Det var Kolbjørn som penset meg inn på det: Smurfeøl. Ja, de små, blå, evig irriterende figurene som Geir Børresen landeplaget oss med for tre tiår siden. De hadde nemlig et øl som selvfølgelig het smurfeøl.

Smurfene kom opprinnelig fra Belgia, og la oss hoppe over puns om belgisk blå, og gå rett på det naturlige i at de som belgiere måtte ha et øl. Det er ikke et hvilket som helst øl, det har masse bær, honning og masse annet rart - akkurat som et normalt belgisk øl... [Les resten: Smurfeeoel]

I forrige uke var jeg på et seminar om maltøl på Hegra i Stjørdal. Det var prosjektet Søke gammelt, skape nytt som arrangerte det. Dette prosjektet skal forøvrig snart avsluttes, så dette var vel en av de siste samlingene. Tema for dagen var først et besøk hos Morten Granås som var den første som fikk salgsbevilling for stjørdalsk maltøl, og deretter var det foredrag ved Roger Løe, tidligere brygger på Trondhjem mikrobryggeri, nå ansatt hos E.C. Dahls, og nyutdannet bryggmes... [Les resten: Maltolseminar]

Her sitter jeg med en Bavarian Weissen batch 30 fra Haandbryggeriet - fire år over datomerkingen. Det er kanskje ikke mye tyske toner over den, snarer mer belgiske toner. Her er det tydelig brettanomyses, og den minner om en flamsk gammelt lagret øl, eller kanskje også med noen engelske toner fra en old ale. Godt var det, for den hadde beholdt endel fylde og maltsmak til tross for den åpenbare infeksjonen. Det er ikke alle øl som eldes med slik verdighet.

Hvis de er i stand til ... [Les resten: Bavarian]

Her er noen flere nye bryggerier som er i ulike grader av å være i ferd med å startes. Sundbytunet på Jessheim er en gård med ambisjoner om å brygge tradisjonsøl etter lokale gårdsøl. De ønsker også ha et eget destilleri, og dermed må de ha en statlig lisens, men jeg vet ærlig talt ikke om deres ølproduksjon er ment for en ren kommunal lisens (dvs uten at det tappes for slag annetsteds). De har i alle fall Espen Smith som samarbeidspartner, og det burde borge for kvalitet.... [Les resten: bryggerier mai11]

Våren er på vei, og med den kommer de sikre vårtegnene som returnerende trekkfugler og frykt for bryggerinedleggelser. Nok en gang er det Dahls det fokuseres på.

Tradisjonelt synes det som om bryggerier nedlegges i løpet av våren og forsommeren, og helst rundt månedsskiftet mai-juni. En lyn-fra-klar-himmel-nedleggelse i starten av juni gjør det nærmest umulig for andre å hastestarte et nytt bryggeri som kan ri på kombinasjonen av utepilssesongen og den forutsigbare lok... [Les resten: Dahls Igjen]

Med julen godt på avstand er det på tide å fundere på nagende tanke som årvisst vender tilbake. Hvorfor er industrijuleøl tilsynelatende så vanskelig å brygge? Hvert år opplever vi rushet av juleøl fra industribryggeriene, og hvert år er kvaliteten varierende for å si det litt mildt. Rett nok er det mye godt juleøl som brygges, men det er sannelig også mye rart, endel ubalansert og tidvis noe direkte defekt juleøl. Hvorfor? Strengt tatt vet jeg ikke, men jeg lar ikke dét for... [Les resten: Juleol vanskelig]

Hvorfor smaker alkoholfritt øl så tamt? Tross alt er det ikke mye alkohol i en helt grei britisk øl på ned mot 4,0%, og selv D. Carnegie Porter på 3,5% er helt grei-nok. Man merker ikke akkurat alkoholen i disse, så burde de ikke smake det samme dersom alkoholen ikke var der?

La oss se på hvilke alternativer som finnes for å lage et alkoholfritt eller svært alkoholsvakt øl? Generelt er det fire måter: la være å gjære, gjære et svært svakt øl, gjære på en måte som ... [Les resten: Alkoholfritt]

En hyppig latterliggjort person i ølhistorien er erkebiskop Dunstan av Canterbury (909-988). Vanligvis går historien noe slikt som at han for å bekjempe drukkenskapen beordret at det skulle settes «pegs» i drikkekarene. Det var en tidlig forløper for plimsollermerket, bare at det skulle være en peg for hver slurk. Dermed skulle ingen drikke mer enn sin tilmålte, standardisert slurk, og problemene med drukkenskap skulle være løst.

Nå er vanligvis ikke ølhistorikere vennlig ... [Les resten: ToThePeg]

Dagens tema er er vrakøl - ikke vrakede øl, men øl som er gjenskapt fra ølflasker ifra skipsvrak der man har berget gjæren. Såvidt jeg vet finnes det bare to slike som har endt opp som øl man har kunnet kjøpe i butikken.

I England finnes et øl som kalles Elgoods Flag Porter 1825 Original, og som bruker gjær fra et skip som sank i en engelske kanal i 1825. I dette skipet var det flasker med porter, og det var mulig å gjenopplive gjæren og brygge på den. Historien er fortal... [Les resten: Vrakol]

Trondheim har fått et nytt pol, eller rettere sagt, det gamle polet i Munkegata har flyttet til nye lokaler i Søndre gate, og har dermed fått ny innredning - med flunkede nye skråstilte hyller. De nye hyllene er endog enda mer skråstilte enn de gamle som jeg har skrevet om tidligere. Nå er ølflaskene nesten helt liggende.

Hvilke øl har de så plassert i disse hyllene? Er det i det minste øl uten bunnfall? Nei. Det er flere weissbier og noen håndverksbrygg fra Nøgne Ø, Midt... [Les resten: Skraahyller 2011]

Jeg skrev tidligere om Grans bryggeri som måtte slå ut opp mot 300.000 bokser med VM-øl, fordi boksene inneholdt ulovlig reklame. Da skrev jeg også at i brevjournalen til Helsedirektoratet lå det en brevveksling med Ringnes som virket som det var foranledningen til denne avgjørelsen.

Jeg har nå bedt om - og fått - innsyn i disse dokumentene, og kan bekrefte at det var Ringnes som sparket igang saken som endte med at en av deres konkurrenter måtte helle ut innpå 150.000 lite... [Les resten: Ringnes Grans]

Jeg alluderte til at kanskje Ringnes hadde tipset Helsedirektoratet om utesteder med litt vel forseggjorte ølmenyer, der det blant annet kunne være bilder og beskrivelser. Dette var urettferdig overfor Ringnes, for akkurat i denne saken er nok Ringnes ikke bølle eller angiver, for det som synes å ha skjedd er det motsatte. Basert på dokumenter jeg fikk innsyn i fra Helsedirektoratet så synes det følgende å ha skjedd: Ringnes har laget en brosjyre med beskrivelse og bilder av øl... [Les resten: Laaven]

Adressa kan melde at Grans bryggeri må destruere opp mot 300.000 bokser med sitt nye VM-øl. Årsaken er at Helsedirektoratet har erklært at det er ulovlig reklame på boksene. Der står nemlig setningen «Grans VM-øl er et sprekt pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning». Jeg formoder at det ikke er navnet VM-øl som er problemet. Det kan heller ikke være betegnelsen «sprekt pilsnerøl» for diskusjonen om et spesifikt øl er sprekt eller ikke vil degenerere til en ordbokskrig. De... [Les resten: Grans reklame]

Det korte svaret er «egentlig ikke». Det lange svaret følger under.

Porter er et ølnavn som synes å oppstå på første halvdel av 1700-tallet i London, og den eksakte forhistorien er myteomspunnet og trolig tapt i historiens tåke. Trolig er det en modifisering eller videreføring av en slags brown ale som på ett eller annet tidspunkt har fått navnet porter, og som derifra har mutert videre til de porterne vi idag kjenner.

Uansett opphav, porter ble en meget populær øl... [Les resten: Er Porteren Irsk]

Jeg fruster når jeg er ute og kjøper ost, og jeg håper ikke vi kommer dit i ølverdenen. Men la meg ta ostene først. Problemet ligger i grensesnittet mellom navngivning og typeangivelse. Det er en trend innen blant annet osteverdenen at ostenes type skal opphavsstedsbeskyttes, liksom viner. Ønsker et ysteri å lage en gouda eller en emmentaler? Tja, det sitter kanskje noen i Gouda eller Emmental og har synspunkter på akkurat dét.

For enhver produsent er varemerket viktig. Intet... [Les resten: Oster]

Tirsdag kveld var jeg på et foredrag i Trondheim sopp- og nyttevekstforening der temaet var stjørdalsøl. Foredragsholder var professor i zoologi, Arne Moksnes. Han er selv stjørdalsølbrygger, og han fortalte om sine erfaringer med bryggingen. Her er mitt referat fra møtet - vel, et slags referat, for jeg har fyllt på med litt ekstra informasjon her og der - men forsøkt å markere det tydelig.

Første del av foredraget var om ølhistorie og siste del var om drikkekultur, og jeg... [Les resten: Moksnes foredrag]

Hvordan har utviklingen vært for norske alkoholavgifter på øl? Rutinerte lesere kan allerede nå forutsi at dette kan bli et langt og tørt innlegg. Jaja, det får så bli.

Men før vi går løs på grafen for ølavgifter fra 1913 og frem til idag, trenger vi å se kortfattet på skattlegging av øl før dette. Før 1858 var det ikke særlig avgift på øl. Men fra det året ble det lagt skatt på malt, slik man indirekte betalte avgift på alkoholen som man laget fra malten. De... [Les resten: Skattenivaa]

«Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til.» Det får stå som dommen over ikke bare den ambisiøst navngitte «Gastro pub og spiseri» på Torp lufthavn, men også for så mange av dens pretensiøse slektninger. Førsteinntrykket er tungt og mørkt pubinventar bestilt fra England. Hvordan vet jeg så sikkert at det var engelsk inventar? Tja, bøkene og effektene som lå tilfeldig limt og skrudd fast på hyllene var alle engelske. Sportsbildene som skulle understøtte pubens image som sport... [Les resten: Jeg vil jeg vil]

En pub er ikke - eller rettere sagt burde ikke være - som en slags dyrehage der man kan oppleve litt fra alle verdenshjørner på et par timers rundtur. Om man virkelig ønsker å oppleve dyrene, er dyrehagen en blek avskygning fra å oppleve dem i deres rette element. Joda, det er kanskje bedre å ha sett en tiger i bur enn aldri å ha sett en tiger ... men er det egentlig noen god erstatning?

Med øl er det noe av det samme, utvalgspubens eksemplarer av en US Pale Ale eller en tjek... [Les resten: Turisme]

Porterens opphav er innhyllet i myter og annen historisk tåke. Og i mangel av at noen snubler over en god, historisk, skreven kilde, er det mulig man aldri vil bringe full klarhet i saken. Dette gjelder også navnet «porter». Her finnes det flere teorier, og la oss se nærmere på dem. Såvidt jeg vet bare to troverdige og samtidige kilder. De er:

Obediah Poundage som skriver 4. nov 1760: The labouring people, porters etc. experienced its wholesomeness and utility, they assumed to ... [Les resten: Navnet Porter]

For noen uker siden holdt jeg et foredrag om porter for Det gode øls klubb. I den forbindelse snublet jeg over mange referanser og trivia som jeg tenkte å krydre bloggen med. Dagens tema er en porterbryggerhelt ved navn Nathaniel Chivers. Skjønt helt, det er slett ikke sikkert at alle hans samtidige ville være enige.

Vi har bare flekkvise og skisseaktige informasjonsbiter om ham, men nok til å danne oss noen inntrykk, og til tross for at han ikke er berømt, så har han hatt bety... [Les resten: Nathaniel Chivers]

Long time, no blogging ... Vel, ambisjonene har vært der hele tiden, men jeg er hjemmeværende far for Ada Marie for noen måneder, og jeg hadde kanskje overvurdert hva jeg fikk tid til utover bleieskift og fôring og trilling og slikt. Nåja, jeg skal aldri si noe stygt om alenemødre igjen.

Men tilbake til øl. Idag kastet Andrew Iversen - over et par ferske juleøl fra Trondhjem mikrobryggeri - frem en tanke jeg må tygge litt på før jeg tør å slutte meg til. Men la meg likeve... [Les resten: Kinin]

Når jeg først har dykket ned i St. Arnold av Metz, så kan jeg like gjerne liste kortfattet alle de andre Arnold-helgnene, så man lettere kan differensiere mellom de ekte øl-arnoldene og de andre arnoldene. St. Arnoul d'Yvelines, død ca. 534, festdag 18. juli. Apostel til frankerne som led martyrdøden i Yvelines-skogen (Aquiline) mellom Paris og Chartres. Han har en høy status i Frankrike, og deler ikke bare navn, men også festdag i den katolske martyrologien med St. Arnold av Me... [Les resten: Andre Arnolduser]

Vørterølet er et ofte oversett øl - ja, mange vil hevde at det ikke egentlig er et øl, men kanskje jeg kan gå nærmere inn på det ved en annen anledning. Det lille som er fortalt om denne drikkens opprinnelse er stort sett det som står å lese i Schous 100-års jubileumsbok. Jeg kan ikke forstå annet enn at det har vært hyppig kopiert, for jeg finner lite informasjon som ikke står der. La meg derfor her gripe fatt i litt informasjon som kommer fra andre kilder og forsøke å tilf... [Les resten: Vorterol Patent]