Et bryggeri som på det aller nærmeste har gått i glemmeboka er
Studenten Joh. Albrecht Brygghus i Oslo, senere omdøpt til Studenten
Bryggeri. Vi snakker om et av de tidligste bryggeriene i den moderne
mikrobryggeribølgen i Norge. Hva var dette bryggeriet og hvorfor
forsvant det?
Studenten Joh. Albrecht Brygghus holdt til i Groschgården, på hjørnet av Karl Johan og Universitetsgata
Foto: Eric Lumsden, flickr, opphavrett CC BY-ND
Bryggeriet lå i serveringsstedet
...
[Les resten: JohAlbrecht]
Søndag 02. April 2017 00:23 – 1377 ord.
Fremtidens øl-Norge er ikke bryggeri-drevet, det er
distributør-drevet. Logistikk er ekstremt viktig innen brygging. Det
har alltid vært det, og det ser ut til å fortsette å være det. Det
blir logistikk som kommer til å forme øl-Norge de neste årene. Strengt
tatt tror jeg mikrobryggerirevolusjonen nå er over, men vi kan ta dén
en annen gang.
Det var logistikk og infrastruktur slik som kanaler, dampskip og
jernbane som tillot bryggeriene å ekspandere på 1800...
[Les resten: logistikk]
Lørdag 25. mars 2017 10:31 – 1154 ord.
Jeg skal snart flytte fokus til noe annet annet enn humledyrking
i Norge, men før det, ville jeg bare trekke frem noen sitater fra
amtmannsberetningene utover 1800-tallet. De illustrerer godt hvor
utbredt humledyrkingen var, men også hvordan dette i praksis var
småskala-dyrking for eget forbruk … i hvert fall utover på
1800-tallet.
Hvor dyrket man humle. Vel, overalt og ingensteds. I hvert fall
nord til Nordland var det litt humledyrking nærmest overalt, samtidig
som det var ...
[Les resten: HumleHistorier]
Søndag 01. januar 2017 00:35 – 1192 ord.
Jeg begynte å nøste i amtmennenes femårsberetninger i forrige
innlegg om humle i 1840. Da hentet jeg frem rapportene nasjonalt for
én av femårsrapportene, her kommer alle femårsrapportene for ett av
amtene. Ble det dyrket humle? Ja, men ikke veldig mye.
Jeg nevnte at datakvaliteten på femårsberetningene ikke var verdens
beste, spesielt for områder der humla ikke var spesielt viktig i
øynene til amtmannen og de øvrige embetsmenn som han delegerte
delrapporteringen til. For...
[Les resten: MoereOgRomsdalHumle]
Onsdag 28. desember 2016 23:33 – 950 ord.
Ett av temaene jeg stadig vender tilbake til, er norsk humle. Ett
av flere interessante humle-spørsmål er når man sluttet å dyrke den i
kommersiell skala i Norge, og man hovedsaklig gikk over til importert
humle i bryggeribransjen. Svaret er selvfølgelig ikke ett enkelt,
fasitaktig årstall, men et puslespill med mange brikker. Her er én av
brikkene.
Jeg har gravd frem hva som skrives om dyrking av humle rundt om i
amtene (dvs fylkene) i amtmennenes femårsberetning for...
[Les resten: Humle1840]
Onsdag 28. desember 2016 00:19 – 1344 ord.
Når jeg graver i Norske Kundgjørelsestidende, så er det tidvis
historier rundt bryggerier som bare ramler ut, vokser seg store og blir
et helt eget innlegg. Historien om Molde eller Rauma Bryggeri er en
slik notis som bare este ut jo mer jeg gravde. Her kommer den.
Det startet med at jeg fant en annonsering fra 22. september 1883
av en tvangsauksjon for 2. oktober 1883, der Molde Bryggeri og Jens
Sahl er nevnt som eksekutor for en tvangsauksjon over Meraak,
annonsert av Sunelven...
[Les resten: RaumaBryggeri]
Søndag 25. desember 2016 11:45 – 3500 ord.
Man skulle tro det ikke fantes noe så søvndyssende som tabeller
fra Statistisk sentralbyrå. Men tenk om igjen. Det er mye spennende
der. Idag skal vi se på tall rundt norsk eksport av øl like etter
krigen, en veritabel berg-og-dal-bane med store svingninger fra år til
år – svingninger som påvirkes av både innenriks- og
utenrikspoliti...
[Les resten: eksport 1937 83]
Onsdag 21. desember 2016 07:02 – 1048 ord.
Hvordan går det med alle bryggeriene som starter opp? Noen går
til skifteretten. Dette er den summariske historien om to bryggerier
som du nesten garantert aldri har hørt om. Det er fordi de var basert
på litt for optimistiske foretningsidéer og kom på et litt for sent
tidpunkt – og trolig fordi de ikke forstod at brygging er en dypt
kompetansebasert virksomhet.
På torsdag ble det åpnet konkurs i ett av bryggeriene etter
oppbud. Navnene på de to bryggeriene ...
[Les resten: KonkurserHoest16]
Mandag 19. desember 2016 21:38 – 796 ord.
Noe av det mest spesielle med kveik er den høye
gjæringstemperaturen, gjerne opp mot 40°C. De «vanlige»
tommelfingerreglene sier at 20°C er normalt, 25°C er for høyt, 30°C er
«altfor høyt», og 40°C må være en forveksling med Fahrenheit eller en
annen feilskriving. Hvorfor gjærer kveiken så høyt?
Olav Vidvei kom med et interessant innspill etter foredraget om
kveik. Det satte meg på en tankerekke jeg ikke vet om er korrekt, men
som virker som en inte...
[Les resten: HighTemp]
Lørdag 17. desember 2016 13:15 – 665 ord.
I kveld – tirsdag
29. november kl 19:00 på Dokkhuset – holder jeg foredrag om
tradisjonsgjær og kveik sammen med professor Per Bruheim fra Institutt
for bioteknologi. Det blir en blanding av ølhistorie og mikrobiologi
rundt kveiken. Det er i regi av NTNU Kveld og det kan kan
kanskje være interessant for en og annen av leserne.
Her er annonseringen … jeg tenkte at en og annen i området kanskje
ville være interessert i arrangementet.
TEMA: Ølets historie - er gjær No...
[Les resten: kveikforedrag]
Tirsdag 29. November 2016 07:37 – 174 ord.
Da eksportølet kom på markedet våren 1949, var det ikke uten
kamp fra avholdsbevegelsen. Helt frem til sommeren 1950 sloss de – og
tapte. Et tap som på mange måter markerer et vendepunkt i norsk
avholdshistorie.
Allerede da det ble klart at tillatelsene til å brygge eksportøl
ville bli forlenget for 1950, kom det raskt protester fra
avholdsbevegelsen. Stavanger Aftenblad rapporterer 2. desember 1948
fra en henvendelse fra Avholdsfolkets Landsnemnd. De fokuserte på ...
[Les resten: AvholdMotEksport]
Tirsdag 19. juli 2016 00:41 – 955 ord.
Eksportølet ble tenkt ut i 1948, som en alternativ og mindre
alkoholsterk vei fremover etter at bokkølet ble stoppet i 1947. Det
ble brygget vinteren 1948-49 – men ville det overleve?
Vi har tidligere
sett at bryggeriene – med Bryggeriforeningen som talerør –
argumenterte med kornimport for brygging av øl som kunne eksporteres
og som ville skaffe landet valuta. Dette ble brekkstangen som åpnet
opp for at man igjen begynte med brygging av sterkøl. Men hvordan gikk...
[Les resten: eksportoel1949]
Søndag 17. juli 2016 00:34 – 2282 ord.
Passfrihet ble innført mellom Norge, Sverige, Danmark og
Finnland 14. juli 1952. Fra da trengte ikke innbyggerne i disse
landene pass når de passerte felles grenser. Det finnes en øl-vinkling
på dét.
Allerede 19. juli rapporterte Haldens Arbeiderblad at de merket
pågang av svensker som trakk over grensa for å kjøpe øl. Idag er det vel
helst omvendt, at nordmenn drar til Sverige for å kjøpe alkohol, men i
1952 var forholdet omvendt. HA skriver under overskriften
...
[Les resten: Norskehandel1952]
Mandag 11. juli 2016 22:42 – 690 ord.
Det norske eksportølet er ølet de fleste dagens ølnerder har hørt
om men aldri smakt. Rent bortsett fra at det faktisk var godt, så
ligger det også mange interessante historier bak eksportølet. Aller
først skal vi se på dets opphav.
En tilsnikelse! – det var hva avholdsbevegelsen mente om det norske
eksportølet, og skal jeg være ærlig, så hadde de mye rett i det. Med
urealistisk optimisme og enkelte hvite løgner så eksportølet dagens
lys.
Annonse og...
[Les resten: eksportoel eksport]
Søndag 10. juli 2016 23:34 – 1476 ord.
Det er endel ingredienser du ikke ønsker i ølet ditt – selv ikke
innenfor tradisjonen med «extreme brewing». Svimling, Lolium
temulentum, er én av dem. Likevel har det vært brukt. Hvorfor?
Det startet med en obskur referanse jeg snublet over – som slike
postinger så ofte gjør. I 10 års dagbok for 8. juli
står det blant annet om denne dagen: Det ble også høstet «sjak» —
et ugress som liknet litt på bygg i åkeren. Hvis denne ble blandet i
maltet under bry...
[Les resten: Lolium oel]
Fredag 08. juli 2016 22:59 – 1349 ord.
Bør det være glassflaske eller boks? Delvis går det på kvalitet,
delsvis går det på følelser, delvis går det materialegenskaper som
varmeledningsevne, lystetthet og BPA. Men valget av emballasje har
også et miljøaspekt med noen interessante problemstillinger.
Et poeng som taler til ølboksens fordel fremfor flasker, er
transportkostnader og gjenvinning. I gamle dager var gjenbrukbare
panteflasker det miljøvennlige alternativet fremfor
engangsbokser. Idag er panteflasker p...
[Les resten: OelOgMiljoe]
Torsdag 07. juli 2016 22:59 – 588 ord.
Øltyper endrer seg, men også drikkeskikker endrer seg, og ikke
minst utstyret man skjenker og drikker med. Her er en oversikt over noen
innskripsjoner på ølboller som strekker seg over flere lang tid.
Ølboller var et felles drikkekar som kunne gå fra person til person
rundt bordet. Skikken med å sende den rundt gjorde det sikkert lettere
å fokusere på skålene som utbragt. Liksom en stafettpinne gikk
ølbollen rundt og den som fikk den både utbragte en skål og drak...
[Les resten: Oelboller tekst]
Onsdag 06. juli 2016 23:28 – 1265 ord.
Greit, dette kan bli temmelig øl-nerdete. Her starter en ny
serie som går på norsk ølhistorie, utfra spor i forgjengeren til Norsk
Lysningsblad.
Når man ser på historie er primærkilder viktige. Det er skrevne
kilder som enten er samtidige med en hendelse eller som ført i pennen
av personer med førstehånds kjennskap til hendelsen. En viktig
primærkilde til norsk bryggerihistorie er Norsk Kundgjørelsestidende,
senere Norsk Lysningsblad. Jeg skal gå over årgangene og gjen...
[Les resten: NorskKundgj1883A]
Mandag 04. juli 2016 23:28 – 1398 ord.
Det påstås at perioden 1850-1880 var det lyse britiske ølets
glansperiode. Hvordan skal man kunne brygge øl fra denne perioden på
en autentisk måte? Vel, der kommer man til mange problemstillinger, og
ett av dem handler om byggslag.
I dag oppfatter vi Maris Otter som den kvintessensielle britiske,
tradisjonelle malten. La meg ikke rakke ned på smaken, men opphavet er
ikke så gloriøst. Det er et ungt maltslag, introdusert i 1966, og
«Maris» skriver seg fra gateadressen der...
[Les resten: Chevallier]
Lørdag 02. juli 2016 23:54 – 1226 ord.
Blant bloggingens enklere gleder inngår det å bli gjenstand for
oppmerksomhet fra en spesiell gruppe: de som har et produkt å selge,
men ikke lov til å fortelle om det på grunn av reklameforbudet. Om du
blogger om øl eller vin, så kan det hende at det vanker både
vareprøver og spesialinvitasjoner til arrangementer. Men er det
lovlig?
Tidligere i år ble en slik sak behandlet av
Helsedirektoratet. Der gjaldt ikke øl, men vin. Selected Wine Partners
hadde fått Mildh
Press t...
[Les resten: Rosavinbloggere]
Fredag 01. juli 2016 23:05 – 1226 ord.
Den 18. juni åpnet en utstilling om øl og hjemmebrygging på
Sverresborg Folkemuseum i Trondheim. Denne
utstillingen – «Skål!» – er vel verd et besøk, selv om du trenger
å reise litt. Den blir stående ut året.
Problemet med slike utstillinger er at man skulle fortalt så mye,
men får vist så lite. Det er én ting at man har begrenset areal til
rådighet, men den mest begrensende flaskehalsen er publikums
oppmerksomhet: det er bare en viss mengde nye idéer du klarer ...
[Les resten: Sverresborg utstillingen]
Torsdag 30. juni 2016 23:10 – 823 ord.
Her kommer den omtrentlig kvartalsvise oppdateringen på søknader
på varemerker innenfor øl-Norge, for andre kvartal 2016. Hvorfor? Det
kan gi noen indikasjoner på hva som er på gang og hvilke produktnavn som
er planlagt i øl-Norge.
Sist gang skjedde mye rundt Thoresens søknader. Men siden sist har
han bare søkt om tre nye varemerker: «Citrus Blanc», «Fram» og «Veldig
Lite». Det er egentlig … veldig lite.
Av det som er blitt søkt om tidligere er noen go...
[Les resten: Varemerker 16Q2]
Onsdag 29. juni 2016 23:43 – 2244 ord.
Agder Bryggeri i Risør fikk et
kort liv. Vi har sett at koordineringen kunne
vært bedre og det er sannsynliggjort at den sterke
avholdsbevegelsen må ha
komplisert sakene. Det tredje problemet var en stadig mer mektig
bryggeriforening, der bryggeriene holdt fremtidig konkurranse
nede.
Agder Bryggeri var ett av tre bryggerier som ikke ble innmeldt i
Bryggeriforeningen da den felles foreningen ble etablert rundt
århundreskiftet, som en slags sammenslåing av hovedstadsbryggerienes
...
[Les resten: AgderBryggeri4]
Tirsdag 28. juni 2016 22:18 – 1737 ord.
Agder Bryggeri etablerte seg i et distrikt der avholdsbevegelsen
stod sterkt. Det var ikke alene grunnen til at bryggeriet aldri ble
noen suksess, men det kan vanskelig ha dratt i riktig retning.
Egil Trondal har sammenfattet avholdshistorien i Risør i «Risør
Totalafholdsforening 1877-1995» i Årsskriftet for Søndeled og Risør Historielag 1999, i
stor grad basert på et jubileumshefte skrevet av Martin Jepsen i 1927
og en tidligere upublisert historisk oversikt ved Normann Jen...
[Les resten: AgderBryggeri3]
Søndag 26. juni 2016 23:36 – 1187 ord.