Gulating starter opp i Trøndelag

Neste måned blir Trøndelag underlagt Gulating – nei, det har ingenting med jus eller eller gamle fylkesinndelinger å gjøre. Gulating er en kjede med ølbutikker, og de starter opp i Trondheim. Jeg har sett nærmere på saken og snakket med den lokale primus motor i denne ølbutikken: Tommy Holen Helland.

Det er rimelig bratt oppoverbakke som Tommy begir seg inn på, for rammebetingelsene for slike butikker er snevre. Aller først er alt over 4,7% strengt forbudt, siden dette er en butikk og ikke et pol. Videre er alt av reklame forbudt, inkludert produktinformasjon på både nett og papir. Reglene er riktignok i endring, men det ligger litt frem i tid.

Dernest er slike butikker egentlig ikke tillatt, siden det kreves at du har et representativt utvalg av dagligvarer for å kunne selge butikkøl. Du får nemlig ikke selge øl om du ikke samtidig selger tannpasta, melk og ferdigpizza. Men det finnes en liten åpning i regelverket. Dersom butikkens profil på dagligvarer av en eller annen grunn er begrenset, er det fremdeles åpning for øl innenfor de samme begrensningene. For noen år siden var butikken Fru Pedersen nesten i mål med å føre lokalt øl, men de la inn årene av andre grunner. Deres argumentasjon var at de førte lokale matvarer, og da var det naturlig at de også kunne føre lokalt brygget øl som falt innenfor deres lokale vareprofil forøvrig.

Gulating-butikken blir liggende i den nye Mathallen som blir lokalisert i «basarene» i Hotel Prinsen langs Prinsens gate, mellom Eld og Egon. Mathallen har maten, og Gulating har ølet, og regner man dem sammen er det strengt tatt ikke en ølbutikk, men et mat-og-øl-og-masse-annet-konsept. Salgsbevillingen ifra kommunen er i hvert fall på plass nå. Selve Mathallen åpner ikke før senere i år, men ølbutikken tjuvstarter allerede neste måned i et annet lokale i samme kvartal, rundt hjørnet, ved siden av der Kielglekroa brant. Plasseringen er egentlig genial for alle som bruker buss, siden det ligger rett ved holdeplassene for alle busser vestover og sydover. Det blir nok siste stopp på lørdagshandlingen for mange av oss som bruker buss.

Det er som nevnt Tommy Holen Helland som står for den nye butikken, og med seg har han Marc Schopen som vi kjenner ifra Antikvariatet. Begge er lokale ølpersonligheter, og det er nok ikke tilfeldig at man har gått etter folk med solid innsikt, for reklameforbudet forbyr massekommunikasjon, og dermed er man avhengig av å gi produktinformasjonen som person-til-person-informasjon til hver enkelt kunde. Tommy har ølblogget noen år og vært sentral i Ølportalen. Videre har han vært innom Dommerkomiteen i Norbrygg og vært med på arrangering av hjemmebryggekonkurranser, og ikke minst har han vært hovedorganisator bak Bryggerifestivalen i Trondheim, som de to siste årene har vært arrangert parallelt med Oi! – Trøndersk matfestival. Nå går han over i en kommersiell stilling, delvis som butikkekspeditør, men samtidig får han rollen som innkjøpsansvarlig for Gulating, altså kontaktrollen mot bryggeriene – det ene av de to primære punktene der the rubber meets the road for et slik butikkjede.

Tommy forsikrer at kvaliteten på ølet skal ivaretas: – Ja, det blir kjølerom; ja, vi skal håndtere flaskene pent og forsiktig; og ja, vi skal sikre at vi har kompetente ekspeditører som kan veilede kundene, sier han. Hva mer kan vel en ølentusiast ønske seg?

Overgangen fra ølentusiast til ølproff blir neppe noen glidende overgang for Tommy. Det er mange hatter som ikke kan kombineres. Tydligst ser vi det kanskje på bloggingen. – Ølportalen har nærmest vært springbrett inn i bransjen for flere av oss som startet den. sier Tommy, og tenker på Tom Young (Kjempetorsken) som ble community outreach og selger hos Nøgne Ø; Jørn Idar Kvig (Høyt skum) som startet distributøren Beer Entusiast som har gjort en kometkarriere blant utvalgsdistribusjon. Tommy forsvinner nok nå fra mange av de utadvendte øl-aktivitetene, for reklameforbudet er i stor grad også et aktivitetsforbud mot alt som noen kan tolkes som reklame. Og tid til overs blir det sikkert også smått med, for det er ingen deltidsjobb å opparbeide en ny butikk.

Utvalget på butikken blir først og fremst norske, og især trønderske bryggerier, men det blir også andre øl, kanskje spesielt fra land der man har lært seg til å brygge godt øl under 4,7%, som Tsjekkia og Storbritannia. Mikrobryggeribransjen har den særegenheten at distribusjon ikke bare betyr å spre varer ut til butikker og puber, men like så mye å samle dem inn fra bryggerier som er godt geografisk spredd utover. Dermed blir butikken i Trondheim både utsalgssted og distribusjonsledd for trøndersk øl til Gulatings øvrige butikker.

Men hva med kvaliteten, det er jo ikke alle bryggeriene som klarer å levere uinfisert øl? Tommy utdyper: – Vi skal holde kvaliteten høyt. Alle bryggeriene skal ha muligheten for å komme med, men om ikke ølet holder mål eller ikke selger, så vil det forsvinne ut. Målet er å ha stor bredde, men gjerne i små kvanta, og det skinner igjennom at han mer enn gjerne vil ha det største utvalget ulike øl i hele Trøndelag, gjerne over 300 ulike øltyper, samtidig som han også ønsker å ha de rimeligste prisene. Billigst og samtidig bredest utvalg? Det forutsetter at man gaper over flest mulig av trinnene i logistikken mellom ølbryggeren og øldrikkeren, og det er nettopp hva Tommy og Gulating tenker å gjøre.

Jeg forsøker å få ut av ham når han tror ølbransjen er full og det ikke er plass til nye aktører, for det er tross alt en bransje der det begynner å komme flere bedrifter med over middels stort ego, en ekspansiv gjøre-selv-holdning, og en visjon om å bli digre. Men jeg blir bare møtt med et lurt smil og et «tja». Én spesialbutikk for øl er det garantert plass til i Trondheim – kanskje to eller tre. Og det er sikkert også rom for noen flere spesialpuber og mikrobryggerier, men før eller senere må det også bli fullt – både i Trøndelag og i Norge. Tommy betror meg at Gulating ser for seg 1-2 butikker i Trondheim, men at det er uavklart med resten av Trøndelag. En usikkerhetsfaktor er når og om supermarkedene med fokus på vareutvalg vil gjøre noe mer ut av ølhyllene sine: skaffe kjølerom, sikre håndtering, ha ekspeditørkompetanse, bruke kompetente distributører, gå etter små kvanta spesialvarer osv.

For Gulating er det essensielt å jobbe tett og aktivt med bryggeriene, og som innkjøpssjef for ølbutikkene blir dette Tommys hovedoppgave fremover. For Gulating er ikke bare en butikkjede, det er et lite ølimperium i startgropen. De har puber, de har sitt eget bryggerimerke, de har ølbutikker og de tenker synergier mellom dem. Da kommer man ikke utenom distribusjon. Og dersom man tenker bredde og småbryggerier, så må man tenke «the long tail». Det finnes noen sterke merkevarer med stor produksjon og salgsvolum, men det finnes så ufattelig mange flere små og ukjente produkter som blir uinteressante småfisk for de største aktørene. Tommy skal ut og hove iland den kvalitetsmessig gode delen av all denne «småfisken» … og gjerne noen av de store fiskene også.

Det foregår et veritabelt landnåm innen øl-Norge for tiden. Øl har eksplodert, og både hjemmebryggebutikker, kursvirksomhet, mikrobryggerier, bryggeripuber, gårdsbryggerier og ølutsalg planlegges rundt om. Som alltid er det vanskeligere å starte opp som nummer to, så de ulike aktørene ser seg om etter hvite flekker på ølkartet fremfor å starte i bakgården til en allerede etablert aktør. Derfor vil vi en stund fremover se at det dukker opp en-av-hver, før vi går over i en konkurransefase.

Gulating har idag ølbutikker i Larvik og på Strømmen, mens nå planlegges butikker i Bergen og Trondheim, samt ytterligere butikker i Vestfold-byene. Gulating er mye mer enn bare ølutsalg, blant annet har de bryggeripub og egne ølmerker. Pr idag får de også brygget øl utenlands, Bjorr og Jubileumspils, som brygges ved Budějovický Měštanský Pivovar i Tsjekkia – de som brygger «den andre» tsjekkiske budweiseren.

De er heller ikke fremmede for å tenke på et eget produksjonsbryggeri i Norge. – Om vi skal bygge et produksjonsbryggeri her hjemme, så ønsker vi å gjøre det skikkelig og fullskala ifra starten, ikke starte i det små og slite med å skalere det opp annethvert år, sier Tommy. På den andre siden, de har allerede et lite mikrobryggeri i tilknytning til Fossen Bryggeripub, så er man kanskje allerede halvveis i en myk overgang til et produksjonsbryggeri?

Da er det bare å ta med sovepose og legge seg utenfor døra før åpningen av ølutsalget 12. februar.