blir store og hvilke som avvikler eller kjøpes opp.

Quiz: du kommer inn på en pub i Trondheim og ønsker kortreist øl, velger du Hansa eller Austmann? Svar: Hansa, for Austmannølet har vært en tur innom Oslo. I hvert fall var det slik i starten, men det er forsåvidt mulig de etterhvert har klart å optimalisere bort denne Osloturen.

Logistikere er formodentlig ikke dumme, så sentrallagertanken må ha noe for seg. Men et sentrallager fungerer formodentlig best dersom det er få og store produsenter og/eller avtakere. Samt at det gir mening dersom produsent og avtaker er godt adskilt, som for vin: importeres fra utlandet og distribueres rundt i Norge. Men hva dersom det er mange småprodusenter med god spredning, og mange puber og ølbutikker med like god geografisk spredning i det samme området og et sterkt ønske om ha bredt utvalg men små kvanta? Er det da helt sikkert at den beste logistikkmodellen er å samle alt inn til et sentrallager og distribuere derifra?

Eller er det mulig at en ølvarebil som tråkler seg gjennom en rute og er innom bryggerier og puber kan distribuere ølet både billigere og raskere? Her må det tas med at mikrobryggeriene ofte har små batcher og utvalgspubene heller vil ha bredt utvalg enn store kvanta av hver vare. Kanskje er det levedyktig å pakke to esker med seks flasker av fire ølsorter for levering til en pub tre timers kjøretur unna, dersom det er en varebil som allikevel er innom og kan ta det med. Det trengs noe datasystemer for planlegging, bestilling, logistikk, ordrestyring og varebeholdning, men jeg tror tanken er god. Kanskje det kan kombineres med en øl-børs for små kvanta spesial-øl, rettet mot mikrobryggerier, puber og ølbutikker, med ølbussen som transportåre?

Værsågod, dersom noen vil ta opp idéen. Jeg estimerte at kostnaden var på rundt 5-6 kroner pr. halvlitersflaske, men det er sikkert et grovt underestimat.