Her er ti forslag til angrepsvinkler som Helsedirektoratet og vennene deres kan spinne videre på for å tyne øl og ølkultur enda litt mer. Og ja, det er skrevet i en god porsjon ironi - som sikkert går hus forbi. Pålegg om logoglass kun for «riktig» øl. Logoene på glasset er tross alt reklame, men slikt er tillatt på serveringsutstyr. Dog er det diskutabelt om et Nøgne Ø-glass er serveringsutstyr for et Haandbryggeri-øl eller omvendt - og dermed burde det gå under reklamefo... [Les resten: Ti Taktikker]

Hva har svenske ølklassser å gjøre med Shakespeare-sitatet: To be or not to be - that is the question. Svaret på det skal vi komme tilbake til, men først må vi dykke i det svenske ølklassesystemet. Diagrammet under kan være en god illustrasjon når man skal følge klassene gjennom dette innlegget. Og merk at dette nødvendigvis er en liten forenkling. For eksempel har de operert med ulike subklasser og underdefinisjoner innen klasse III etterhvert som skatten har vært utregnet på ... [Les resten: Svenske Skatteklasser]

I ølhistoriebøker av den litt lettere sorten kommer man tidvis over påstanden om at jødene brukte humle i ølet under fangenskapet i Babylon. Dette er en påstand som skyldes en feiloversettelser og en misforståelse, og den er tilbakevist hinsides enhver tvil, men likevel dukker opp her og der. La oss her fotfølge saken.

En vanlig påstand å finne om dette på nettet er noe slikt som: It appears that hops were used in Babylon before 200 AD. Hops Latin name appears in records... [Les resten: Babels Humle]

Hvorfor har vi ikke svenske og engelske øl i butikkhyllene i Norge? Fra andre land er mangt et øl representert i polhyllene, men vi vet jo at sterkølet ble kommersielt kastrert da politikerne hestehandlet klasse III-ølet inn på Polet for å beholde polordningen.

En og annen pilsner fra Mellomeuropa kan man nok finne i butikkhyllene i dagligvarebutikkene, men det som virkelig glimrer med sitt fravær er engelsk og svensk øl.

Det engelske ølet er relativt svakt, og ligger ... [Les resten: Svensk og engelsk]

Sukk, her sitter jeg i Trondheim, mens Mat- og Ølfestivalen starter i Oslo. Da er det liten trøst at godværet for en gang skyld er nord for Dovre. ... og selv dét kommer visst til å endre seg de neste timene. Lykkelige er de som i tid og sted befinner seg slik at de i motsetning til meg faktisk kan besøke festivalen.

Men det er til gjengjeld en god anledning for å tankespinne litt rundt konseptet ølfestivaler. Her er en liten inndeling i varianter: Norsk oktoberfestival. Va... [Les resten: Oelfestival]

Igår - 16. august - eller i overimorgen - 19. august - er en av festdagene til Sankt Arnold, biskop av Metz - og blant annet en av mine forfedre. Jupp, jeg avstammer fra den gode ølhelgenen ... er det rart jeg er blitt slik? Men la meg ikke kjede leserne med alle de 42 slektsleddene tilbake fra meg til ham.

Navnet Arnold er nok en forvanskning av Arnulf, som også kan skrives Arnou eller Arnoul på fransk, og vel er det samme som Ørnulf på norsk. Han må ikke forveksles med St. ... [Les resten: St Arnold]

Da jeg dykket i regelverket for skatteklasser, slo det meg at det skjedde en subtil endring i januar 2004. Den kan ha innvirkning for øl - dog mest teoretisk.

For å skatte rusbrus høyere enn andre alkoholholdige drikker omgjorde man det som tidligere var skatteklassen for alkoholholdig drikke over 22% abv til en klasse som dekket alle brennevinsbaserte produkter over 0,7%. Med andre ord, tidligere ville rusbrus skattlegges som øl, men nå skattlegges det etter de samme takster so... [Les resten: Over22pst]

Noen tall er har en egen klang, som 1814, 3,14, 42, 666 ... og innen norsk ølverden er det magiske tallet 4,7. Det er enkelt nok å forstå: øl som er over denne styrken må selges på Polet, mens øl opp til denne styrken kan selges i vanlige butikker. Men hva er bakgrunnen for dette og hvorfor akkurat 4,7?

La oss spore det opp fra starten - og ha langmodighet med meg, for vi kommer til å ende opp på 4,7 ... selv om veien er lang og kronglete.

Etter at konsumptionsavgiften ... [Les resten: Fire Komma Sju]

Da jeg i går skrev om HMS Menestheus glemte jeg rent å skrive noen ord om øltypen de serverte der - mild - som virkelig er en øltype med en sær og til dels forvirrende, berg-og-dalbane-aktig historie. En god kilde til info om mild er Ronald Pattinsons bok «Mild!», som i praksis er sammensatt av hans blogentries.

Opprinnelig var mild en slags modifikator som ble hektet på en annen øltype, og det betød at ølet var ungt og ulagret og generelt ment å skulle drikkes ferskt. Beg... [Les resten: Mild]

Jeg fikk ikke blogget i går. Gravølet på Filter får ta skylda, for i min naivitet trodde jeg at jeg skulle få tid til å blogge et innlegg etter gravølet. Fnis. Men la meg heller nå fortelle om festlighetene i går kveld.

Denne kvelden tok Filter frem de ølene som de hadde holdt sin hånd over tidligere. Hver gang et øl gikk unna litt vel fort, så har de plukket ut et par flasker som er dyttet inn som overraskelse eller spesialøl for utvalgte gjester for en senere anledning... [Les resten: Filter Gravoel2]

Helt siden jeg leste en referanse i en ølhistoriebok om et fartøy i den britiske marinen som skulle ha vært et bryggeriskip under andre verdenskrig, har jeg vært fascinert av ideen og skipet. Og endelig har jeg satt meg ned og gravd i historien bak. De vanligste bitene med trivia rundt det er at HMS Menestheus var en britisk mineleggingsfartøy som i 1944 ble konvertert til flytende bryggeri med kapasitet på 1800 gallons pr dag og brukt under andre verdenskrig i Stillehavet. Det er kan... [Les resten: Bryggeriskipet]

Det kom ikke som noe sjokk, men det var likevel trist da Kafé Filter i går tidfestet stengingen. Det var under ølklubbens møte med gjennomgang av hele den norske mikrobryggeriverdenen. Filters siste åpningsdag er symbolsk nok fredag 13. - om tre dager.

Under Beate og Roars ledelse har Kafé Filter vokst fra å være en helt vanlig bydelspub til å bli et buzz-sted. Det var ikke slik det var planlagt, for de startet ikke egentlig med en ølinteresse - den har vokst til underveis. ... [Les resten: Filter Gravoel]

Jeg tenkte jeg skulle si noe om ikke-eksisterende øl, altså øl som er beskrevet og navngitt, men som ikke er - og aldri har vært - mulig å kjøpe på vanlig kommersiell måte. Under litt sjekking av dette emnet fant jeg at det var svært mange av dem - hvorav enkelte er legendariske øl. Derfor blir dette en posting i flere deler.

La oss starte med de første fem: Duff Beer er ølet som drikkes i tegneserien Simpsons. Personene bak tegneserien ønsker ikke å lisensiere navne... [Les resten: Duffbeer]

Ja, østers og stout går bra sammen - som hånd i hanske. Men noen har tatt skrittet helt ut, og bruker østers i bryggingen av stout. Hvor autentisk er egentlig det?

Michael Jackson har skrevet om Oyster Stout, og i henhold til ham var østers i stout noe man startet med i mellomkrigstiden. Han forteller videre at enkelte Oyster Stouts ikke engang har østers i seg, men kun er navngitt som en indikasjon til hva den står til.

Men kombinsjonen av østers og stout - eller rette... [Les resten: Oyster Stout]

Fra tid til annen snubler jeg over bryggerier som trekker frem vannet det brygges på som hovedårsak til at nettopp deres øl er så totalt overlegent alle andre øl i hele verden. Det er selvfølgelig en slags konkurransevridning, for malt, gjær og humle kan eksporteres til nært sagt hvor som helst, mens vannet i prinsippet forblir der det er. Stemmer disse vannteoriene?

Vel, vannet er viktig, eller rettere sagt saltene i det er viktige. Endel øltyper har blitt utviklet i synerg... [Les resten: Verdens Beste Vann]

Her kommer en oppskrift på hvordan blindsmake øl når de som står for blindsmakinen også skal ta del i smakingen.

Problemet oppstod på hytta i sommer da Magni og jeg skulle blindsmake Arendals pils og CB Pilsner. Ingen av oss hadde lyst til å administrere smakingen for den andre, for begge hadde lyst til å smake. Vi endte med en metodikk som var temmelig uperfekt, og vi satte oss ned for å finne en bedre.

Forutsetninger: Flaskene er så like (bortsett fra etikett) at de ... [Les resten: Blindsmaking]

Av alle hatobjekter er ølavgiftene blant de aller mest populære. De får skylda for at øl er så dyrt, men jeg er slett ikke så sikker på at den skylden er helt rett plassert.

Riktignok har vi høye alkoholavgifter i Norge, men ikke så høye at de alene forårsaker at en halvliter koster opp mot 80 kroner. For 2010 er det bare 9,02 pr halvliter som går som alkoholavgift til Staten. Emballasjeavgift er ikke relevant her om det er øl fra et tappeanlegg. Regner man med MVA på al... [Les resten: Avgiftene]

Trivia: Når brygges Nøgne Ø Sunturnbrew? Svar: på vintersolverv og sommersolverv. Enkelt og greitt, men det er langt mer som kunne sies om akkurat dette - og da tenker jeg ikke på at sommersolverv faller på min fødselsdag slik at ølet har en spesiell plass i min mage.

Nøgne Ø forteller selv litt av historikken om solvervsdagen - det er dagen da sola snur, og de impliserer at sola snur på himmelen og går fra vest mot øst på akkurat disse dagene. Det er selvfølgelig astro... [Les resten: Sunturnbrew]

Jeg fant en referanse dypt begravet i 100-års jubileumsboka til Schous bryggeri, til at de i 1910 hadde forsøkt å starte brygging av noe de kalte jernøl. Dette var etter et tysk patent som kombinerte øl med jerntilskudd og var rettet mot anemiske og svake personer.

Ifølge jubileumsboka strandet det hele på apotekerlovgivingen, som vissnok krevde at alt som minner om kosttilskudd og medisiner må distribueres gjennom apotekene - og til apotekenes prissetting. Dette var før alko... [Les resten: Eisenbier]

En kommentar tidligere gikk på å få en liste over alle norske bryggerier, og det sammenfaller mye med et foredrag i den lokale ølklubben jeg i et anfall av overmot meldte meg frivillig til: nettopp å presentere en bredde-oversikt over norske mikrobryggerier på halvannen time.

Her kommer notatene mine over bryggerier, og det er sikkert mange som er uenig i inndelingen i grupper, og det er sikkert bryggerier som mangler på lista.

Makrobryggerier (inklusive separate produ... [Les resten: MikroNorge]

Matfestivalen leverte igjen en interessant tredagers med mye god mat fra rundt om i Trøndelag. Jeg vet ikke om festivalen er blitt mindre eller større, men det virker som det var flere boder før. Selv påstår de det var 100.000 besøkende der i år, mot 80.000 i fjor. Det må høyst sannsynligvis være inflaterte tall, for det betyr i snitt nesten 5000 nye besøkende pr time (eller rundt 90 nye besøkende hvert minutt, eller en busslast hvert halvminutt med nye besøkende) over de 21 ti... [Les resten: Matfestivalen 2012]

Resultatene fra Trøndersk mesterskap i håndverksbrygging ble offentliggjort i dag. Det var Inderøy og Klostergården som knivet om tronen, etterfulgt av Ølve på Egge som fikk to øl inn blant de tre beste i de fire kategoriene. Fulle resultatlister finnes på oimat.no.

Full disclosure: jeg satt i jurien, så jeg skal ikke kommentere bedømmingen eller ølene her, men bare gå rett på å gratulerer vinnerne.

Det var totalt 32 øl i år, som var langt flere enn i fjor, selv ... [Les resten: Trondersk Mesterskap 2010]

Her er en idé for pubverter som vil ha ha utvalg og kvalitet blant norske mikrobryggeriøl.

Ta med en varebil og dra på tur til bryggeriene. Kjøp 2-3 kasser av hvert øl. Det er sålangt jeg kan forstå lovlig (IANAL), det er enkelt, det er billig, det er morsomt (for sjåføren), det er informativt, og det bygger relasjoner mellom pub og bryggeriene. Som pubvert får du med deg de gode historiene som pubgjestene liker å høre.

Dessuten har de alltid noe på lager som er 'ne... [Les resten: Pubinnkjop]

Innen klassisk musikk finnes begrepene autentisk fremføring og tidligmusikk, der målet er å fremføre musikkverket så likt som mulig slik det var ment å skulle fremføres i sin samtid, da det var nytt.

I analogien fra musikkfremføring til brygging, hva er autentisk brygging av tidligøl? Det er så mange bryggerier som presenterer sine brygg som autentiske, mens det stort sett bare er noen få parametre som egentlig kan tilbakeføres som autentiske. Det er mange øl som litt for... [Les resten: Tidligbrygging]