Jeg skal bli øldommer!

Vel, kanskje i hvert fall - dersom jeg består eksamen i februar. Norbrygg har kommet igang med øldommerutdanningen, og første runde gikk nesten parallelt med tett på 60 personer i Oslo og Trondheim tilsammen.

Jeg deltok på kurset i Trondheim 29. oktober i år. Temaene var grovt regnet konkurransekunnskap, øltypekunnskap, smakeprosessen og hvordan gi tilbakemelding i dommerprotokollen.

Dessverre er det en splitt i øltyper i Norge akkurat nå, siden Norbryggs dommerkomité legger opp til et nytt type-system som er kompatibelt med det danske, mens dommerkurset bruker det gamle, norske systemet. Strengt tatt er ikke forskjellene så enorme, for det gamle norske systemet ble arvet fra svenskene, som egentlig hadde kopiert det fra BJCP-2004 eller BJCP-1999. Danskene har tatt utgangspunkt i BJCP-2008. I praksis er det noen justerte grenser og slikt fra BJCPs oppdatering, samt at det er noen ekstra lag med skandinavisk ferniss utenpå og noen amerikanismer som er plukket bort, dels for å tilpasse det til lokale forhold (f.eks i valg av eksempel-øl) og dels for å ettermontere endringer som allerede er - eller burde vært - gjort «upstream».

Jeg har tidligere dømt på noen konkurranser, så konkurransekunnskap og protokollføring var mer eller mindre kjent stoff. Det mest spennende på kurset var smakingen på defekt øl, der man hadde doktorert tre øl med henholdsvis DMS, diacetyl og oksydering. Det er lett mene at man smaker mais eller smør i et øl, men det er noe annet å faktisk ha smakt det i en solid dose så man lettere senere kan identifisere det og selvsikkert stå ved diagnosen.

Det andre som var svært givende var prøvesmakingen underveis, for det gir alltid ydmykhet å bomme gjentatte ganger i prøvesmaking. Det er dessverre slik at man oftest ser etiketten når man smaker, og man skal være ekstremt objektiv for ikke å la det påvirke hva man «kjenner» av smaker. Ofte kan det være at man egentlig bare har forventninger til skal være der utfra hva etiketten eksplisitt eller implisitt sier. Har du noensinne smakt på et øl, og en ved bordet sier noe slikt som «her er det tydelig jordbær-fruktighet, gitt»? Merker du selv jordbær når etterpå kjenner etter? Selv om det med jordbærene var noe som fyren fant på, er det ikke usannsynlig at du synes du kjenner smaken - ved at du lurer deg selv og smaksløkene dine. Det samme skjer når du heller en øl du skal smake på, for etiketten gir deg mange smaksmessige ledetråder som det er vanskelig eller umulig å mentalt stenge helt ute. Når man så blindsmaker er det lett å trå feil mellom øltyper som historisk og typemessig ligger langt fra hverandre, men som i smak nesten kan overlappe litt. Jeg har dykket så dypt i doble IPA-er og imperial stout-er at jeg har etterlatt altfor mange pinlig smaksmessige hvite flekker blant de lysere og lettere øltypene.

Magni elsker å utsette meg for blindsmaking, og hun er en fryktet villeder når jeg skal forsøke å gjette hva det er hun har servert meg. Det blir nok flere slike hjemlige smakinger utover, tror jeg. Dessuten kunne jeg tenke meg til å dra igang noen «smaks-studiesirkler» sammen med andre som pugger på øldommereksamen - men mer om det i en senere posting.

Jeg kommer sannsynligvis til å blogge litt mer om øl-smaking som en del av mine egne eksamensforberedelser. Det blir ikke så mye konkret smaking av spesifikke øl, for det synes jeg er litt kjedelig lesestoff. Derimot kunne jeg tenke meg til å blogge mer om smaking som aktivitet og om øltypedefinisjoner.