Det står en-og-førti øl
 

Hygga er visst på vei nedover

Norsk bryggeribransje har vært litt som Kardemommeby. Man er venner og vel forlikte, alle snakker pent om hverandre og lever lykkelig i fred og fordragelighet, og synger en munter sang sammen i ny og ne. Liksom i Kardemomme by er selv de slemme egentlig snille. Men hvor lenge varer egentlig denne idyllen?

Et ordtak sier at når krybben er tom bites hestene. Den mikrobryggerirevolusjonen som ble spådd å skulle øke og øke like inn i himmerik, den har sakket opp. Så langt jeg kan forstå av tilgjengelige tall, så har den muligens allerede slått bakk.

Tall og statistikk er forunderlige saker. Det beste ved dem er at det finnes så mange av dem, så man kan nesten velge og vrake. Det er fremdeles mulig å finne de positive tallene. Men antallet negative tall eser ut.

La oss bruke Vinmonopolet som indikator på hva som skjer. Om vi ser på øl, så økte ølsalget på Polet fra 2,463 i 2015 til 2,614 mill liter i 2016 – en økning på 6,10%. Det høres jo egentlig bra ut. Problemet er at det norske polølet sank fra 1,335 til 1,306 mill liter, en endring på -2,13%. Derimot økte importølsalget på Polet fra 1,128 til 1,307 mill liter, en økning på 20,66%. Følgelig: Øl på Polet øker, men importen øker mest, samtidig som norsk pol-øl synker.

Men synker alle norske øl like mye? For å se nærmere på det kan vi gruppere norsk øl i kategoriene industriøl og mikrobryggeriøl. Tall jeg har fått tilgang på viser at det norske storbryggeriølet på Polet falt fra 0,488 til 0,475 mill liter, en nedgang på 2,73%. Mikrobryggeriene falt fra 0,848 til 0,835 mill liter, en nedgang på 1,53%. For småbryggeriene må det høres betryggende ut at selv om gruppen av mikrobryggerier faller, så faller de mindre enn gruppen av storbryggerier.

Men denne sammenlikningen er ikke helt grei. Storbryggeriene er de samme både i 2015 og i 2016, mens mikrobryggeriene har blitt mange flere. Om vi begrenser oss til å se kun på de bryggeriene som er veletablert, dvs som har hatt salg gjennom hele 2015 og 2016, hva blir da tallene? Denne gruppen, som vi kan kalle modne mikrobryggerier faller fra 0,846 til 0,797 mill liter, en nedgang på 5,75% – mer enn noen annen gruppe. Følgelig: Når norske mikrobryggerier gjør det bra sammenliknet med storbryggeriene, skyldes dette trolig at de er blitt flere, ikke at hvert enkelt bryggeri gjør det bedre.

Nå er ikke disse tallene veldig markante, og prosentene er ikke enorme. Dessuten er polsalget en veldig liten del av totalt ølsalg, og til og med en relativt liten del av mikrobryggerienes salg. Osv, osv. Men som indikator er det ikke oppløftende.

Det er stor stemningsforskjell på opptur og nedtur. På opptur vokser «alle», selv om noen vokser mer enn andre. På nedtur er det ikke gitt at alle synker, men noen må synke. Jo flere som vokser, jo flere må synke desto mer. Det kan bli ugrei stemning av sånt.

I det store og hele skulle bryggeri-Norge vært en diger kardemommebyfest, der alle var glade og lykkelige og mer enn gjerne lånte hverandre både vørterpumper og laboratorietjenester. Det pleide nesten å være slik, i hvert fall i festtalene. Nå er stemningen snudd. Vi er ikke i nærheten av håndgemeng, men stemningen er liksom passert høydepunktet. For å bruke et ferskt eksportord til engelsk fra skandinavisk: Hygga er borte.

Jeg synes å observere tegn på at den koselige kappestriden bryggeriene imellom i en slags olympisk vennskapsånd har falmet bort og vi sitter igjen med en litt mer gjensidig kantede stemning og irritert spenning. Det er nok mang en bryggerigründer som går og undres over hvem som har spist opp salget deres.

Jeg har i det siste fokusert endel på reklame, og spesielt ulovlig alkoholreklame. Stemningsgruffet blir ikke det spor bedre av reklamesituasjonen. Bryggeriene har stort sett holdt seg for gode til å melde andre bryggerier til Helsedirektoratet for ulovlig reklame. Men vi ser at noen turer frem med midler som andre ikke bruker – kort og godt fordi de er ulovlige. Sånt er egnet til å skape seriøst med gruff. Derfor er ulovlig reklame en skikkelig verkebyll i øl-Norge.

Hvor mange bryggerier kan egentlig Norge understøtte? 10, 50, 200, 1000? Det har blitt urovekkende mange om beinet. Så lenge man kunne kappes om øke mest – men alle fikk øke noe – så var den gode og koselige stemningen fremdeles der. Nå er spørsmålet mer hvem som skal bli mindre og hvem som slipper det. Det blir litt trykkende stemning av dét – litt som avstemmingen om hvem som skal ut av en reality-serie.