Det står en-og-førti øl...

For et par uker siden var tre bryggerier på besøk i Trondheim. Først kom Kinn bryggeri på en mandag, og dernest Haandbryggeriet og BrewDog sammen på tirsdagen etter. Det var tankevekkende å høre tre bryggerifilosofier så tett sammen, og jeg gjorde meg noen tanker om hvordan disse bryggeriene er forskjellige, og hvordan de representerer tre ulike trender i mikrobryggeriverdenen.

Kinn synes å være «Det perfeksjonistiske bryggeriet» - bryggeriet med gode øltyper, hverken kje

I dag kunne Adresseavisen gledsstrålende bringe oss nyheten om at Trondheim var blitt en attraksjon rikere: Den gode nabo hadde kjøpt inn intet mindre enn hundre flasker av verdens dyreste øl, Calsbergs Jacobsen Vintage III til 2010,- pr 370ml flaske ... 2010 danske kroner. Nyheten var passende nok plassert i økonomibilaget i papiravisa.

Det er i sannhet et eksklusivt øl, for når Den gode nabo har kjøpt disse flaskene, er det visst slik at det ikke blir innført flere flasker t

Gratulerer med dagen - eller noe slikt. Det var i Ingolstadt i Bayern 23. april 1516 at den bayerske renhetsloven ble signert. La meg tippe at om de holdt festtaler etter lovsigneringene på den tiden, så var det neppe renhetsloven de så for seg at de skulle bli husket et halvt årtusen senere. Den er nærmest en attpåklatt dyttet inn mot slutten av en lovtekst om prisregulering av øl. Ikke var den spesielt nyskapende heller, for man hadde i flere hundre år forsøkt å stagge bryggerne

I helga hadde vi vår årlige referansesmaking, der vi sammen med noen venner i besittelse av gode smaksløker gikk igjennom endel av ølene våre for å bestemme oss for hva vi skal sende inn til NM i hjemmebrygging. Nå skal jeg ikke snakke om våre konkurransebidrag, men det er en god foranledning til å lufte min frustrasjon over øltypesystemer - noe jeg i det stille ofte banner og sverter over.

Ok, først en kort quiz: Hvorfor er ikke løping valgfri lengde en olympisk gren? Sva

Her sitter jeg med en skål store, kube-skårne ostebiter av ekte, nesten-krystallisert nederlandsk oud gouda, dippet i en sennepsblend av like deler ilter, fransk dijon, et grovt-søtt, svorsk industriprodukt og en dansk, krydret julesennep ... og til alt dette: en egenhjemmebrygget engelsk IPA. Ok, jeg kunne ha valgt en øl med litt mer malt, men akkurat nå er det meste egentlig helt greitt.

Generelt sett går kraftige og gode oster veldig godt til øl. Av en eller annen grunn har

Forrige helg hadde Kafe Filter et arrangement der de hadde leiet inn en professjonell kokk som laget tapasretter med øl som en ingrediens i mange av rettene. Det var et utsøkt måltid, og et annet høydepunkt var at Dr. Bekken spilte.

Øl bør brukes i moderate mengder i mat, for det er lett at det kan sette for sterk smak. Her som i så mange andre sammenhenger er moderasjon det beste. Jeg har selv flere ganger brukt for mye øl i for eksempel en saus, og ende opp med noe som er n

Jeg pleier å ha et ambivalent forhold til give-aways, for på den ene siden er det jo hyggelig å få noe gratis, mens på den andre siden er lett å føle at det forventes at man skal yte noe igjen, og dermed blir det en litt beklemt erfaring.

Jeg har stort sett gått utenom problemet ved å ikke blogge om ting jeg får, men ingen regel uten unntak. Og her er ett av unntakene: Gustav Jørgensens bok «Verdens klassiske øltyper». Det er faktisk noe så sjeldent som en meget god og

Alle maser, du må blogge, men det er ikke så lett å få tidd til det når man også skal notere, gå på puber og mikrobryggerier, og ikke minst komme seg frem i trafikken her borte. Så la meg heller gi kortversjonen, så kommer det en mer utførlig versjon etterhvert. Se på det som en trailer.

Harrisburg: Lancaster brewing lå for langt borte, men Tröegs Brewing var i gangavstand og en topp opplevelse. Det har et ypperlig besøkssenter. Beste nye opplevelse ble deres Hop Back

GPS'en kjente ikke hotelladressen, noe som sjelden er et godt tegn. Etter mye leting på Google fant jeg ut at Route 38 egentlig var det samme som Kaighns Ave, men bare på avenyens østre side. Den dumme GPS'en glemte å spørre meg: Vil du til 525 vest på Kaighns, i det som er en ghetto der man ønsker å låse bilen mens man kjører igjennom og der mer enn halvparten av husene har blitt revet, men ingen har funnet det regningssvarende å bygge noe nytt, eller vil du til 525 øst, der ho

Lørdag er bryggeribesøksdag i USA. Ikke alle, men mange bryggerier har sine omvisninger kun på lørdager, og følgelig er det viktig for meg å bruke de to tilgjengelige lørdagene best mulig. På den første ville jeg besøke Flying Dog. De holder til i Frederick, nordvest i Maryland, en liten innlandsby i en kyststat. Og det merkes. Som arendalitt kan jeg forholde meg til det ganske godt, for knapt noe sted i Norge er det samme like tydelig: én stripe kyst og én klump innland; hell s

De øvrige ølene jeg smakte på du Claw var ders Misfit Amber Ale, som var en middels tørr, klar, dyp nøttebrun, fruktinngytende øl med tydelig men ikke ekstrem bitterhet og humlearoma. Den var oppgitt til 5% og 23 IBU, og begge disse verdiene er litt i nedre sjikt for en slik øl. 23 IBU er jo egentlig temmelig lite, og en amber - spesielt en US amber - skal jo ikke være gnien med humla. At den hadde litt mer mørk malt enn hva som er typisk var ikke en ulempe, og gav en fin dyp smak

Neste mikrobryggeri ut var du Claw Brewing, som ligger i middagsavstand fra konferansehotellet. Det er et stort, åpent og lyst lokale, smakfullt innredet i praktisk og moderende stil i et relativt nytt bygg. Her er det ikke plassert ut gamle relikvier og generiske pubeffekter. Stilen er mer børstet stål enn brunt treverk.

Ølnavnene deres er gjennomgående holdt i en goth-ish stil, og det samme gjelder fonter og øvrig design rundt ølet. Dette frontkolliderer med restaurantstilen,

Gårsdagens middag ble inntatt på brewpuben Brewer's Art, men det er å overdrive å si at ølet og stedet var inntagende. Det ligger et stykke mot nord i forhold til det historiske sentrum av Baltimore, ta «handlegata» Charles' Street 4-5 kvartaler forbi Washingtonmonumentet på Mount Vernon, oppkalt etter Washingtons plantasje, og du er der.

Puben ligger litt anonymt i en gammel leiegård, og layouten gir tsjekkiske vibber, med flere rom i forvirrende stilarter liggende innover i

I en pause i går var besøkte Dag og jeg Max's on Broadway. Det er en pub i Baltimore ved Fells Point, litt øst for det mest turistifiserte området i Inner Harbor. Vi trasket fra luksushotellene i Little Italy gjennom et østkantområde der byutviklerne ennå ikke hadde rukket å skure bort alle tegnene på gammel fatteslighet og de siste års depresjoner. Egentlig så det ut som om vi var på vei ut i ingenting.

I mange byer er det slik at like forretninger klumper seg sammen i

Ordet «Union» har en tvetydig klang på norsk. Fra første klasse på barneskolen har vi lært å mislike både unionen med Danmark og unionen med Sverige. Mangt er sagt om dem annetsteds, så det holder vel kanskje å konstatere at vi er blitt servert minst 150 år med drittprat om unioner - kanskje så mye at det kan ha tippet folkeavstemninger.

Men «Union» er også navnet på et gammelt industrikonsern som blant annet hadde papirfabrikk i Skien. Det var en hjørnestensbedrift,

Noe slikt skal salig Tordenskiold har utbrutt i sin sedvanlige blanding av hatsk og voldelig utålmodighet. Hadde han levd i dag og vært ølentusiast ... og kommet fra Arendal, så hadde han kanskje gitt bryggeriledelsen dette verbale glatte lag.

Det er nå fire måneder siden bryggeriet ble selvstendig. Jeg var selv oppom den aller første dagen for å se den nye logoen, men da var det fremdeles en Ringnes-logo der kombinert med det anonyme skiltet som sa «Arendals bryggeri» i en

At Filter er nedleggings- og salgstruet (sukk!), har mentalt tvunget meg til å filosofere over hvorfor akkurat den puben gir meg så mange flere varme vibber. Joda, de har et bra utvalg, men det er noe mer enn det.

Det som har slått meg, er hvor mange norske puber som er upersonlige festlokaler for en anonym bøling fremmede. De er digre, de har en gjennomstrømning av personale som bare overgås av gjestenes egen gjennomstrømning. De er underlagt storskalamantraet «bigger is bett

Jeg har holdt tilbake med å skrive om Små Vesen, mest fordi jeg ikke har visst hvor dette ender. Men la meg nå endelig komme til saken. Jeg håper ikke jeg irriterer og fornærmer unødig mye, men det ligger liksom i kortene at dette kan bli litt syrlig.

Da Små Vesen kom var det med en viss fynd og klem som lovet tradisjon og det særnorske. Akkurat der ble jeg skuffet, for det ble med dette bryggeriet som med endel andre: det særnorske begrenset seg til etikettdesign og navneval

Vi har sett så ofte hvordan mikrobryggeriene de siste årene har «gått amok» når de har laget sine versjoner: I forhold til det som ellers er tilgjengelig, så er IPA'en deres bitrere, stouten mørkere, barley-wine'en sterkere, osv.

Men det er fremdeles ett område der mikrobryggeriene som har grodd frem de siste årene er pislete i forhold til tradisjonsbrygging og etablerte bryggerier: bruk av røykmalt. I Norge tradisjonsbrygges det i Stjørdal og i Sverige på Gotland. I Tysk

Bokas undertittel er «A History of Beer in Ancient Europe», og forfatteren er førstamanuensis i Klassisk (formodentlig språk) ved det kanadiske University of Windsor. Det burde borge for en kvalitet som ikke alltid er fremtredende når ølforfattere får skrivekløe.

Innenfor sitt spesialområde, klassisk gresk og latin, innfrir han betingelsesløst. Mange har forsøkt å gjengi hva romere og grekere har uttalt om øl, men aldri før har jeg tidligere funnet noen som har gitt en

Jeg ramlet innom Fru Pedersen like før ferien, det er butikken i Trondheim som selger gårdsmat fra Midt-Norge og Jämtland. Vi ble stående og diskutere gårdsprodusert øl fra Midt-Norge, et produkt som Fru Pedersen ennå ikke har, og diskusjonen kom inn på ost til øl, for ost har de. Dermed endte jeg opp med Oviken Blenda, Oviken Bovidura, Orkladal Tilsiter. I tillegg hadde vi allerede en Oud Amsterdam og en Parmeggiano-Regiano hjemme. Øl og sennep hadde vi også ...

Vi startet

Noen tilfeldigheter og endel planlegging gjorde at vi i år kunne besøke ølfestivalen «Øl og mat 09» i Oslo.

La oss ta det positive først. Ett av de fire store teltene serverte en ølmeny på omkring 60 ulike typer fra to barer, uten overlapp i menyen, og det ble tilsammen rundt 120 forskjellige øl. Ingen var vel blant det aller vanligste, og endel av hva de solgte var tildels meget sjeldne fugler. Et annet høydepunkt var folkene som planla å starte pub i Oslo med spesialimp

Her i Stiftsstaden finnes mange vannhull og gode vannhull, men ikke alle av de mange er også gode, og da tenker jeg først og fremst på tilstrekkelig bredde i utvalg når jeg tenker kvalitet.

Et for meg nytt sted er Kafe Filter, der ølklubben var så heldige å ha foredrag med Kjetil Jikiun i forrige uke. Bakgrunnen var at ølklubben ønsket å ha et møte om «ekstrem-øl» med Kjetil til høsten. Men så viste det seg at han skulle til Trondheim i allerede starten av juni for å

Trondhjem Mikrobryggeri avstedkommer sjelden de store ord. Ikke det at det er noe galt med ølet, men det er litt kjedelig og forutsigbart. To av de bryggerne jeg respekterer mest i Norge har - uavhengig av hverandre - sagt det helt likt. «Det er ingen feil på dette ølet», etter en litt diplomatisk pause. Det er greitt, det er godt, det er bedre enn det meste, det er verd å smake på .... men ... det er også litt kjedelig. De har en pale, en IPA og en amber som tidvis nesten kan forve