Ulovlig alkoholreklame, del 2

Her er del to i kavalkaden med ulovlig alkoholreklame fra norske bryggerier og utesteder. Det er to måneder til høringsfristen på nye regler om overtredelsesgebyr går ut. Dersom Stortinget senere vedtar dette, kan disse tre nettstedene – og mange andre – få et overtredelsesgebyr snarere enn en pekefinger og beskjed om å skjerpe seg. Jeg tror mange ikke er klar over alvoret.

La meg igjen presisere at jeg ikke trekker frem disse tre fordi de er spesielt grove overtramp på regelverket, eller fordi jeg vil henge ut akkurat dem. Tvert om, jeg ønsker å illustrere hvordan saker som «alle» tror er helt greit, allikevel er ulovlig og vil kunne pådra seg overtredelsesgebyr – kanskje på titusenvis av kroner.

NUA Brygghus er første ut idag. De har en rekke jern i ilden, blant annet salg av hjemmebrygge-sett. Det må da være greit å fortelle om til verden? Nei. La meg sitere §9-1 tredje ledd i Alkoholloven:

Her er en skjermdump fra Facebook, der NUA Brygghus presenterer råvare-sett for hjemmebrygging.

Trekker du frem at det kan lages alkoholholdig drikk av det, er det per definisjon ikke er lov å reklamere for det. Her er det avbildet spann, med bilde av skummende øl, over hvilket det står «Brygg ditt eget øl - IPA». Det er flere andre problemstillinger som vi skal komme tilbake til ved en annen anledning. Det er i hvert fall ulovlig å poste for NUA Brygghus på Facebook under overskriften «Brygg ditt eget øl fra NUA Brygghus».

Forøvrig plikter butikken å sjekke legitimasjon hos kjøperne om de ser unge ut, siden det er 18-årsgrense for å kjøpe disse varene, ref Alkoholforskriften §16-3. Det er vel bare fordi jeg ser så gammel ut at jeg aldri er blitt spurt om legitimasjon når jeg kjøper råvarer.

Har forresten en bryggebutikk lov til å stille ut råvarer og bryggeutstyr i butikkvinduet? Neppe. Det var noen saker oppe rundt selvlysende tappetårn på puber. Såvidt jeg husker ble konklusjonen at selv om de var synlige utenfra, ble de ikke regnet som ulovlig reklame, med mindre de var plassert slik at de var spesielt synlige utenfra lokalet. Informasjon om tilgjengelige øl-produkter er lov inne i lokalet, men ikke utenfor. Hvis dette er noe som du uforvarende og tydelig kan se inn gjennom vinduene, er det en gråsone.

Hvis du må legge nesa mot til vinduet for å kunne spotte tappetårn og desslike, så kan det ikke regnes som synlig utenfra. På den andre siden, alt du plasserer i et utstillingsvindu er synlig utenfra – og ofte mer så enn innenfra – og da er det innlysende reklame.

Endel bryggebutikker synes å plassere klå-på-eksemplarer av utstyr ved vinduet, og det er strengt tatt ugreit dersom det også fungerer som utstillingsvindu og er blikkfang utenfra for tilfeldig forbipasserende.

Hubertus Bryggeri er neste ut. De har et rimelig greit nettsted. Men regelverket er så bysantinsk at for den som leter er det alltid et regelbrudd å finne. Hubertus har nemlig ikke like mye info om alle produkter.

Når vi ser på lista over produkter, er det bildene ok, men den er ikke en klikkbar link med teksten «Mer info» til et produktark for Besseggøl, selv om dette finnes for de andre. At «mer info» bryter med den ellers vakre nynorsken på dette nettstedet er neppe det som Helsedirektoratet kommer til å legge seg opp i. Derimot kan de bry seg som at ikke Besseggøl er presentert på samme måte som de andre. I tillegg savnes Hubertus Pedell, som har vært i salg nå på våren 2017, og som derfor må sies å være i produktspekteret, men utelatt i øllista.

Er dette et problem når bryggeriene kommer med nye varer? Javisst. Du må legge ut tilsvarende informasjon og bilde om det nye produktet som for de gamle. Det blir en gråsone rundt når informasjon skal fjernes, for noen puber kan sitte på gamle flasker – men det må vel tolkes som etter at bryggeriet ikke lengre selger dette produktet. For bryggerier med stor variasjon og høy impulsivitet i vareutvalget er dette en utfordring å holde et slikt produktregister oppdatert.

Jeg tipper at Hubertus Bryggeri har lagt endel innsats i å få en dyktig designer til å lage gode produktark. De har flott design, de er informative, de klarer stort sett å holde seg på rett side av loven, og de var komplette da den ble laget. Problemet med slik arbeidsinnsats, er at du ikke bare pådrar deg et ansvar om du gjør noe aktivt galt. Du pådrar deg ansvar om du unnlater å gjøre noe også: du må løpende oppdatere informasjonen hver gang du endrer produktspekteret.

Er det egentlig så farlig at dette ikke er komplett? Personlig synes jeg det er storm i et vannglass, men regelverket sier at det skal være slik. Det er lett å kontrollere, men vanskelig å etterleve, så dette kan vel bli en favoritt blant kontrollørene. Prikker er delt ut til brewpuben Trondhjem Mikrobryggeri fordi de innendørs hadde en produkttavle som bare listet egenproduserte øl, ikke de betydelig sterkere vin- og spritprodukter som de også solgte.

Cardinal pub i Stavanger er en institusjon innen øl-Norge. De var blant de tidligste stedene som satset på et ekstremt bredt ølutvalg. Dessverre er de litt langt unna for meg, ellers hadde jeg nok tilbrakt tallrike kvelder der. De har forøvrig også en artig ølbok som man kan bla i, og der ølene er beskrevet, både med bakgrunn, anekdoter, beskrivelser og mye annet. Denne boka er i seg selv en uvurderlig kilde til info om øl. Boka ligger også som PDF på nettet, under «Ølbok» på menyen på deres hjemmeside. Dessverre er boka også ulovlig.

La oss ikke her gå i dybden på lovligheten av bildet med ulike belgiske øl … det får holde å peke på at det ikke er nøytrale bilder, at logoene på glasset fungerer som reklame, og at sammenstillingen kan oppfattes som en anbefaling. Men det var menyen og ølboka som listes i toppen som vi skulle se på, og som er problematiske. Hvorfor? Vel, dette er regulert i Alkoholforskriften §14-3, punkt 12 og 13 for hhv fysiske menyer og menyer på nett. De inneholder mye av den samme teksten, så la meg bare sitere pkt 12:

Pkt 13 er omtrent likelydende, men har i tillegg et krav om at menyen er komplett og inneholder alle drikkevarer som selges – altså ikke bare et utvalg.

Så hva er problemet med øllista på Cardinal som en ølmeny? Nettversjonene er sannsynligvis ikke er komplette. Jeg har forsåvidt ikke grunnlag for å hevde det, utover at jeg tviler på at de klarer å holde en meny oppdatert med så bredt utvalg og sære spesialøl. PDF-versjonen som ligger ute har for eksempel creation-date til 2. mai 2017, altså for én måned siden. Det er nok at man glemmer en, og vips har teknisk sett brutt pkt 13 i §14-3. Det er tilstrekkelig at de har fått inn ett fat av noe spesielt som de setter på til en særskilt anledning – uten å oppdatere menyen – så er det ikke komplett.

Men papirmenyen er sannsynligvis lovlig, selv om den ikke skulle være komplett. Dermot er ikke papirvarianten av ølboka lov, for den inneholder et vell av opplysninger utover det lovlige (dvs utover pris, råvarer, tilvirking, duft osv). Dessuten er ikke alle bildene med nøytral bakgrunn, og vi finner alkoholpositive og produktfremhevende formuleringer som «Et spennende øl som anbefales», eller «Dette er snop for voksne!» for ikke å snakke om «Og dere som allerede vet at dere er "frelst" på imperial stouts: Himlenes rike er herved deres!»

Tja, kan virkelig Helsedirektoratet legge seg opp i litt poetiske formuleringer? Joda. For eksempel har vi saken med Grans VM-øl fra 2011, der Grans Bryggeri destruerte 300.000 bokser med øl. Sålangt jeg har forstått, var det fordi Helsedirektoratet hadde kick'et på etiketten som inneholdt den alkoholpositive formuleringen: Grans VM-øl er et sprekt pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning. Så lista for poetiske vendinger er temmelig lav. Spillerommet er neppe større for en informasjonsbrosjyre som supplerer ølmenyen, enn det er på etiketten.

Med stor fare for å repetere meg selv … problemet med liberaliseringen av reklamereglene er at selv om det nylig har vært en liberalisering ifht regelverket, så er det allikevel en ufattelig streng innskjerping ifht en slags etablert – men ulovlig – praksis. De fleste vil nok oppleve det som en innskjerping.

Det som har gjort at ting har fått lov til å skure og gå, er ikke at det har vært lov, men at Helsedirektoratet ikke har tatt særlig tak i bruddene på regelverket. De har kunnet ilegge dagbøter dersom ikke forholdet er rettet opp innen en viss tid, men som regel er da reklameeffekten tatt ut og ting tatt ned før dagbøtene begynner å løpe. At de knapt har truet noen med dagbøter ser ut til å komme av at de anser det som et ineffektivt hjelpemiddel.

Med overtredelsesgebyr går det raskt og enkelt, samt at alt arbeidet med å reversere beslutningen i Markedsrådet legges på bryggeriet, i motsetning til i dag, der man har en enkel måte å unngå dagbøtene på – ved å slette problemmateriellet.

Forøvrig, jeg er ikke jurist, så ta det med i betraktningen når dere vurderer korrektheten i mine betraktninger her.