Det livnar i nedstøva hyller
Odd Nordland er en av norsk ølhistories store, ubesungne helter. Få ølentusiaster vet hvem han var, men så godt som alle i den indre, hard-core kretsen kjenner boka hans. Det er en bok som er konkret, vidunderlig, informasjonsrik, gjennomført, lesverdig, solid og problematisk. Den er problematisk fordi den punkterer så mange myter vi så gjerne skulle ha holdt oss med.
Nordland skrev sin bok Brewing and Beer Traditions in Norway – The Social Anthropological Background of the Brewing Industry basert på egne arbeider i perioden 1956-69 og spørreskjema som var sendt ut i 1952. Boka ble utgitt i 1969 på Universitetsforlaget. Prosjektet var finansiert av Norges almenvitenskaplige forskningsråd i samarbeid med Bryggeriforeningen. Ettersom boka ble skrevet på engelsk, har den vært tilgjengelig for ølhistorikere også utenfor Norden. Nordland er i stor grad eneansvarlig for at Norge internasjonalt har fått en rettmessig plass som ett av stedene der gammeldags gårdsbrygging overlevde helt opp til vår tid. Men alt er ikke uproblematisk her …
 |
Men nå løsner det litt med hensyn til datamaterialet. Ifølge forskning.no skal Bioforsk, Østlandsforskning og flere bryggeier, blant annet Hubertus Bryggeri som er intervjuet, samarbeide om et prosjekt som baserer seg på datamaterialet som Nordland brukte, systematiserte og tildels samlet.
Det bør applauderes at man drar frem dataene. Dog håper jeg inderlig at det ikke bare er for å drive produktutvikling på det trendproduktet som oppstår i skjæringen mellom kortreist tradisjonsmat og mikrobryggerirevolusjonen. Jeg håper at det primære elementet er forskning og kunnskapsopparbeiding og -formidling. Jeg håper at større deler av datamaterialet blir tilgjengeliggjort.
Nordlands jobbet en 16-årsperiode med sitt verk uten annet mål enn å bevare og forstå kunnskap som var i ferd med å gå tapt. I 1969 må boka hans ha fremstått som irrelevant for alle andre enn spesielt interesserte museumsakademikere. Det må ha virket usannsynlig at noen 45 år senere ville lese boka med stor interesse og bruke informasjonen til å gjenskape tradisjonsøl.
Dernest må det mumles noen varsko her. Selv om Nordlands bok er et oppkomme av tradisjonskunnskap, er det mange snubletråder.
- For det første gjelder det for all overlevert informasjon om tradisjonsbrygging at man ofte ikke har fått med essensielle data som trengs for å lage en oppskrift. Typisk er at man for eksempel vet at man brukte pors, men ikke hvor mye, ikke hvilken del av planten og ikke når man høstet. Eller man vet at vørteren ble kokt, men ikke hvor lenge. Noe av dette er såkalt taus kunnskap, annet virket kanskje så innlysende for informanten at det var unødvendig å fortelle. Når man så i ettertid forsøker å konstruere en oppskrift sliter man med utallige uavklarte detaljer.
- Plantenavn varierer sterkt fra sted til sted, og det er ikke gitt at de navnene som informantene har brukt alltid er botanisk korrekt identifisert.
- Nordlands bok viser med all tydelighet hvordan bryggingen varierte sterkt fra landsdel til landsdel. Ja den varierte til og med fra bygd til bygd. Det er lett – men veldig uhistorisk – å flippe gjennom boka hans og datamaterialet som ligger til grunn og så plukke noen datapunkter her og der. Faren er da stor for at man plukker elementer ifra urelaterte og kanskje motstridende bryggetradisjoner, og at man gjenskaper et Frankenstein-øl bestående av attraktive bits-and-pieces fra rundt om. Det er nettopp Nordlands årelange arbeid med materialet og oppfølgende spørsmålsrunder som gjør at han har kunnet si noe fornuftig om de overordnede tradisjonene.
- Det er lett å tro at Nordland beskriver det norske ur-ølet. Det gjør han ikke. Han beskriver bryggetradisjoner slik de fremstod som overlevende aktivitet, gjenværende utstyr og «manns minne» på midten av 1900-tallet. Det han skriver har nok stor relevans for bryggetradisjonene bakover til midten av 1800-tallet, og det bygger på tradisjoner som har langt eldre røtter. Men det er fremdeles en mange hundre års bred glippe tilbake til vikingtiden. Det skjedde mye fra vikingtid til 1800-tallet innen arkitektur, transport, språk, jordbruk – og sikkert også brygging. Om vi filtrerer bort det som trolig er importere teknikker og idéer, er det ikke sikkert at vi med troverdighet kan tilbakeføre så veldig mye.
- Der hvor tradisjonsbrygging har overlevd, har ølentusiaster ofte funnet dem veldig usexy, og heller fokusert på enkeltbiter eller tradisjoner som ikke har overlevd. Det virker som det er et slags kommunikasjonsgap mellom tradisjonsbryggingen og moderne bryggere som skuer bakover.
- Sist men ikke minst må vi ta inn over oss at selv om Nordlands datamateriale kan være representativt for tradisjonsbrygging bakover til rundt 1850, så er beskrivelsene av ølbrygging ifra rundt 1850 og tidligere tydelige på at tradisjonsbryggingen allerede da var i ferd med å tape for brennevinet, bryggeriene som brygget undergjæret øl, og i økende grad avholdsbevegelsen. Han beskriver øltradisjoner ifra en tid der disse er i ferd med sakte å implodere. Nordland selv er befriende forsiktig med å si noe som ligger lengre bak i tid enn det som informantene direkte beskriver.
Nå skal vi ikke la det beste bli det godes fiende. Det er bra at man tar tak i dette. Men jeg klarer ikke helt å fri meg fra frykten for at resultatene av dette blir kule, men uhistoriske øl, innpakket i påstått autentisitet som undergraver kvaliteten og verdigheten i Nordlands verk.
Jeg tror vi har størst grunn til optimisme overfor prosjekter som er villige til stadfeste det vi tror vi vet gjennom tallrik prøving og feiling over lang tid og i et nært tverrfaglig samarbeid. Det går an å gjenoppdage smaksgivende ingredienser og teknikker, men jeg er ikke sikker på om det er mulig å gjenskape helheten i tidligere tiders øl. Jeg er sannelig ikke sikker på om et ekte, autentisk tradisjonsøl ville blitt noen stor salgssuksess, heller.
Jeg frykter mest, er at tabloidiseringen krever at prosjektet skaper et produkt som man kan dytte overskriften «det historiske vikingølet» på. Jeg håper man klarer å motstå den fristelsen.
… Og så var det dette med Frostatingsloven og 940 og forbud mot å plukke humle fra annen manns grunn, som er gjengitt i en sidebar på den siterte artikkelen. Jeg kommer sikkert bare til å hisse meg opp om jeg skal gå inn på det og endel andre detaljer, men jeg lover å komme tilbake til temaet ved en senere anledning.