Philadelphia er et øl-mekka

GPS'en kjente ikke hotelladressen, noe som sjelden er et godt tegn. Etter mye leting på Google fant jeg ut at Route 38 egentlig var det samme som Kaighns Ave, men bare på avenyens østre side. Den dumme GPS'en glemte å spørre meg: Vil du til 525 vest på Kaighns, i det som er en ghetto der man ønsker å låse bilen mens man kjører igjennom og der mer enn halvparten av husene har blitt revet, men ingen har funnet det regningssvarende å bygge noe nytt, eller vil du til 525 øst, der hotellene ligger som perler på en snor. Jaja, så har jeg sett den delen av byen også, samt at jeg har en høne å plukke med leiebilselskapet.

Jeg skal spole raskt forover til jeg ankom Philadelphia sentrum, denne gang fornuftig nok i drosje. Klas Boivie og jeg hadde avtalt å møtes for å ta noen lokale øl. Så der stod vi og viftet med utskrifter fra RateBeers og andres øl-guideer til Philadelphia, mens vi forsøkte å finne noe passende. Denne byen flyter over av gode ølsteder, men samtidig er det en diger by, så «alt det beste» lå langt borte - som i «to mil den veien».

Valget falt på sentralt plasserte Eulogy Belgian Tavern, og selv om belgisk øl var deres spesialitet, skulle vi vel finne noe mens vi lette videre i papirene. Puben er ikke stor, men har flere hundre øl, hovedsaklig europeiske, og spesielt belgiske. Jeg fant både Nøgne Ø og Haandbryggeriet i deres imponerende utvalg, og de hadde til og med stilt ut et tomt rør av Nøgne Ø Dark Horizon 2ed - surrealistisk nok med et amerikansk flagg oppbevart inni røret.

Middagen de serverte der var guddommelig, en slags boeuf a la biére, om noe slikt finnes. På lokalsk het den shortribs, selv om det ikke var ben i den, bare herlig, supermørt kjøtt.

Og ølet da? Vel, for å være ærlig, så ble det mer diskusjon med Klas enn notater om ølene vi smakte. Det blir gjerne slikt i godt selskap, og i ettertid flyter de ulike ølene sammen i hukommelsen til en eneste vidunderlig øl-punsj. Men la meg ta med lista over hva vi var igjennom:

Ommegang Abbey Ale
Weyerbacher Old Heathen
Victory Hop Devil
Victory Storm King
Tröegs Troegenator
Weyerbacher Double Simcoe
Brooklyn Manhattan Project
Weyerbacher Merry Monks
Boaks Monster Mash
Great Lakes Edmund Fitzgerald Porter
Great Lakes Commodore Perry IPA
Dominion Oak Barrel Stout
Smuttynose Rubust Porter

Det var enda godt at vi delte og smakte på hverandres, for om jeg skulle gjennom en slik mengde alene, hadde jeg neppe satt her og skrevet dette nå. I stedet for å detaljbeskrive hver enkelt, la meg heller forsøke å gi et totalinntrykk. Tidligere har jeg stort sett vært på brewpubs, og ølet der har vært variabelt, gjennomgående greitt, men ikke alltid helt typisk for hva slags øltype de har påstått det var. Bryggeriene som er nevnt over er i større grad de store kvalitetsmikrobryggeriene, og jeg synes å merke et kvalitetshopp mellom dem og brewpubene. Jeg fant ikke noe der som var dårlig, selv om enkelte var litt for kraftig og smaksrikt i forhold til øltype. Nå må det sies at vår vennlige og kunnskapsrike kelner frarådet oss et par ølvalg, fordi han mente akkurat de ølene var veldig dårlige. Og i tillegg har nok puben allerede valgt ut de gode ølene til menyen sin. For en pubeier med god smak kan velge og vrake og fintune sin ølmeny, mens en mikrobrygger med manglende håndlag må forsøke å være kreativ på etiketten og håpe at skiten forsvinner på natulig vis.

Eulogy kan på det sterkeste anbefales, den hadde godt utvalg, var hyggelig, hadde dyktige servitører, så i et gammelt strøk med mange små resturanter og puber - der man finner mye annet spennende. Selvfølgelig finnes det mange andre steder i Philadelphia, og jeg skryter ikke av Eulogy til forkleinelse for dem, for jeg har ikke besøkt noen av de andre. Vi kom oss nemlig aldri videre til en neste pub etter Eulogy. Selv om de hadde primærfokus på europeisk øl, så hadde de mer enn nok amerikanske øl til at vi kunne gasse oss der hele kvelden.