Det står en-og-førti øl...

Jeg befant meg tilfeldigvis på rett sted til rett tid og traff de rette personene som gav meg en ad hoc omvisning i lokalene til Brygghus 9 – en kommende brewpub i Trondheim. Her er et sammendrag av inntrykkene.

Bak står Bakke Brygg og Petit-Agentur, som har samarbeidet om bryggeråvarer lenge. Bryggmester ser ut til å bli Tobias Johan Karlsen i Bakke Brygg. Den siste konkurransen jeg erindrer at han stilte opp i var Det gode øls klubbs hjemmebryggfestival for halvannet år side

(Dette er åttende og siste del – jeg lover! – av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert såinnhusets opprinnelse, fra Stjørdal til Færøyene, fra norrønt til keltisk, språkforskere om såinnhus, stjørdalsøl og Thomastoget, vi så på om det finnes skotske såinnhus og dykket ned i ulike typer av norske korn- og malttørker.)

I mange og lange innlegg har jeg sett på det språklige og tekniske

(Dette er syvende og nest siste del av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert om såinnhusets opprinnelse, fra Stjørdal til Færøyene/a>, fra norrønt til keltisk, språkforskere om såinnhus, stjørdalsøl og Thomastoget og vi så på om det finnes skotske såinnhus.)

Til slutt skal vi se på om de stjørdalske såinnhusene kanskje er mer like andre norske malttørker enn de er like de keltiske. Derso

Idag – 19. august – er St. Arnolds festdag. Han er bryggernes skytshelgen. Vel, han har litt forskjellige dager avhengig av hvem du spør, men i den galliske tradisjonen er det 16. eller 19 august som er den store festdagen.

Det påkaller behovet for en skål, og hva er vel bedre enn en pub-til-pub-runde i kveld for å kvalitetssikre en viss porter som nettopp er kommet på tapp på en rekke puber i Trondheim. Det er en vinkling for pubvandringer som jeg ikke har tatt før: smake

(Dette er sjette delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert såinnhusets opprinnelse, sporing fra Stjørdal til Færøyene, sporing videre fra norrønt til keltisk, hva mener språkforskere om såinnhus og vi har sett nærmere på forbindelsen mellom såinnhusene i stjørdalsøl og Thomastoget.)

Hadde skottene slike korn/malt-tørker? Ja. Her er en video som viser en en delvis rekonstruert slik kor

(Dette er femte delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert om såinnhusets opprinnelse, og vi har sporet det fra Stjørdal til Færøyene, og fra norrønt til keltisk og vi har dykket ned i språkforskere om såinnhus.)

Dernest må vi ha en troverdig kommunikasjonsåre over hvilken såinnhuset og ordene rundt det kan ha flyttet seg. Er det så trivielt som at trøndere på vikingferd snublet over et

(Dette er fjerde delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert deler om såinnhusets opprinnelse, og vi sporet det fra Sjørdal til Frøyene og så på hvordan opphavet kan spores fra norrønt til keltisk.)

Er teorien om at trønderske såinnhus beslektet med keltisk sorn akseptert av språkforskerne, eller er det en bare en eller annen hobby-etymolog som har skutt fra hoften?

(Dette er tredje delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første del om såinnhusets opprinnelse og andre del som sporer detfra Stjørdal til Færøyene.)

Neste trinn er å vise at såinn/sonn/sodnur er samme ordet som keltisk sorn, og det skal vise seg å være en vanskeligere forbindelse å dokumentere enn mellom stjørdalsk såinn og færøysk sodnur. Bevismaterialets første – og viktigste

(Dette er andre delen av en serie om opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er publisert første del, om såinnhusets opprinnelse.)

Et viktig trinn på veien mellom stjørdalske såinnhus og keltiske korntørker er den færøyske «sodnur», og la oss nå fokusere på dette slektskapet. Dernest er ordet også registrert det som «sodn» eller «sonn» på Vestlandet. Transformasjonen sorn-sådn-såinn samsvarer med for eksempel

Det stjørdalske maltølet er berømt og beryktet for sitt robuste røykpreg, der tørkestuen for malten – såinnhuset – står i sentrum. Det er mange interessante aspekter ved dem, også utover smaken de gir. Ett interessant aspekt er hvordan et så brutalt røykpreg har etablert seg i et så avgrenset område, og hvorfra disse teknikkene og idéene kommer fra.

Den beste teorien peker i retning keltisk kultursfære. I dette og de neste bloginnleggene skal jeg fortelle om og fors

Thomas Henry Huxley er kjent som biolog og en tidlig forkjemper for Darwins teorier om artenes opprinnelse. Han var en dyktig debattant, og fikk klengenavnet Darwins bulldog. Han holdt også et meget interessant foredrag om gjær rundt 1870, og det er dette foredraget jeg vil sette fokus på idag. Se her for andre formater.

Ting er i bevegelse. Regjeringen leter med lykt og lupe etter de alkoholpolitiske tiltakene som både åpner opp den restriktive alkoholpolitikken samtidig som det er innenfor avtalen med støttepartiene (les: KrF) om at grunnlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast. Man vil ha symbolsaker som ikke rokker grunnvollene.

En av tingene som derfor er i svak og sakte bevegelse er reklameforbudet. Det kommer på ingen måte til å bli opphevet, men det blir noen lettelser på område

Da er Trondheim bryggerifestival for 2014 over og det er på tide å oppsummere. Kort fortalt: veldig bra! Mens fjorårets var en igangdraing av en ny festival, så var årets festival den vanskelige andregangsarrangeringen. Én gang til, og man har et årvisst arrangement.

Man skal være ganske bortreist for ikke å ha fått med seg at IPA er en favorittølstil for mange, i tillegg til beslektede stiler som Imperial IPA, black IPA, dobbel IPA, trippel IPA, hvit IPA, session IPA osv. Den primære smak- og aroma-komponenten i disse ølene er humlebitterhet og humlearoma, samt den magiske kombinasjonen som på engelsk kalles «hops flavour», som vi egentlig ikke har et ord for på norsk, og heller ikke har noe eget smaksorgan for fange opp. I praksis er det et

Ved hjemmebrygging er det vanlig å måle ølet i noen parametre, slik som prosent ABV for alkoholstyrke, IBU for bitterhet, EBC for mørkhet, FG for restsødme. Men hvor godt treffer hjemmebryggerne?

Tilfeldigvis har vi kontrollmålinger på ti ulike øl i porterkonkurransen til Ringnes og Norbrygg, der bryggeriet sjekket måleverdiene på sin egen lab. Ettersom vi kan anta at Ringnes har en utmerket lab kan vi se hva norske hjemmebryggere i den beste enden av skalaen klarer å mål

Du skal ikke ha frekventert puber så lenge for å huske dem: Ølbrikkene eller ølmattene. De små, flate pappaktive brikettene som man plasserte ølglassene på for å spare bordene for fuktighet.

Og så ble de borte … Hva skjedde egentlig?

Noen drar på ferie og sightseeing for å se museer, naturopplevelser eller konserter. Jeg drar gjerne på bryggerier for å se på bryggverk. Det er interessant og givende å se et bryggverk, spørre og grave for å forstå hvordan det virker og hvilke designkriterier som lå til grunn, og ikke minst forestille seg hvordan man brygger på det og hvilke styrker og begrensninger man ville møte.

I våres besøkte jeg Rein Drikke i Rissa, som er et av de nyere bryggeriene i Trøndelag.

I sommer var vi i Danmark. Jeg skal ikke trette leserne med beskrivelser av Legoland og andre severdigheter, men jeg vil gjerne fortelle om en episode som involverte Nøgne Ø.

Vi var i Ebeltoft på Jyllands østkyst. Der finner man vinhandleren Hos Walters, som også fører spesialøl, og dit dro jeg for å hamstre. Foran meg i køen stod to yngre nordmenn på jakt etter Nøgne Ø – som om det ikke var tilstrekkelig med godt dansk øl tilgjengelig. De fant ikke Nøgne Ø, og begrun

Kan man ødelegge ølglass ved å deponere brukte snusposer i dem? Dette var spørsmålet ble jeg rådspurt om, og bakgrunnen var en vennegjeng på byen, der en av dem hadde kvittet seg med en brukt porsjonspose med snus i et tomt glass. Dermed ble de tilsnakket av betjeningen som bedyret at slikt «permanent ødela glassene».

La meg aller først si at uansett om glass tar permanent skade eller ikke, så anser jeg ikke snusposer i ølglass for noen god og estetisk vane. Men kjernesp

Snart starter høstens ølfestivalsesong. Trondheim har lenge hatt ølfestivaler, men også vinfestivaler, og historisk har det vært svært forskjellig vinkling på dem. Min analyse her bygger hovedsaklig på de messene og festivalene jeg har vært på, så jeg overgeneraliserer sikkert … men 'lell.

Vinfestivalene – eller messene som de ofte kalles – har hatt distributører og importører som utstillere, der produsentene i beste fall er medbrakte for å skape buzz rundt produkt

I gamle dager var en prislapp en liten klistelapp med en pris på, men det er lenge siden det. Med mer intelligente prislapper blir det også mer interessant å lese prislappene i butikken – spesielt for øl-varene.

Du kan stille deg opp foran en butikkhylle med øl og lese bryggerinavnene og tro det gir deg innsikt i bryggerienes styrkeforhold, markedstilgang og logistikk. Beklager, men mellom butikken og bryggeriet er det minst to ledd som vi ofte glemmer, men som tidvist kan lese

Hvilke sanser bruker du når du drikker øl? Smak og luktesans, selvfølgelig. Dessuten synet, som både fanger inntrykk og påvirker hvordan vi opplever ølet. En ofte glemt sans er følelsessansen, der ølet påvirker denne sansen i munnhulen via blant annet temperatur, kullsyre, astringens, alkohol-varme og fylde. Men vi har enda en sans – hørselen. Har den noe med ølsmaking å gjøre?

En gang i tiden var gjæring noe man gjorde på fat eller i åpne kar, enten de var laget som forvokste, stående bøtter (halv tønne) eller åpne, firkantede kar – eller man kort og godt gjæret i vanlige fat, som ved lambic. Senere ble det inn med liggende ståltanker, som på mange måter var en moderende variant av gjæring på eikefat, men jeg mistenker at det var mest brukt til lagring og modning, og mindre til selve primærgjæringen.

Men så gikk man over til stående sylin

For å fortsette på tråden fra i går, men i en mer positiv tone: Hva kunne man fortelle om Guinness i stedet for de gamle anekdotene og mytene og misforståelsene man trakk frem?

Når man viste reklameplakatene for Guinness, kunne man fortelle at Guinness lenge var kjent for ikke å reklamere, før de innledet en av de lengste og mest kjente reklamekampanjene noensinne med byrået S. H. Benson, ofte sentrert rundt dyr. Ellers kunne nevnes at slagordet «My Goodness – My Guinness