Innlegg merket med «ølkultur»
Disse innleggene er merket med «ølkultur»:
Så er Den gode nabo i Trondheim konkurs – eller rettere sagt selskapet bak Naboen og restaurantene over: Bryggen Gastronomi. En institusjon i ølmiljøet gjennom flere tiår er i ferd med å forsvinne. Jeg vet ikke om de gjenåpner, men for hver dag som går uten at nyheter om gjenåpning slippes, jo større blir sjansen for at det er irreversibelt finito for Naboen.
«Skål!» sier vi og drikker. Men hvorfra kommer begrepet? Vikingene brukte såvidt jeg vet ikke ordet skål, selv om de helt klart hadde sitt motstykke. Vi må helt til etter reformasjonen før skålen blir en del av drikkingen.
Forleden var jeg på fest og snakket tilfeldigvis med en fra Stavangerregionen. Det var en rolig og hyggelig fyr, men da temaet kom inn på Tou Bryggeri, la han for dagen et uforminsket hat mot Ringnes og Carlsberg. Det nærmest lynte i øynene og han understreket at han aldri – ALDRI! – drakk Ringnes-øl. Det er fascinerende hvordan denne nedleggelsen fremdeles engasjerer.
I gamle dager drakk man øl-skål når man inngikk forretninger, og et gammelt visdomsråd sier at du ikke skal stole på noen før du har vært på fylla med dem. Det er faktisk ikke så dumt et råd. At det virker er kanskje forholdet mellom Storbritania og Sovjetunionen under andre verdenskrig en indikasjon på.
Jeg har flere eldgamle innlegg som jeg stadig skriver og flikker på, men som aldri synes å bli rett. De omhandler tema rundt hva vi kan kalle samtidig ølkultur. Men jeg klarer liksom aldri å vinkle dem slik at jeg ikke høres sutrende, sint og konspiratorisk. Jeg tar dem frem, skriver dem litt om og legger dem bort.
Akkurat den sint-og-sur-fella har Max Bahnson og Alan McLeod unngått på en snedig måte i en forunderlig bok som heter The Unbearable Nonsense of Craft Beer – A R
Vi ølsnobber ligger langt etter vinfolket, men vi kommer etter med stormskritt. Her er noen tips for deg som sliter med å bringe feinschmeckeriet rundt ølsmaking opp på riktig nivå.
I julebordsesongen brant Kieglekroa. Dersom man går forbi idag, ser det ikke så ille ut, men det er mest fordi de mest skadede bygningsdelene er fjernet. Deler av resten må være sterkt skadd. Hotellet i samme kvartal – som eier lokalene – har uttrykt at de vil gjenoppbygge og drive puben videre. Men vi får vente å se til de har talt ferdig på alle knappene.
Det er synd at den har brent, men det er nå likevel ikke bygningen som skaper en stor pub, det er stemningen som kund
Selv Lange Armstrong gjør det, kanskje i mangel av annen idrett han har lov til å stille i, eller mer trolig for bygge sitt folkelige image. Det handler om å løpe en ølmil, eller Beer Mile Running som det heter på engelsk.
Opphavet synes å komme fra amerikanske universiteter. Reglene er enkle, selv om det finnes et utall variasjoner over temaet: Drikk en øl, løp en kvart US mile (dvs 402,34 meter), og repeter dette ytterligere tre ganger. Det gir fire øl à 12fl.oz, eller 33
I disse dager bygger de om ærverdige gamle Carl Johan, en av de middels gamle pubene i quasi-victoriansk beer-palace-stil. Ja, også side-baren Erich Christian, en av byens minste, med spesialfokus på akevitt – oppkalt etter fornavnet til E. C. Dahl.
I stedet blir det Graffi, grill-lunsj-restauranten. Det er vanskelig å tenke seg et mer symbolsk hamskifte. Gamle 60-something, bartbehengte, mimrende pilsnerhelter byttes ut med 20-something, iPhone-bærende, urbane studenter.
Da jeg var innom den store Narvesen-kiosken i Trondheim - den der tidsskrifter er mer sentral i forretningsmodellen enn boller, pølser og is - la jeg merke til hvor forskjellig vinblader og ølblader var plassert.
Da jeg for en tid tilbake skulle ha noe reiselitteratur på en togreise, så snublet jeg over et for meg nytt tidskrift med navnet «Beer» på Narvesen. Endelig et tidskrift om øl i løssalg i Norge, tenkte jeg. Men så rosenrødt er det ikke.
Det første som slo meg var at de hadde misforstått konseptet med side-3-piker. De skal ha sitt reservat på side 3, ikke figurere på hver tredje side. Og profilen med å vise ølflasker mot en bakgrunn av pupper og lår var ikke bare tilfel
Begrepet single malt er knyttet til whisky, og spesielt til skotsk whisky. Men se opp, det er på vei inn i øl-verdenen også, bare at det ikke betyr det samme som for whisky.
Uformelt og litt feilaktig brukes single malt om whisky fra ett destilleri, altså der alt innholdet er brent i samme anlegg. Mer korrekt kunne man kalt det single destillery pure malt. En single malt kan være blandet fra ulike distilleringer, men den må ikke være blandet med grain whisky (omtales da som en
Det er stadig folk som går på en pub og bestiller «en øl», mens de aldri ville gått på en bedre restaurant og bestilt «en mat»; på en kino og bedt om billett til «en film»; eller til et reisebyrå og ønsket «en tur».
En delårsak er nok at fra slutten av 60-tallet og frem til for ganske få år siden, var øl i Norge synonymt med pilsner - den fremherskende øltypen. Det hjelper jo ikke at restauranten har den ene eller den andre pilsneren, om ulikheten mest er på eti
Det er en utbredt enighet om at begrepet «mikrobryggeri-øl» ikke er betegnende for det ølet som brygges ved ... vel ... mikrobryggerier. Ordet gir assosiasjoner til bryggeriets størrelse, mens man oftere tenker på andre og mindre kvantifiserbare kvaliteter som blant annet bryggefilosofi, ingrediensvalg og produktspekter.
Derfor har man endt opp med begrepene industribrygg og håndverksbrygg. Industribrygg er billig, enkelt, automatisert, fritt for variasjoner, reproduserbart, me
Du vet det egentlig, selv om du kanskje ikke har tenkt bevisst over det: øl er ferskvare. Ved hjelp av ulike tricks som masse humle, høy alkoholprosent, pasteurisering, filtrering og annet kan ølet leve lenger, men øl er og blir en ferskvare. Joda, øl har vanligvis godt av litt modning, men etter en topp går det uvegerlig nedover - eller i det minste i uforutsigbare og variable retninger.
Javel, og hva så? Konsekvensen er at de pubene vi ølentusiaster aller mest skyr, på én
På engelsk - spesielt amerikansk engelsk - brukes «suds» som et uformelt navn på øl, men hvor er opprinnelsen til dette? På engelsk er suds et gammelt ord, men det refererer til såpevann og tidligere til sølevann, og et mellomtrinn kan være vaskevann eller skittent vann. Aller først, denne betydningen av det engelske ordet er trolig beslektet med norsk «besudle», som egentlig er tysk, og i bakhodet mitt svever «sudrer» som jeg tror er grisefôr av matrester. Men, hva har så d
For et par uker siden var tre bryggerier på besøk i Trondheim. Først kom Kinn bryggeri på en mandag, og dernest Haandbryggeriet og BrewDog sammen på tirsdagen etter. Det var tankevekkende å høre tre bryggerifilosofier så tett sammen, og jeg gjorde meg noen tanker om hvordan disse bryggeriene er forskjellige, og hvordan de representerer tre ulike trender i mikrobryggeriverdenen.
Kinn synes å være «Det perfeksjonistiske bryggeriet» - bryggeriet med gode øltyper, hverken kje
Gårsdagens middag ble inntatt på brewpuben Brewer's Art, men det er å overdrive å si at ølet og stedet var inntagende. Det ligger et stykke mot nord i forhold til det historiske sentrum av Baltimore, ta «handlegata» Charles' Street 4-5 kvartaler forbi Washingtonmonumentet på Mount Vernon, oppkalt etter Washingtons plantasje, og du er der.
Puben ligger litt anonymt i en gammel leiegård, og layouten gir tsjekkiske vibber, med flere rom i forvirrende stilarter liggende innover i
At Filter er nedleggings- og salgstruet (sukk!), har mentalt tvunget meg til å filosofere over hvorfor akkurat den puben gir meg så mange flere varme vibber. Joda, de har et bra utvalg, men det er noe mer enn det.
Det som har slått meg, er hvor mange norske puber som er upersonlige festlokaler for en anonym bøling fremmede. De er digre, de har en gjennomstrømning av personale som bare overgås av gjestenes egen gjennomstrømning. De er underlagt storskalamantraet «bigger is bett
Her i Stiftsstaden finnes mange vannhull og gode vannhull, men ikke alle av de mange er også gode, og da tenker jeg først og fremst på tilstrekkelig bredde i utvalg når jeg tenker kvalitet.
Et for meg nytt sted er Kafe Filter, der ølklubben var så heldige å ha foredrag med Kjetil Jikiun i forrige uke. Bakgrunnen var at ølklubben ønsket å ha et møte om «ekstrem-øl» med Kjetil til høsten. Men så viste det seg at han skulle til Trondheim i allerede starten av juni for å
På fredag var Trondhjem Mikrobryggeri 10 år, og de hadde bedt inn til selskap for alle de faste kundene. Jeg begynte å gå der allerede kort tid etter de startet, og har hatt dem som ett av ganske få stamsted siden. De to første timene denne kvelden var puben stengt for andre enn spesielt innbudte gjester. Prosedyren var grei, man fikk et glass, og når man leverte det inn tomt, så kunne man få et nytt - fyllt. Det ble likevel ikke noen vill drikke-så-mye-du-vil-fest, selv om stemni
Kieglekroa skal kanskje gå inn, ifølge Adressa. For noen dager siden var jeg innom og sjekket, og det stemte. De hadde visst ikke helt og ugjenkallelig bestemt det, men det var den veien det så ut til å gå.
Selv om Kiegla på langt nær er første drikkested i Trondheim, så var det vel den første puben i byen. Det fantes steder som Gamla lenge før Kieglekroa, men såvidt jeg vet var Kiegla den aller første puben som var inspirert av engelsk stil, helt ned til pubspillet sjoe
Øl er inn. Øl er i ferd med å bli mote. Og som med alle moter truer de ytre formene med å overdøve innholdet. Det sees på hysteriet rundt bruk av «riktig» glass til hvert enkelt øl.
Hvor langt dette har gått illustreres av et opptrinn jeg observerte fra en barkrakk i Trondheim. En kunde kom opp til bardisken og bad om «en porter, velg en god en for meg», for deretter å lage oppstyr fordi han ikke fikk den i et spesialglass fra det aktuelle bryggeriet. «Nei, da vil jeg he
Det blir oppstartsmøte for en ny, åpen ølklubb for Trondheimsområdet på førstkommende tirsdag (dvs 12 februar) kl 1900 på Den Gode Nabo. Målet med ølklubben er å være inkluderende der andre er ekskluderende med hensyn til utvalg og medlemskap.
Klubbens navn og enkelte aspekter av dens virkeform blir nok ikke avklart før på oppstartsmøtet, så om du møter, har du mulighet for å påvirke klubben i den retningen du ønsker. På det første møtet blir det ikke så mye fag