four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Øl bør oppleves naturlig

En pub er ikke - eller rettere sagt burde ikke være - som en slags dyrehage der man kan oppleve litt fra alle verdenshjørner på et par timers rundtur. Om man virkelig ønsker å oppleve dyrene, er dyrehagen en blek avskygning fra å oppleve dem i deres rette element. Joda, det er kanskje bedre å ha sett en tiger i bur enn aldri å ha sett en tiger ... men er det egentlig noen god erstatning?

Med øl er det noe av det samme, utvalgspubens eksemplarer av en US Pale Ale eller en tjekkisk pilsner kan nok være autentiske nok, men opplevelsen kan likevel være en blek avskygning av å oppleve dem i deres rette element. Dels skyldes det at ølene som sendes oss oftest er enda litt mer pasturisert og filtrert og innpakket enn det man kan få lokalt. Men delvis skyldes det også at man ikke drikker ølet i sin rette kontekst og omgivelse.

Det mulig at det har noe med forventningene å gjøre, men ølet smaker tilsynelatende best på sin egen hjemmebane, og det er ikke nødvendigvis det samme som drikkerens hjemmebane. Det kan være mange andre grunner til det. Øl kan ta skade av transport. Dessuten er det gjerne mindre gjennomstrømning av et spesielt øl på en bar i Langtvekkistan, så flaskene risikerer å bli hyllevarmere. Motsatt: øl som er ferskt er godt, både fordi det har reist kort og fordi det ikke får lov til å ligge lenge. Øl er tross alt ferskvare. Dessuten er det større sjanse for at noen i nærmiljøet skriker opp om ølet blir dårlig, og skriker opp til noen som faktisk kan gjøre noe med saken. Motsatt: langt fra sitt hjemsted selges mye ødelagt øl med en forsikring fra bartenderen om at «Det skal smake sånn, helt sant». Slikt går ikke på ølets fødested.

Et selvopplevd eksempel: jeg synes en 90 minutes IPA smakte ufattelig mye bedre i brewpuben på Rehoboth Beach enn jeg har smakt den eller andre IPA-er noe annet sted. I ettertid har jeg fått vite at Dogfishhead visstnok brygger parallelt både på bryggeriet og på brewpuben - så det er er muligens ikke samme øl. Uansett var det best på brewpuben. Jeg ser ikke bort fra at forventningene mine spilte inn, men opplevelsen var i det minste ypperlig.

Og kanskje er det nettopp slik at en reise gir bredere mulighet i tid og rom for å bygge forventninger enn ølnerdens sedvanlige chatroulette med flaskeetikettene på den lokale utvalgspuben.

Jeg tror - i hvert fall håper jeg - at konsekvensen er at vi får mer ølturisme. Jeg sier ikke dermed at lønningspilsen er verdiløs om den ikke inntas i Plzen. Men de virkelig store smaksopplevelsene vil kanskje først få når vi reiser til ølet i stedet for å få det levert.