Tenk deg at du er hjemmebrygger med et Corneliusfat som du skal
servere. Det holder 20°C, men det skulle ha vært 10°C. Hvordan
kjøler du ned dette ølet raskt og effektivt?
Det er essensielt tre strategier, kjøle innenfra, kjøle ned via
overflaten, eller kjøle ned ølet etterhvert som det tappes.
Den første strategien er trolig mest effektiv, men har også størst
potensiale for infeksjon. Varmekapasitet til øl er sammenlignbart med
vann, som er 4,2J/g/C. I praksis t...
[Les resten: CorneyCool1]
Mandag 11. januar 2016 22:49 – 1182 ord.
Jeg har en drøm om å gå pilgrimsleden … fra Trondheim til det
vidunderlige Jämtlands bryggeri i Pilegrimstad sydøst for
Östersund. Og for hvert år blir det flere mikrobryggerier langs leden,
og enda litt mer attraktivt.
Hvorfor Pilgrimstad? Vel, der ligger Jämtlands bryggeri, et herlig
bryggeri med ypperlig øl. De spilte en viktig og magisk rolle for meg
i min egen øloppvåkning, de var blant de aller første mikrobryggeriene
i Sverige og ett av de tidligste jeg smakte. ...
[Les resten: Pilegrimsferd]
Torsdag 07. januar 2016 00:42 – 2246 ord.
Topphøsting eller bunnhøsting? For den jevne øldrikkeren kan
spørsmålet virke meningsløst, men for kommersielle bryggere er det et
viktig teknisk spørsmål. Men det legger også rammebetingelser for
bryggingen som vil gi seg utslag i smak.
Økonomisk nødvendighet tvinger kommersielle bryggerier til å høste
gjær for å bruke i fremtidig batcher. Dessuten eliminerer det mye
logistikk, og gir ferskere gjær, eller i hvert fall gjær der du har
mer kontroll over historikken....
[Les resten: Topcropping]
Tirsdag 05. januar 2016 23:35 – 1192 ord.
Øl er et gammelt produkt. Det er lett for oss som knapt husker
murer-flaskene å forstå hvordan ølomsetningen foregikk for 50 eller 75
år siden. Her er noen bilder som gir et inntrykk av det.
Kolonialhandler Alf Helgerud med
bryggeribil fra Frydenlund utenfor butikkenKilde: DigitaltMuseum,
id=OB.R09847c, CC BY-SA Her er noen herlige
øyeblikksbilder levering av øl fra Frydenlunds bryggeri til en
kolonialhandel i Sandvika. Datoen er august 1959. Forretningen er Alf
Helgeruds k...
[Les resten: Oellevering]
Mandag 04. januar 2016 23:14 – 921 ord.
For en tid tilbake sammenliknet jeg norsk ølbransje med en
mellomting mellom Texas og Klondyke. Det var kanskje en og annen
mikrobrygger som følte Klondyke som feil sammenlikning. Men det er
egentlig en god sammenlikning.
Det er kanskje noen som tolker «et klondyke» som et bilde på at
alle raskt blir søkkrike med liten innsats. Det er langt fra
sannheten. Det handler i stedet om et rush om å være først ute, om
masse innsats og mye strev. I Klondyke og gullrushet i Alaska ...
[Les resten: Klondyke]
Mandag 04. januar 2016 00:27 – 733 ord.
Jeg gjengav forleden et kapittel om humledyrking fra Martinus
Nissens' bok om jordbruk. Denne boka har også et kapittel med ymse råd
og tips til gårdshusholdningen. Mellom råd om anledning av praktiske
ulvefeller og jordbærblader som ersatz-te, er det også noen råd om øl
og brygging.
Jeg tror ikke denne boka ligger online noe sted, så referansene til
øl og ølbrygging er for interessante til at de ikke er nåbare via
søkemotorer. La meg derfor liste dem transkribert, med ...
[Les resten: Nissen om oel]
Søndag 03. januar 2016 00:19 – 1460 ord.
Matlaging er som en pingvinrakett, øl er som pil-og-bue. Neida,
bloggen skal ikke skli ut i tåkete og ugjennomtrengelige filosofiske
betraktninger, men det er faktisk en liten sannhet i dette. Ha bare
litt tålmodighet med meg.
De fleste bryggere har en formening om hvordan ølet de brygger
kommer til å smake. Denne smaksmessige visjonen er nedfelt i
oppskriften, med varierende suksess. De kan nok smake på brygget
underveis, men noenlunde fasit på smaken får de ikke før
hoved...
[Les resten: Matlaging og oel]
Fredag 01. januar 2016 23:16 – 679 ord.
Det er den tiden av året … nyttår. Det er tiden for bolde spådommer
om fremtiden. Treffer man med skudd i mørket, kan man bli
geniforklart. Men det er mer sannsynlig at man avslører egen
cluelessness.
Vel, vel, det mest interessante er ikke selve spådommene, men
vurderingene som ligger bak.
Vi ser de første avviklingene. Det er ikke sikkert at
det blir som konkurser. Det er mer sannsynlig med styrt avvikling,
eller en mellomting mellom nedskalering og dvale. Dersom det...
[Les resten: Spaadommer2016]
Torsdag 31. desember 2015 23:33 – 1392 ord.
Jeg har vært i Gemini og NRK Trøndelag i forbindelse med
juleølsesongen. For de som måtte ønske å høre meg snakke mer om
juleøl, er det en mulighet – sånn rent bort sett fra de fleste sikkert
begynner å bli lei av juleøl nå.
Lille julaften kom et lite minifordrag jeg holdt for Gemini,
tidsskriftet for NTNU og Sintef. Dere finner
det som podcast her.
Det medførte at Gemini-folkene meldte meg inn til en slot som heter
Forskerprat på NRK Trøndelag, der det var et...
[Les resten: To Opptredener]
Torsdag 31. desember 2015 08:49 – 91 ord.
Dersom man setter for mye trykk på en tank, kan den «eksplodere»,
eller egentlig revne. Men det er mindre kjent at også det motsatte kan
skje, at en tank imploderer dersom det blir tilstrekkelig undertrykk
på den. Det er nesten en like spektakulær prosess, og det skjer fra
tid til annen i bryggerier.
En tank av rustfritt stål kan tåle en del overtrykk, kort og godt
fordi stålet er temmelig lite tøyelig, dvs at de kan ikke strekkes noe
særlig i lengderetningen. Derimot er ...
[Les resten: Tank Implosjon]
Tirsdag 29. desember 2015 22:46 – 621 ord.
Helt tilbake til midten av 1400-tallet finnes det pålegg om at
bøndene måtte dyrke humle i Norge. Hvor avansert denne humledyrkingen
var på 1700-tallet, kan vi få et inntrykk av å lese lærebøker fra
landbruket. Her er en tekst fra 1776.
Jeg har tidligere gjengitt bøker eller bokkapitler om humledyrking
i Norge: Oluf Næve og
Wiinholt, se også se også her. Her kommer en
gjengivelse av en tredje, utgitt 1776 i Trondheim, av Martinus Nissen.
Han var grunnlegger av Adresseavi...
[Les resten: Nissen om humle]
Mandag 28. desember 2015 21:55 – 1779 ord.
Norsk øleksport foregikk på egne engangsflasker på 60-tallet. På denne
tiden hadde Norge en diger handelsflåte, og en god del av øleksporten
gikk til skipsagenter som solgte ølet tilbake til norske
skipsmannskap. Her er historien om en slik flaske og musen som den
rommet.
En god kollega av meg fortalte en artig historie fra slutten av
60-tallet. Han var i Marinen og tjenestegjorde på ubåt. Av en eller
annen grunn hadde de i Tyskland fått tak i endel flasker med øl fra
Rin...
[Les resten: RingnesMusen]
Søndag 27. desember 2015 22:33 – 403 ord.
Hva skiller øl og vin? Jeg tenker ikke på at det ene er druer og
det andre korn, men på noe mer fundamentalt. Øl er mattilberedning,
mens vinlegging er matpreservering. Forskjellen kan nok høres teknisk
ut, men den er viktig for å forstå hvorfor vin og øl er så
forskjellige i status, forbruk og industristruktur.
Vel, det er selvfølgelig en spissformulering, men det er en kjerne
av sannhet i den. Begge er gjærede, alkoholiske drikker, basert sukker
fra hver sin kilde, dvs ...
[Les resten: OelErMat]
Lørdag 26. desember 2015 22:02 – 863 ord.
Det er 24. desember og siste luke i jakten på julølet, og vi kan
forsøke å konkludere. Fant vi juleølets kilde?
Vel, ja og nei. Etterhvert som vi gravde oss lengre bakover, ble
sporet mer utydelig, og det ble vanskeligere å si noe håndfast. Hva vi
kan si, er at juleølet for tusen år siden må ha hatt et litt annet
bruksområde i forhold til juleølet idag. Sannsynligvis var det også
helt annerledes rent teknisk – men dét er vanskelig å dokumentere
dokumentere konkret, ...
[Les resten: JJ24 Konklusjon]
Torsdag 24. desember 2015 00:18 – 597 ord.
Når vi ser på de gamle ritualene og hvem man signet ølet til,
tegner det seg et bilde av at juleølet må ha sitt opphav som en
rituell offergave i en fruktbarhetskult.
Vi startet på en reise for å finne juleølets opphav, og vi begynner
å nærme oss kilden. Vi så i forrige
luke at juleølet var et viktig kultisk element i før-kristen
gudedyrking i Norge. Vi må ikke mistolke det som at ølet utelukkende
var en del av gudedyrkingen, for ølet var nok til mat og fest
også. M...
[Les resten: JJ23 Fruktbarhet]
Onsdag 23. desember 2015 06:15 – 1258 ord.
Hvordan drakk man juleølet i forbindelse med julen før den ble
kristen? Det vet man egentlig ikke så veldig mye om, og det er ikke
alltid lett å skille dokumenterte fakta fra educated guesswork og fra
vill gjetting.
Det er lett å tenke seg at kravet om at juleølet skulle signes til
Jesus og jomfru Maria skyldes at de tok plassen i en lignende signing
av ølet til før-kristne guder. Kristenbolken som kom inn i lovene
hadde en rekke bestemmelser for å sikre at folk levde som g...
[Les resten: JJ22 Norroent]
Tirsdag 22. desember 2015 06:15 – 1049 ord.
Juleølet synes å komme tidligere og tidligere i forhold til
jula. Det er nok tilfelle, og har sine grunner som ikke bare er
øltekniske. Men heller ikke jula har hatt en uforandrerlig tidfesting
om man ser på det i langt nok perspektiv.
Som jeg viste i innlegget for merkedager
for brygging av juleølet har det tradisjonelt vært slik at
juleølet skulle brygges på Annadagen, dvs 9. desember. Det skulle være
oppskoke på Thomasmesse, dvs 21. desember. Da skulle man tappe
juleøl...
[Les resten: JJ21 Timing]
Mandag 21. desember 2015 23:22 – 1165 ord.
Hva sier de gamle norrøne lovtekstene om å brygge øl til jul og
andre høytider? Faktisk forbausende lite i forhold til hvor ofte det
er sitert. Og det er rom for tolkninger.
Vi hører hyppig om hvordan Gultingsloven og Frostatingsloven påbød
alle bønder å brygge øl til jul. Om ikke annet er det et hyppig trivia
som trekkes frem for å beklage seg over hvor undertrykket
kulturdrikken øl er blitt i dagens samfunn.
Men hvor reelt var dette forbudet, sånn egentlig? Om v...
[Les resten: JJ20 Frostating]
Søndag 20. desember 2015 23:39 – 898 ord.
Hvordan drakk man juleølet i middelalderen? Ordet «gilde» betyr idag
mest en overdådig fest, men i den katolske middelalderen var det mer
navnet på organisasjonene som organiserte festene. Knapt noen gang har
Norge vært så gjennomregulert som i middelalderen, også
drikkekulturen.
Olav Kyrre opprettet det første kjente gildet i Norge, Miklagildet i
Trondheim. Det må ha vært mellom 1066 og 1093. Drikkekulturen i Norge
begynner å skifte mens vikingetiden dabbet av etter sla...
[Les resten: JJ19 Gilder]
Lørdag 19. desember 2015 00:44 – 993 ord.
Underlig nok var man forbausende samstemte rundt om i Norge med
hensyn når juleølet skulle brygges, smakes, drikkes og oppdrikkes. Og
dagene er avmerket på primstaven.
I gamle dager brukte norske gårder primstaven som kalender. På den
var det merket av dager med spesiell betydning. Samfunnet var
tradisjonsbundet, og det var best å gjøre ting på gamle-måten.
Primstaven fortalte ikke bare om det religiøse festdagene som
skulle overholdes, det var også en arbeidskalend...
[Les resten: JJ18 Merkedager]
Fredag 18. desember 2015 00:15 – 558 ord.
Det ville være å underslå fakta å late som juleøl bare ble drukket
i anstendige og rolige former. Her skal vi se på noen av de
festlighetene som ble begått under påvirkning av juleølet.
Følger vi juleølet bakover til 1600- og 1700-tallet, kommer vi raskt
i kontakt med de såkalte julestuene. Det er en tradisjon med langt eldre
røtter, og som ikke døde helt ut før etter krigen. Som alle
tradisjoner som varer så lenge, finnes den i ulike variasjoner over
tiden.
Ge...
[Les resten: JJ17 Julestuer]
Onsdag 16. desember 2015 23:46 – 579 ord.
Når vi forsøker å se bakenfor 1800-tallet kommer vi inn i mer urent
farvann. Jo lengre bakover vi ser, jo dårligere blir generelt
kildematerialet. Før vi kikker videre, er det nyttig å se på noen
problemstillinger rundt dette.
Det er noe underlig med tradisjoner. Vi oppfatter dem som gamle og
uforanderlige. Men virkeligheten er ofte annerledes. De eneste
tradisjonene som ikke forandrer seg er de som er dyttet i monter på et
museum. Hver ny generasjon kommer til med ideer og ...
[Les resten: TradEkstrapol]
Onsdag 16. desember 2015 00:24 – 1238 ord.
Vi har sett hvordan det vi oppfatter som juleøl idag er
industribryggerienes alternativ til juleølet i en eldre tradisjon som
hadde sine røtter i gammeldags brygging, og som i praksis stammet fra
gårdsbrygging. Idag skal vi se litt på hvordan og hvorfor noen av
disse tradisjonene med gårdsbrygging overlevde, mens de fleste døde ut.
Industribryggeriene som kommer på 1800-tallet tar stort sett sin
inspirasjon fra tysk storskalabrygging med undergjær og lagering. De
represente...
[Les resten: JJ15 TradOel]
Mandag 14. desember 2015 23:24 – 1249 ord.
Når vi har kommet inn på juleøltradisjonene før dagens juleøltype
ble etablert, så trenger vi å se litt på tomtebrygg eller
sirupsøl. Det er en tradisjon som strekker seg langt bakover på
1800-tallet, og som nok kan være vel så inspirert av gamle
juleøltradisjoner som bryggerienes juleøl.
Tomtebrygg i Norge er som regel krydret med humle, sukret og
tilsatt gjær så den skal få kullsyre. På mange måter er det en
leskedrikk som tipper litt mot brus, men den kan godt ...
[Les resten: JJ14 Tomtebrygg]
Mandag 14. desember 2015 06:15 – 1240 ord.