Austmann og Hansa = sant

Kveldens store nyhet i øl-Norge er at Hansa-Borg kjøper seg inn med 50 prosent i Austmann Bryggeri. De har tidligere kjøpt litt over 50 prosent av Nøgne Ø, samt at de har sitt eget mikrobryggeri i Bergen. Dermed posisjonerer de seg solid i mikrobryggerimarkedet.

For en ukes tid siden holdt jeg foredrag for det lokale Tekna Seniorforum om bryggeriutviklingen i Trøndelag de siste 200 årene. Avslutningsvis skisserte jeg fremtiden, og stipulerte at det bare var Austmann og E. C. Dahls som posisjonerte seg som «major actors» i Trøndelag i en 10-15 års aspekt fremover. Og jeg spådde at fremtiden ville kjennetegnes av aliansebygging.

... men ikke i mine villeste fantasier hadde jeg tippet at Hansa en uke senere skulle kjøpe opp halvparten av Austmann i noe som nettopp virker som en slik alliansebygging. Dette kan bli malen for mange små og middels store bryggerier: deleid og «tied» til én av noen få store bryggerialianser, med deling av ulike ressurser og støttefunksjoner.

Hva betyr dette for Austmann og for øl-Trøndelag?

Hansa kjøper seg ikke inn bare for å plassere pengene et sted eller for å være snille. Det synes innlysende at det ligger en avtale på bordet – eller fremdeles forhandles om detaljene. Jeg vil tippe – og dette er ren tipping fra min side! – at noen momenter som vi kommer til å se avklart er:

• Distribusjon. Austmann har distribuert via Beer Entusiast. Hansa har sin egen distribusjon, og vi så hvordan for eksempel Nøgne Ø nasjonalt ramlet ut av Rema-1000-butikkene da Hansa ramlet ut. Jeg vil forvente at et slikt strategisk kjøp omfatter at Hansas distribusjon overtar distribueringen av Austmann, samtidig som Austmann slipper å tenke på distribusjon.

Nå tror jeg ikke Austmann har måttet tenke så veldig mye på distribusjonen, siden de har brukt Beer Entusiast – kometen av en øldistributør som plukket opp mange av de mest spennende bryggeriene. Men saken er mer omfattende enn hvem som kjører bilene med 4,7%-ølet til hvilken dagligvarekjede. Austmanns turboklatring på den norske øl-himmelen har hatt Polet som propell. I en periode vant de nesten det som var å vinne av tendere på Polet. De gjorde ikke det bare fordi de brygger godt øl, for en nødvendig betingelse var at Beer Entusiast besatt prosesskompetanse på hvordan klare å vinne tendere på Polet. Et skifte av distributør kan komme til å gi seg utslag i hvor stor prosentandel av polhyllene som Austmann tar i fremtiden. Det kan igjen bety mer for bryggeriet enn distribusjonen til dagligvarekjedene.

• Produksjonsøkning. Austmann trenger sårt et større bryggverk, kort og godt fordi de kan selge mer øl enn de bekvemt klarer å produsere. Et bryggeri er en diger prosessbedrift, og produksjonen er begrenset av enkelte ledd som vanskelig lar seg skalere opp utover en viss grense. Meskekar og bryggkjele er kanskje de viktigste, men også gjæringstanker og annet dikterer begrensninger på batchstørrelse og antall batcher som kan brygges per dag. Det nytter ikke å kjøpe en dobbelt så stor bryggekjele, for da må du ha dobbelt så stor mesketank og dobbelt så stor varmtvannstank og dobbelt så store gjæringstanker og ... du ser tegningen? Når et bryggeri når sin maksimalgrense, så bytter du hele sulamitten med noe som helst er minst fire ganger så stort (og mye dyrere enn du har råd til).

I artikkelen i Adressa er Midtgaard i Hansa sitert på at det nye bryggeriet skal realiseres i 2017. Men vi er i et marked som ligger på rundt 5% mikrobryggeriøl. Midtgaard mener det skal opp til 15%, selv om den vanlige verdien for tenk-på-et-tall-for-fremtiden for mikrobryggeriøl er 10%, fordi det er markedsandelen i USA. Mindre viktig enn hva det ender på, er at det øker med 50-100% pr år. Endestasjonen er litt uvesentlig, men toget går nå i denne stund.

Dersom Austmann skal være begrenset av produksjonskapasiteten på et lite 1000-liters bryggverk, betyr det at de stiller med handicap på startstreken i det virkelige kappløpet: hvem blir de 4-6 fremste mikrobryggeriene i Norge i 2020. Om ikke Austmann kan fylle butikkhyllene med Austmann-øl, er det andre bryggerier som har noe som kan fylle plassen.

Her kan kanskje Hansa hjelpe. Nøgne Ø begynte å produsere enkelte av øltypene sine ved Christiansands bryggeri, og det har vel markedsmessig fungert bra. Det frigjorde kapasitet i Grimstad og tillot dem å øke produksjonen uten å kjøpe nytt bryggverk. Kan denne modellen være mulig også for Austmann – i det minste i den kritiske fasen der mikrobryggerimarkedet øker mer enn Austmann kan øke produksjonen?

Dersom svaret er ja, ligger det i kortene at det ikke blir med åpen gjæring dersom noen av Austmanns butikkøl produseres i Fredrikstad eller i Bergen. Bokstapping og tvangskarbonering lå allerede i kjømda for Austmann, men gjæring i åpne kar med tophøsting av gjær har vært en teknologisk kjerneverdi for bryggeriet.

Det sentrale spørsmålet blir hvor raskt man kommer i mål med det nye bryggeriet. Og dessuten: dersom det viser seg at man flytter litt produksjon til et annet bryggeri, hva om det fungerer så bra at man kan eliminere planene for et utvidet bryggeri? Tross alt, det er få ting som er så permanente som en midlertidig løsning som ser ut til å fungere.

Uansett drar kampen om mikrobryggeri-Norge seg til. I Trondheim blir det Hansa-Borg og Austmann på den ene siden, og et E. C. Dahls eid av Ringnes og Brooklyn på den andre siden. Vi har sett omrisset av nye E. C. Dahls, men ikke hva Austmann versjon 2 blir. Forhåpentlig faller det endel brikker på plass i løpet av kort tid, men jeg tror vi må vente 18-24 måneder før vi kan oppsummere fasiten.

Og samtidig må man begynne å spørre seg om hvem som er neste bryggeri som går inn i strategiske allianser. Av de sju store mikrobryggeriene er det igjen fem allianseløse: Håndbryggeriet, Kinn, Lervig, 7 Fjell og Ægir.

Oppdatert: 2016-02-02 09:42 – For å tydeliggjøre at det ikke er alt ølet Nøgne Ø brygger ved Christiansands Bryggeri, bare enkelte øltyper.