Det står en-og-førti øl...

Her kommer andre del i serien av 2016-regnskapene fra norske bryggerier, i alfabetisk rekkefølge. Det er basert på nøkkeltallene fra regnskapene, slik de er offentlig tilgjengelig fra Brønnøysundregistrene. Det har fremdeles ikke ramlet inn noe takras med regnskaper, men jeg antar at det kommer flere inn mot juni og juli når fristene nærmer seg. (del 1)

En gang i tiden ble øl-reklame forbudt. Etterhvert som nye medier vokste frem, ble forskjellige huller i reklameforbudet tettet. Til slutt kunne knapt bryggeriene antyde på hjemmesidene sine at de produserte øl. Så kom den store liberaliseringen reklamelovgivningen, og bryggeriene fikk lov til å gjøre nesten alt. Eller fikk de egentlig det?

Vi har industribryggerier, hjemmebryggerier, mikrobryggerier, nanobryggerier, pubbryggerier, gjøkebryggerier, håndverksbryggerier og leiebryggerier. Og nå ser vi omrisset av enda en type, som jeg vil kalle hobbybryggeriene.

En artikkel i tidsskriftet Cell har sett på slektskapet mellom 157 ulike gjærstammer som de har gensekvensiert, hvorav mange er vanlig ølgjær. Dessuten har de tatt med resultater fra andres gensekvensiering, som bringer antallet gjærstammer opp til 182. Målet har vært å finne slektskap og avstand mellom gjærstammer. Resultatet har noen mildest talt overraskende elementer.

Jeg lovet å se på regnskapene til bryggeriene etterhvert som de blir tilgjengelige utover våren og sommeren. Idag starter vi med de første, som inkluderer Ægir, Salikatt og Grünerløkka - tre veldig forskjellige bryggerier i både konsept og historie, samt en rekke små-bryggerier.

Når jeg allikevel hadde tastet inn alle tallene, så kunne jeg like gjerne kode en visualisering av dem som en spiral over året. Dette plottet viser månedlige verdier, som som aggregerer salgstallene. Jeg liker egentlig denne måten å presentere disse dataene på …

Er det ikke noe som manglet denne vinteren? Ja, ikke bare snøen, men noe annet. Noe rundt øl. Ah, nå har jeg det, den vanlige skrytemeldingen fra Bryggeri- og drikkevareforeningen – BROD – om hvordan småbryggeriene fosser fremover. Den meldingen som pleier å komme i februar. Den har jeg ikke sett.

Idag ble konkursbehandlingen av «Vi Brygger» på Askøy avsluttet da boet er tomt for midler. Skjønt det var vel ikke konkurs, men heller oppbud som ble meldt rundt jul, hvilket betyr at det er selskapet selv som igangsetter prosessen, ikke kreditorene.

Drum Brew er et nystartet bryggeri i Kongshavn på Tromøya utenfor Arendal. Bryggeren bak Drum Brew er Erlend Årsbog. Han har fokus på mat og smak og han starter et bryggeri med masse entusiasme og overbevisning, ikke bare forretningsplaner og investorer. Jeg har pratet med ham.

NRK har laget radioprogrammer om mange ulike ting. Også tradisjonsbrygging av øl. Faktisk finnes det flere dokumentar- eller intervjuprogrammer i radio om tradisjonsbrygging og øltradisjoner rundt om i Norge. Her er pekere og en kort beskrivelse av noen av dem.

Nye bryggerier kommer raskere enn det er overkommelig å telle dem. Et av de nyeste skuddene er Stormkongen Bryggeri i Vanylven. Her kommer litt mer info på et bryggeri du sannsynligvis aldri har hørt om før, og som det ikke er lett å si om du noensinne får høre om igjen.

Denne helgen er hjemmebryggerhelgen i Trondheim. Det er mange spennende talere der, men la meg fokusere på en: John Palmer som skal snakke om diacetylredusjon i øl. «Høh» tenkte jeg da jeg først hørte temaet. «Er ikke det bare et par dager på 20°C, og bare nødvendig for undergjæret øl?» Og så sjekket jeg litt og fant ut at dette faktisk var et digert og spennende tema.

Da alkoholreklame var lov, begikk bryggeriene endel reklamefilmer i en herlig og nesten litt pinlig femtitallstil. De er som en tidskapsel, og det er interessant utfra at de forteller litt om hvordan folk så på øl den gangen. Eller rettere sagt, hvordan bryggeriene ville at folk skulle se på øl. Og det skapte bølger.

Hvalerbryggeriet – eller Big Fish Brewing Co – er enda en representant for de små bryggeriinitiativene der brygging er en tilleggsaktivitet til noe annet. Det ble startet tidlig i 2014, og ennå har det kanskje ikke helt funnet sin endelige form. Av og til blir veien til mens man går, og av og til er veien frem lengre enn man kanskje forutså i starten.

(Dette er en gjesteblogging ved Gustav Foseid, ølbokforfatter (og oppfølgeren), norgesmester i hjemmebrygging, erfaren øldommer, tidligere leder i Norbrygg, og ikke minst: omreisende ølnerd. H

Vi har tidligere sett på de to fasene av Studenten: med Hansa som «Studenten Joh. Albrecht Brygghus» og som selvstendig under navnet «Studenten Bryggeri». Men det hang én løs tråd i lufta: hvor ble bryggverket av. Det var nesten som en påskekrim.

Noen svingdører er litt mer smertefulle å få i trynet enn andre. Når skotske BrewDog nå selger 22% til TSG Consumer Partners er det nok godt over middels smertfullt, og rikelig krydret med sarkastisk skadefryd fra mange av dem som har følt seg kritisert av BrewDog for å ha «sold out» til kommersielle interesser.

I går så vi på Studenten Joh. Albrecht Brygghus på Karl Johans gate og det første, turbulente driftsåret. Idag skal vi se på andre fase av dette bryggeriet, etter at det fikk nye eiere, nytt konsept, nye og og nytt navn: Studenten Bryggeri.

Et bryggeri som på det aller nærmeste har gått i glemmeboka er Studenten Joh. Albrecht Brygghus i Oslo, senere omdøpt til Studenten Bryggeri. Vi snakker om et av de tidligste bryggeriene i den moderne mikrobryggeribølgen i Norge. Hva var dette bryggeriet og hvorfor forsvant det?

Fremtidens øl-Norge er ikke bryggeri-drevet, det er distributør-drevet. Logistikk er ekstremt viktig innen brygging. Det har alltid vært det, og det ser ut til å fortsette å være det. Det blir logistikk som kommer til å forme øl-Norge de neste årene. Strengt tatt tror jeg mikrobryggerirevolusjonen nå er over, men vi kan ta dén en annen gang.

Jeg skal snart flytte fokus til noe annet annet enn humledyrking i Norge, men før det, ville jeg bare trekke frem noen sitater fra amtmannsberetningene utover 1800-tallet. De illustrerer godt hvor utbredt humledyrkingen var, men også hvordan dette i praksis var småskala-dyrking for eget forbruk … i hvert fall utover på 1800-tallet.

Jeg begynte å nøste i amtmennenes femårsberetninger i forrige innlegg om humle i 1840. Da hentet jeg frem rapportene nasjonalt for én av femårsrapportene, her kommer alle femårsrapportene for ett av amtene. Ble det dyrket humle? Ja, men ikke veldig mye.

Ett av temaene jeg stadig vender tilbake til, er norsk humle. Ett av flere interessante humle-spørsmål er når man sluttet å dyrke den i kommersiell skala i Norge, og man hovedsaklig gikk over til importert humle i bryggeribransjen. Svaret er selvfølgelig ikke ett enkelt, fasitaktig årstall, men et puslespill med mange brikker. Her er én av brikkene.

Når jeg graver i Norske Kundgjørelsestidende, så er det tidvis historier rundt bryggerier som bare ramler ut, vokser seg store og blir et helt eget innlegg. Historien om Molde eller Rauma Bryggeri er en slik notis som bare este ut jo mer jeg gravde. Her kommer den.