Den Danske Humlehaven

Jeg ser alltid etter ølvinklingen, og finner den ofte på de mest uventede stedene. Da vi i sommer strandhusferierte ved Ebeltoft i Danmark, besøkte vi Gml. Estrup gods nord i Djursland, og sannelig snublet vi ikke over en sikkerhetsduplikat av den nasjonale danske samlingen av gamle kulturhumler. Det var faktisk helt tilfeldig – men ganske interessant.

Gml. Estrup er et gammelt ærverdig gods, der man i godsets driftsbygninger i nyere tid har lagt et landbruksmuseum. De har også en samling med tett på 300 tradisjonelle, danske eplesorter, samt at de har en backup-andel av tradisjonelle humlesorter ifra den nasjonale danske samlingen med humler. Se her for litt mer informasjon. Dette var et prosjekt ved navn Dansk Humle som ble avsluttet for noen år tilbake, men selv før det var et et prosjekt tilbake til slutten av 90-tallet der man samlet inn humler over hele Norden, selv om den danske innsamlingen ikke synes å ha kommet i gang før noen år senere. Forøvrig virker det som Per Kølster og Jacobsen bryggeri har vært medvirkende til å komme igang med dette.

Humlevariantene som er bevart på Gml. Estrup

For kompletthetens skyld lister jeg her informasjonen ifra navneskiltene på disse plantene.

Nr.1,2,4-13 fra Carlsberg bryggerierne
Nr.15 fra Humlemagasinet, Harndrup, Fyn
Nr.16 fra Hjemstavnsgården, Gummerup på Fyn
Nr.18 fra Holbæk Museum
Nr.48 fra Avernakø
Nr.53 fra Søvind, Horsens
Nr.56 fra Vitskøl Kloster
Nr.78 fra Valby Overdrev
Nr.81 fra området ved Fåborg

Her manglet Nr.3 fra Carlsberg, samt at det var én humle der merkingen var forsvunnet, men som trolig er en lokal humle fra godset. Carlsberg-humlene stammer såvidt jeg vet fra et tidligere prosjekt der dette bryggeriet samlet inn ulike gamle kulturhumler som de tenkte å teste ut. Jeg vet egentlig ikke så mye om dem, men en fun-fact er at Klostergården på Tautra har i hvert fall én av disse Carlsberg-humlene.

Egentlig er samlingen av humler lagt til Universitet i Århus, der jeg tror man har opp mot 80 ulike humler som er samlet inn fra ulike steder i Danmark, men man har valgt å ha duplikater av de viktigste sortene annetsteds. Rent generelt virket de fleste plantene noe puslete, men idéen er vel heller å ta vare på dem enn å dyrke dem så intenst. Dog har man brukt humle i samarbeid med Raasted Bryghus for å lage øl med de ulike humler, og de har fått Carlsberg og Jacobsen til å evaluere humla.

Danmark har på mange måter kommet lengre enn Norge på dette området. Et tilsvarende prosjekt i Norge har samlet inn 37 norske humler, og vi kan komme tilbake til dem ved en senere anledning. I Danmark har man kommet i gang med å brygge på gamle kulturhumler, i hvert fall utprøvende brygging, og det er flere bryggerier som eksperimenterer med gamle, lokale kulturhumler som smaksgiver til øl.

Litt av hemmeligheten rundt dette er kanskje at Danmark, og især Fyn, hadde en kommersiell humledyrking til langt opp på 1900-tallet. Dessuten er det Danmark som var arnested for bevegelsen rundt nordisk mat og lokale råvarer som smakskilder. Ikke minst har Danmark Per Kølster, som er et kraftsentrum rundt nordiske øltradisjoner og nordiske råvarer. Her hjemme «på berget» kommer vi etter, men frustrerende sent. Mer beskrivende er det også at dette ikke så mye er ulike nasjonale initiativer, men at det vel så mye er en felles nordisk – eller i hvert fall skandinavisk – oppvåkning rundt tradisjoner og lokale råvarer. Selv om takten er forskjellig i de ulike landene, så er retning og fokus veldig ensartet. Jeg kan love at jeg kommer tilbake til dette etterhvert, og ikke bare kulturhumler men også andre lokale planter som smaksgivere.

Forøvrig kan et besøk til Gml. Estrup på alle måter anbefales, også utover dette med humle, det er et flott hageanlegg og et museum med mange fine og interessante utstillinger, og ikke minst er herregården gamle praktbygninger verd et besøk.

Nei, jeg tok ikke avleggere ... mest fordi det var upraktisk og uhøflig og at jeg ikke ville skade plantene, og ikke primært fordi straffen for det – i hvert fall i tidligere tider – var tre timer i halsjern (gapestokk) på torvet.