2016-regnskapene - del 1

Jeg lovet å se på regnskapene til bryggeriene etterhvert som de blir tilgjengelige utover våren og sommeren. Idag starter vi med de første, som inkluderer Ægir, Salikatt og Grünerløkka - tre veldig forskjellige bryggerier i både konsept og historie, samt en rekke små-bryggerier.

Ægir bryggeris regnskap viser ikke sterke tall. Om vi bruker varekostnad og salgsinntekter som indikatorer, ser produksjonen ut til å ha falt. Varekostnaden faller med 5,9 til 4,8 mill, eller -15,6% ifht 2015. Salgsinntekter faller fra 18,5 mill i 2015 til 15,0 mill i 2016 – dvs et fall på 3,5 mill, eller -18,9%. For 2015 hadde de et resultat før skatt på knappe 80.000, mens i 2016 er det på 3,2 mill i underskudd. Fra toppåret 2014 til 2015 falt salgsinntektene med 2,9 millioner, men dette siste er tall som også inkluderer skatter. Det gir et fall i salgsinntekter på 6,4 mill over to år.

Regnskapet er litt utfordrende å lese. For det første er det endel store bevegelser på grunn av den nye tappelinja for bokser, og det er flere millionposter som ikke er så lette å tolke. Dernest har de etter 2015 lagt om hvordan de bøkfører avgifter, så det er lett å sammenligne epler og pærer når man henter ut tall fra de ulike regnskapsårene. Ikke minst er Ægir bryggeri en del av et større økosystem som også omfatter bryggeripuben og hotellet, slik at midler også flyter litt mellom dem.

Omleggingen til bokser har nok vært utfordrende, noe Evan Lewis bekrefter. Ikke bare er installasjon og justering av en slik tappelinje et teknisk fiklearbeid, men endring i emballasje og design er alltid vanskelig å forutsi effekten av. I tillegg har de endret enhetsstørrelse fra 50cl til 33cl. De fleste ølnerder kjøper «en-av-hver» og vil ikke kjøpe to bare fordi enhetsstørrelsen er blitt mindre. Evan Lewis fremhever at de nå selger flere enheter, selv om bildet ser annerledes ut målt i liter. Han forteller at de over siste 12-mnds periode har solgt ca 30% flere enheter. Da er man langt på vei nær det tidligere produksjonsvolumet, for om man skal matche salget i antall liter, ved overgang fra 50cl til 33cl, trenger man 50% flere enheter. Totalt solgte Ægir rundt 560.000 liter i 2016, opplyser han.

Så å gå ned på enhetsstørrelse er nærmest pr definisjon å si fra seg en god porsjon av produksjonen. Men det kan være lurt dersom mindre enheter (og tilhørende lavere pris) vil gi desto høyere salg og bedre inntjening. Fokuset på liter nesten en digresjon, for det som teller mer er inntjeningen, og den kan være større på en 33cl enhet enn på en 50cl enhet. Årsberetningen nevner valuttaproblematikk og en stadig hardere kamp om plasseringen i butikkhyllene som del-årsaker til det svake resultatet. Lewis trekker også frem at de hadde mindre kapasitet til å jobbe frem nye produkter, og at det også har bidratt til svakere salgstall. Samtidig har de ekspandert på eksportmarkedet, noe som også har spist fokus og innsats fra andre områder.

Bryggeriet har betydelig gjeld. Totalt er det regnskapsført 21,1 mill i gjeld ved utgangen av 2016, hvorav 14,0 mill er til banker el.l., hvilket var opp fra 9,4 mill i 2015, trolig på grunn av den nye tappelinja for boks. Resten av lånene kommer i stor grad fra andre selskaper i Ægir-konsernet, trolig med lave renter. Men det endrer ikke hovedinntrykket av at bryggeriet har betydelig lån og er avhengig av et solid driftsresultat for å betjene disse. Totale rentekostnader for 2016 var på 649', og i tillegg kommer avdrag.

At bryggeriet går med underskudd er forsåvidt ikke umiddelbart en krise, for det er del av et konsern som blant annet omfatter puben og hotellet. Det er tilstrekkelig med midler innen konsernet, og om bryggeriet drar inntekter til pub og hotell, så er det også relevant med et økonomisk bidrag den andre veien. Viktigere over tid er at man har tatt strategiske valg som staker ut en ny og bedre kurs. Tapping på 35cl bokser gir lavere enhetspris enn for 50cl glassflasker, og det kan øke salget. Det gjør eksporten enklere, og i tillegg kommer lavere vekt på emballanse og lengre holdbarhet på innholdet. Ægir satser mer på eksport og har brukt 2016 til å posisjonere seg for dette. Regnskapet viser forsåvidt ikke noen positiv effekt av det ennå, men det er for tidlig å forvente å se resultater allerede nå. Det blir ekstremt spennende å følge med utviklingen i 2017, der Ægir trenger å snu trenden fra de to siste årene.

Salikatt Bryggeri i Stavanger går med en kvart million i underskudd i 2016, som var første reelle driftsår. Det er forsåvidt ikke så ille, for man må regne med underskudd i starten. De har salgsinntekter på 1,1 mill og kostnader på 1,4 mill - hvorav bare halvparten er varekostnader. De begynte å selge øl like før sommeren i 2016. En god del av disse andre kostnadene er nok egentlig engangskostnader, fordi man i starten må kjøpe alt nytt, mens man etterhvert kan gjenbruke eller i det minste få utgiftene bedre fordelt når noe må etterfylles eller erstattes.

Bryggeriet oppgir at de solgte ca 15000 liter i 2016 og planlegger 40000 for 2017. Om de klarer det og får tilsvarende høyere inntekter, burde de gå i pluss fra andre reelle driftsår. De har to gjæringstanker idag, og har ytterligere to under levering.

Bjarte Halvorsen forteller at de satser endel på egendistribusjon i regionen rundt Stavanger. Ulempen er at man må trå til selv med logistikk og det vanskelig lar seg skalere veldig mye opp. Fordelen er at man kutter ut distributør-leddet – som ofte er kjent for å beregne seg gode avanser. En annen fordel er at de har større kontakt med og oversikt over ølet og salgsstedene, og de får da bedre oversikt over kvaliteten helt frem til sluttbruker. Det høres ut som mottoet er ferskt, lokalt og passelig stort. Det er en spennende forretningsstrategi som jeg har stor tro på.

Salikatt har pent design, bildene viser flott utstyr og ryddige lokaler, de har et sterkt fokus på kvalitet og ikke minst har de et gjenkjennbart navn. Navnet er vel etter den beryktede politimester og frimurer Fredrik Theokar Salicath som hadde evnen til å legge seg ut med lokalbefolkningen på en særdeles steil og infleksibel måte. I Stavanger var dråpen da han arresterte en avisredaktør og en oberst som svirret rundt i gatene og sang «Mellom bakkar og berg». Navnet hans ble en mild – selv for Stavanger – forbannelse og et lokalt uttrykk. Da han senere ble politimester i Larvik endte det med alment opptøyer der befolkningen raserte hagen i privatboligen, knuste alle vinduene og kun ble holdt fra å bryte seg inn ved bevæpnet forsvar. Det hele roet seg ikke før naboen – doktor Augestad – personlig garanterte mobben at politimesteren skulle være ute av byen innen 24 timer. Ølet mottas forhåpentligvis endel hakk bedre.

Utfordringen for Salikatt er at det knappest er tatt noe ut i lønn, så over tid må de ikke bare hanke inn den kvarte millionen i underskudd, men også før eller senere finne overskudd til å lønne arbeidet. Folkene bak - Bjarte og Tonje Halvorsen - har over årene hatt mange gode øl i PF-type konkurranser her i Trondheim på DGØ klubb og juleølarrangementet på Tautra, så jeg vet at de kan brygge godt øl. De har satset 100% på bryggeri

Grünerløkka Brygghus har levert et regnskap for 2016 som er relativt stabilt sammenliknet med 2015. Det er egentlig ikke så mye spennende i dette regnskapet. Dessuten dekker det jo servering og restaurantdrift i tillegg til bare brygging, så det er vanskelig å trekke ut enkelttall. Selskapet har 14,8 mill i gjeld, hvilket er godt under ett års salgsinntekt som er på 16,3 mill. Driftsresultatet er imidlertid ned til 0,3 mill i 2016 fra 1,2 mill i 2015. Det gjenspeiler at selv om salgsinntekten har økt, så har også alle kostnadene øk – og med litt mer. Med fare for å overtolke, så kanskje det er en indikasjon på at det blir trangere i dette markedet med stadig flere aktører.

Hvalerbryggeriet har jeg beskrevet nærmere tidligere. Egentlig er dette en pub med enkelte egne øl, men de har i fjor og i år valgt å leiebrygge hos Amundsen. Selve regnskapstallene for bryggeriselskapet viser derfor ikke så mye, og det er vel kun brygging på et lite pilotanlegg som skjer i regi av dette selskapet. Det meste av økonomien rundt bryggeriinitiativet skjer i regi av serveringsstedet, og sånn sett er det vanskelig å skille ut noen representative tall for bryggingen alene.

Coldboy Norge har også levert regnskap i år – faktisk både for 2016 og 2015. Noen vil huske at Coldboy gikk konkurs i 2015, men en stund før dette – allerede på forsommeren 2014 – ble et annet selskap med det beslektede navnet Coldboy Norge AS startet og registerert som å skulle drive med brygging av øl, såvidt jeg kan se på de samme personene. Firmaet har skaffet seg endel gjeld, og har tilsynelatende få midler. Den ene av de to bak – styremedlem og daglig leder – trakk seg i 2015. Revisoren deres har fratrått to ganger, men er hver gang blitt innmeldt igjen etter at firmaet ble truet med tvangsoppløsning på grunn av manglende revisor. Såvidt man kan se har de ikke brygget siden 2014 og stort sett bare akkumulert udekket tap. At backloggen med regnskap tross alt er levert kan jo bety at folkene bak ønsker å ta en opprydding og kanskje vil satse på en ny giv? Det ser uansett ikke ut til at de har brygget eller solgt øl i 2016.

Helland og Hallans Samgaardsbryggeri ble opprettet forsommeren 2015 i Son. De har i 2016 hatt en salgsinntekt på 411', hvilket var første år med salgsinntekt. Varekost er 283', og utover det har de hatt i overkant av 200' i andre driftskostnader i de halvannet årene de har vært i drift. På websidene lister de fire produkter som alle holder 4,7%, hvilket indikerer at de satser på butikksalg eller bryggeriutsalg. Bryggeriet går med 14' i overskudd før skatt, hvilket er bra for første reelle driftsår, men det er til gjengjeld ikke tatt ut lønn. Dessuten er det opparbeidet et varelager verdsatt til 71'. Untappd lister ca fem øl og har et tresifret antall ratinger for flere av dem. Det er et bryggeri som er i gang og som er uten banklån. Selv om noen ratinger synes å indikere utfordringer rundt karbonering, så ser det ut til at de har levert en betydelig mengde øl og burde være godt posisjonert til å ekspandere.

Norse Beer holder til i Nesttun utenfor Bergen, og ble stiftet like før jul 2015. De har ikke hatt salgsinntekter i 2016, men har hatt driftskostander på i overkant av 28' som har spist av aksjekapitalen på 50'. Regnskapet indikerer at det har skjedd ting i 2016, men tilsynelatende ikke brygging. Det er mulig at utgiftene er utstyrsinnkjøp eller at det har gått med til å få opp websidene, som ser både fine og ambisiøse ut. Der hinter de forøvrig om at de skal samarbeide med en annen aktør i bransjen, men uten at noen navngis. Drahjelp og samarbeid kan de nok trenge med et uttalt mål om å bli ett av de fremste bryggeriene i verden og bli en nasjonalt viktig eksportbedrift. Det er bra med ambisiøse mål, men det er også viktig at strategier gaper over passelige biter av gangen. Egentlig blir jeg litt i stuss om dette bryggeriet er seriøst, en stor porsjon stormannsgalskap eller et eller annet slags ironisk kunstprosjekt.