Her er en idé som Gustav Foseid og jeg snublet over mens vi satt på hytteverandaen og smakte på øl i sene kveldstimer. Jeg ser ingen ulemper med den, annet enn at jeg er usikker på om det økonomiske i det svarer seg - men pytt sann.

Brewpuber har typisk 5-7 øl, og en egen brygger i deltidsstilling. Få hobbybryggere har råd eller mulighet til å ta spranget over i en delstids bryggerstilling, men mange ville vel være interessert i å gjestebrygge for en brewpub. Mulighetene f... [Les resten: Pubbryggeri]

Du vet det egentlig, selv om du kanskje ikke har tenkt bevisst over det: øl er ferskvare. Ved hjelp av ulike tricks som masse humle, høy alkoholprosent, pasteurisering, filtrering og annet kan ølet leve lenger, men øl er og blir en ferskvare. Joda, øl har vanligvis godt av litt modning, men etter en topp går det uvegerlig nedover - eller i det minste i uforutsigbare og variable retninger.

Javel, og hva så? Konsekvensen er at de pubene vi ølentusiaster aller mest skyr, på én ... [Les resten: Ferskvare]

Batch #51 (gang før siste) med hjemmebrygg var et stjørdalsøl - eller maltøl, som er den lokale navnet - laget med ren, ekte stjørdalsmalt. Det ble av tidsmessige og bryggetekniske grunner ikke helt bra. Jeg sitter her og funderer på hva jeg skal gjøre med det.

En mulighet er å tappe det på flaske og se om det modnes til noe bedre, men modning av øl er vanligvis bare en blekning av defekter. Det er sjelden et dårlig øl blir ypperlig av modning. Et godt øl kan bli ypperlig... [Les resten: Batch51]

I Katine i Uganda brygger de et øl som de kaller ajon. Bryggeprosessen er relativt lik med mange andre lokale øl i Afrika, selv om navnene kan variere endel.

Produksjonen starter ofte med at noen spleiser på materialene, og deretter deler ølet. Selve drikkingen skjer med sugerør fra en felles krukke eller kalabash: hver enkelt har sitt eget lange sugerør som de henter ølet opp fra midt i krukka, slik at de unngår både bunnfallet og det som flyter på toppen. Dette bildet p... [Les resten: Ajon]

Hva kommer vi til å se i de neste årene fremover i øl-verdenen? La meg ta alle forbehold når jeg spår, men her er et dusin trender jeg tror vi kommer til å se stige i synlighet i årene fremover. Kanskje er noen av dem mer uttrykk for mine forhåpninger enn for reelle markedstrender. Jeg skal komme tilbake til de enkelte trendene i posting utover sommeren, men her er de samlet i kortform: Røykøl. La meg ikke gå i dybden, for dette har jeg gnålet på lenge. Røykøl er en av de ... [Les resten: TolvTrender]

Jeg brukte for en tid tilbake noe tid på å lete litt etter nye mikrobryggerier, men skulket å faktisk lage en blogartikkel. Her kommer en backlog-utgave av det store søket etter nye mikrobryggerier. La meg først ta med de som jeg riktignok ikke har nevnt tidligere, men som formodes granske kjent og hoppe over alle de som tidligere er nevnt i tidligere lister fra nyttår 2006/07 og nyttår 2007/08: Qdulla i Snåsa skal visstnok snart tappe på flaske Klostergården Håndbrygg på Taut... [Les resten: NyeBryggerier2010]

Fusion er in, også i ølverdenen. Ikke bare skaper man ekstremøl ved være hard på utmålingen av smakssterke ingredienser, man kan også skape nye smakskombinasjoner ved å blande ulike bryggestiler ... eller man blander en bryggestil med noe helt annet.

Hva blir en fusion mellom stjørdalsk røykøl og en belgisk lambic? Vel, for 4-5 år siden fikk vi via svigers en 5-liters dunk med stjørdalsøl. Vi drakk opp rundt 3/4 av den i løpet av den jula, men da den etterhvert begynte ... [Les resten: Stjoerdalslambic]

Man skal ikke lese veldig lenge blant skriftene til verdens amatørølhistorikere før man snubler over påstanden, gjerne i en variant som: «Før år X, var alt øl mørkt, tåkete og røykfullt». Tidspunktet X varierer, og kan være så sent som 1840, eller så tidlig som rundt reformasjonen.

Det irriterer meg av flere grunner, og jeg har en mistanke om hva som ligger bak denne opplagte feilformuleringen.

Men la oss starte med å dokumentere hvorfor det er feil.

Øl ... [Les resten: GamleOEl]

De store forundrer meg - bryggerier, distributører og detaljister. Tidvis virker det som mange av dem famler i mørket. Det er ikke bryggekompetansen jeg sikter til, for selv om man kan mene mangt og mye om øltypene de brygger, så har de den tekniske kompetansen i orden. Jeg sikter til marketing.

Litt for ofte gir marketing inntrykk av å skyte på blink med avsagd hagle - hva de mangler i presisjon, tar de igjen i rått pådrag. Hvorfor introdusere kun ett enkelt, nytt øl? Hvorf... [Les resten: Clueless]

På engelsk - spesielt amerikansk engelsk - brukes «suds» som et uformelt navn på øl, men hvor er opprinnelsen til dette? På engelsk er suds et gammelt ord, men det refererer til såpevann og tidligere til sølevann, og et mellomtrinn kan være vaskevann eller skittent vann. Aller først, denne betydningen av det engelske ordet er trolig beslektet med norsk «besudle», som egentlig er tysk, og i bakhodet mitt svever «sudrer» som jeg tror er grisefôr av matrester. Men, hva har så d... [Les resten: Suds]

For et par uker siden var tre bryggerier på besøk i Trondheim. Først kom Kinn bryggeri på en mandag, og dernest Haandbryggeriet og BrewDog sammen på tirsdagen etter. Det var tankevekkende å høre tre bryggerifilosofier så tett sammen, og jeg gjorde meg noen tanker om hvordan disse bryggeriene er forskjellige, og hvordan de representerer tre ulike trender i mikrobryggeriverdenen.

Kinn synes å være «Det perfeksjonistiske bryggeriet» - bryggeriet med gode øltyper, hverken kje... [Les resten: TreBryggerier]

I dag kunne Adresseavisen gledsstrålende bringe oss nyheten om at Trondheim var blitt en attraksjon rikere: Den gode nabo hadde kjøpt inn intet mindre enn hundre flasker av verdens dyreste øl, Calsbergs Jacobsen Vintage III til 2010,- pr 370ml flaske ... 2010 danske kroner. Nyheten var passende nok plassert i økonomibilaget i papiravisa.

Det er i sannhet et eksklusivt øl, for når Den gode nabo har kjøpt disse flaskene, er det visst slik at det ikke blir innført flere flasker t... [Les resten: verdensdyreste]

Gratulerer med dagen - eller noe slikt. Det var i Ingolstadt i Bayern 23. april 1516 at den bayerske renhetsloven ble signert. La meg tippe at om de holdt festtaler etter lovsigneringene på den tiden, så var det neppe renhetsloven de så for seg at de skulle bli husket et halvt årtusen senere. Den er nærmest en attpåklatt dyttet inn mot slutten av en lovtekst om prisregulering av øl. Ikke var den spesielt nyskapende heller, for man hadde i flere hundre år forsøkt å stagge bryggerne... [Les resten: RHL2010]

I helga hadde vi vår årlige referansesmaking, der vi sammen med noen venner i besittelse av gode smaksløker gikk igjennom endel av ølene våre for å bestemme oss for hva vi skal sende inn til NM i hjemmebrygging. Nå skal jeg ikke snakke om våre konkurransebidrag, men det er en god foranledning til å lufte min frustrasjon over øltypesystemer - noe jeg i det stille ofte banner og sverter over.

Ok, først en kort quiz: Hvorfor er ikke løping valgfri lengde en olympisk gren? Sva... [Les resten: oeltyper og slikt]

Her sitter jeg med en skål store, kube-skårne ostebiter av ekte, nesten-krystallisert nederlandsk oud gouda, dippet i en sennepsblend av like deler ilter, fransk dijon, et grovt-søtt, svorsk industriprodukt og en dansk, krydret julesennep ... og til alt dette: en egenhjemmebrygget engelsk IPA. Ok, jeg kunne ha valgt en øl med litt mer malt, men akkurat nå er det meste egentlig helt greitt.

Generelt sett går kraftige og gode oster veldig godt til øl. Av en eller annen grunn har ... [Les resten: ipa og ost]

Forrige helg hadde Kafe Filter et arrangement der de hadde leiet inn en professjonell kokk som laget tapasretter med øl som en ingrediens i mange av rettene. Det var et utsøkt måltid, og et annet høydepunkt var at Dr. Bekken spilte.

Øl bør brukes i moderate mengder i mat, for det er lett at det kan sette for sterk smak. Her som i så mange andre sammenhenger er moderasjon det beste. Jeg har selv flere ganger brukt for mye øl i for eksempel en saus, og ende opp med noe som er n... [Les resten: matpaafilter]

Jeg pleier å ha et ambivalent forhold til give-aways, for på den ene siden er det jo hyggelig å få noe gratis, mens på den andre siden er lett å føle at det forventes at man skal yte noe igjen, og dermed blir det en litt beklemt erfaring.

Jeg har stort sett gått utenom problemet ved å ikke blogge om ting jeg får, men ingen regel uten unntak. Og her er ett av unntakene: Gustav Jørgensens bok «Verdens klassiske øltyper». Det er faktisk noe så sjeldent som en meget god og ... [Les resten: klassiske oeltyper]

Alle maser, du må blogge, men det er ikke så lett å få tidd til det når man også skal notere, gå på puber og mikrobryggerier, og ikke minst komme seg frem i trafikken her borte. Så la meg heller gi kortversjonen, så kommer det en mer utførlig versjon etterhvert. Se på det som en trailer.

Harrisburg: Lancaster brewing lå for langt borte, men Tröegs Brewing var i gangavstand og en topp opplevelse. Det har et ypperlig besøkssenter. Beste nye opplevelse ble deres Hop Back ... [Les resten: blogge blogge]

GPS'en kjente ikke hotelladressen, noe som sjelden er et godt tegn. Etter mye leting på Google fant jeg ut at Route 38 egentlig var det samme som Kaighns Ave, men bare på avenyens østre side. Den dumme GPS'en glemte å spørre meg: Vil du til 525 vest på Kaighns, i det som er en ghetto der man ønsker å låse bilen mens man kjører igjennom og der mer enn halvparten av husene har blitt revet, men ingen har funnet det regningssvarende å bygge noe nytt, eller vil du til 525 øst, der ho... [Les resten: philadelphia]

Lørdag er bryggeribesøksdag i USA. Ikke alle, men mange bryggerier har sine omvisninger kun på lørdager, og følgelig er det viktig for meg å bruke de to tilgjengelige lørdagene best mulig. På den første ville jeg besøke Flying Dog. De holder til i Frederick, nordvest i Maryland, en liten innlandsby i en kyststat. Og det merkes. Som arendalitt kan jeg forholde meg til det ganske godt, for knapt noe sted i Norge er det samme like tydelig: én stripe kyst og én klump innland; hell s... [Les resten: flying dog]

De øvrige ølene jeg smakte på du Claw var ders Misfit Amber Ale, som var en middels tørr, klar, dyp nøttebrun, fruktinngytende øl med tydelig men ikke ekstrem bitterhet og humlearoma. Den var oppgitt til 5% og 23 IBU, og begge disse verdiene er litt i nedre sjikt for en slik øl. 23 IBU er jo egentlig temmelig lite, og en amber - spesielt en US amber - skal jo ikke være gnien med humla. At den hadde litt mer mørk malt enn hva som er typisk var ikke en ulempe, og gav en fin dyp smak... [Les resten: duclaw2]

Neste mikrobryggeri ut var du Claw Brewing, som ligger i middagsavstand fra konferansehotellet. Det er et stort, åpent og lyst lokale, smakfullt innredet i praktisk og moderende stil i et relativt nytt bygg. Her er det ikke plassert ut gamle relikvier og generiske pubeffekter. Stilen er mer børstet stål enn brunt treverk.

Ølnavnene deres er gjennomgående holdt i en goth-ish stil, og det samme gjelder fonter og øvrig design rundt ølet. Dette frontkolliderer med restaurantstilen,... [Les resten: duclaw1]

Gårsdagens middag ble inntatt på brewpuben Brewer's Art, men det er å overdrive å si at ølet og stedet var inntagende. Det ligger et stykke mot nord i forhold til det historiske sentrum av Baltimore, ta «handlegata» Charles' Street 4-5 kvartaler forbi Washingtonmonumentet på Mount Vernon, oppkalt etter Washingtons plantasje, og du er der.

Puben ligger litt anonymt i en gammel leiegård, og layouten gir tsjekkiske vibber, med flere rom i forvirrende stilarter liggende innover i... [Les resten: brewers art]

I en pause i går var besøkte Dag og jeg Max's on Broadway. Det er en pub i Baltimore ved Fells Point, litt øst for det mest turistifiserte området i Inner Harbor. Vi trasket fra luksushotellene i Little Italy gjennom et østkantområde der byutviklerne ennå ikke hadde rukket å skure bort alle tegnene på gammel fatteslighet og de siste års depresjoner. Egentlig så det ut som om vi var på vei ut i ingenting.

I mange byer er det slik at like forretninger klumper seg sammen i ... [Les resten: maxs on broadway]