Blogarkiv for januar 2015

Neste måned blir Trøndelag underlagt Gulating – nei, det har ingenting med jus eller eller gamle fylkesinndelinger å gjøre. Gulating er en kjede med ølbutikker, og de starter opp i Trondheim. Jeg har sett nærmere på saken og snakket med den lokale primus motor i denne ølbutikken: Tommy Holen Helland.

Det er rimelig bratt oppoverbakke som Tommy begir seg inn på, for rammebetingelsene for slike butikker er snevre. Aller først er alt over 4,7% strengt forbudt, siden dette e... [Les resten: Gulating]

Hva!? Har ikke bloggen en Facebook-side? blir jeg fra tid til annen spurt om. Øhh, nei, den har visst ikke det … men jeg må visst skaffe den en, ser det ut til. Eller noe sånt.

De som har fulgt bloggen vet at jeg holder meg til det litt designmessig enkle, og heller tar den helt ut i lengde og tema. Ja, jeg er endog så teknologisk foreldet at jeg insisterer på å kjøre bloggen på en bloxsom-installasjon med delvis selvskrevne plugins i Perl. Jeg er usikker på om det gjør ... [Les resten: Facebook speiling]

Dagbladet hadde et oppslag om ungdoms alkoholvaner 28. januar 2015. Det er en ypperlig anledning til å si noe om både medier og om alkoholkultur.

La oss ta mediene først. Professor Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo har studert unges alkoholvaner, observert nedgang i alkoholforbruk, og har formulert noen hypoteser som kanskje kan forklare endringene i en artikkel. Det er en interessant artikkel som er vel verd å lese. Dagbladet omfavner imidlertid en av hypotesene som Sannhet... [Les resten: Dagbladet alkoholvaner]

For et par uker siden hadde jeg på ny gleden av å høre Arne Moksnes foredra om sin egen stjørdalsølbrygging. Moksnes er professor i biologi ved NTNU, med gjøken som spesialfelt, og som biolog og professor har han en vektig bakgrunn for å si noe om sine egne bryggetradisjoner.

Det er vel tredje gang jeg har hørt ham. Han holdt blant annet foredrag på Tautra under Norbryggs juleølkonkurranse i 2013. Jeg tenkte jeg skulle gjengi hans skjema og system for mesking og brygging, fo... [Les resten: Moksnes 2015]

Fellestidsskriftet for NTNU og Sintef innen forskningsnyheter – Gemini – har gått over fra papir til nett, og vi får håpe at de opprettholder kvaliteten. Nettversjonen har gått ut med en artikkel som føyer seg pent inn i en egen ølhistorie-sjanger: jul-og-øl-artikkelen. Sjangeren ser ut til å diktere at slike artikler må være passelig korte, litt lystelig, handle om jul og øl, men kan ellers være hoppende, anekdotisk, relativt referansefrie og trenger ikke å være så seri... [Les resten: GeminiTull]

Hvem var først med å brygge sake i Norge? Jeg vil tro at mange vil svare Kjetil Jikiun, og det er intet dårlig svar, for han var vel den første med et eget, kommersielt sakebryggeri.

Men rundt ett århundre før, var det en annen storhet innen norsk ølverden som eksperimenterte med sakebrygging og fremsnakket det varmt for norske hjemmebryggere og -vinleggere. Jeg tenker på Dr. Olav Sopp, det nærmeste vi her til lands kommer storheter som Emil Hansen, Louis Pasteur og Jean de ... [Les resten: NorskSake]

Dersom det er én trend som har potensiale til å bli merkbar i løpet av de neste årene, så er det Ny Nordisk Øl. Utgangspunktet er Nytt Nordisk Kjøkken, som er en bevegelse blant matkjennere og som har gitt oss restauranter som Noma i København og Maaemo i Oslo.

Det gir ikke mening å forklare Ny Nordisk Øl før man har forklart hva Nytt Nordisk Kjøkken er. Norden har vel aldri vært kjent for sitt eksklusive kjøkken. Man har kanskje vært beryktet for smalahove, surströmm... [Les resten: NyNordiskOel]

Onsdag kveld i forrige uke var Steinar Hamre og jeg i Oslo på en porteraften med hjemmebryggere og andre, med fokus på de to premiebryggene ifra konkurranser ved Norbrygg, der vinnerølet var en baltisk porter. Steinar og jeg var de heldige vinnerne av den ene konkurransen, og hadde gleden av å kjede de fremmøtte med å fortelle historien bak bryggingen av ølet.

Men la meg fokusere på lokalene. Verter for kvelden var Ringnes og Nøgne Ø, og kvelden ble avholdt i Festsalen til R... [Les resten: InntrykkPorteraften]

Jula starter 25. desember, med juledagen, eller første juledag. Det vil si, i Norge sier vi gjerne at jula starter allerede julaften ettermiddag, men det har visst mest å gjøre med logistikken i gamle dager med å få folk til og fra midnattsmesse i et glissent befolket land.

Men før kristen tid kom jula senere, den startet med vinterdag som var rundt 12. eller 14. januar. Det var Håkon den gode – som det ble tisket og hvikset om var skap-kristen – som flyttet julefeiringen o... [Les resten: Naa starter jula]

Myndighetene i Mosambique melder at 69 personer er døde etter å ha drukket tradisjonsølet pombe i en gravferd. Dette er faktisk ikke tid og sted for å snakke om renhetslov og storbryggerier med god hygiene, for faktisk er det ikke egentlig relevant i denne sammenhengen. Det ligger nemlig en historie bak nyheten. Men la meg bruke det som en anledning til å komme med noen advarsler til de som eksperimenterer med tradisjonsøl.

Aller først, pombe betyr kort og godt «øl» på Sw... [Les resten: Giftig Pombe]

Neida, det finnes ingen nobelpris i øl, men har noen mottatt en nobelpris innen et tema der øl er sentralt eller har vært medvirkende? Ja. De fleste som googler vil komme frem med Donald Glaser som fikk nobelprisen i 1960 for å ha funnet på boblekammeret. Mytene sier at han fikk idéen til boblekammeret mens han satt og studerte boblene i et ølglass.

Dessverre er dette ikke sant. Øl var med i noen eksperimenter i en tidlig fase, men gav hverken inspirasjon til eller noen viktig... [Les resten: Nobelpris for oel]

Tilgift er et av de ordene som man tidvis snubler over, som har en klar juridisk betydning, men som få egentlig forstår. Tilgift er en ekstrafordel du får med på kjøpet. I utgangspunktet høres det ikke så ille ut, men ofte gis det med for å overbevise, lure eller forvirre kjøperen. Har du kjøpt ny TV, forsøkt å prute uten å får gjort noe med prisen, men du får med på kjøpet lynsikring, spesialkabel og eksklusive skjermrensingsremedier til en samlet utsalgspris på tilsammen... [Les resten: Tilgift]

Vi ser en enorm eksplosjon i antall nye mikrobryggerier. Jeg tror dét mer enn noe annet har potensiale for å påvirke regelverket rundt alkohol.

For det første er det viktig å huske på at bryggeriene ligger svært spredt. Selv om det de store byene har mange bryggerier, så ligger det typiske nye mikrobryggeriet i en landkommune, gjerne på en gård eller i ellers overflødige næringslokaler. De sysselsetter kanskje én til tre personer, ofte som tilleggsjobb og på deltid, og k... [Les resten: MikroEndringer]

I disse tider da alle synes å gå kommers med sin ølhobby, har jeg en forretningsidé jeg gjerne vil tipse om. Det vil si, jeg presenterte den på bloggen for litt over tre år siden, men utviklingen i bryggeribransjen i Norge gjør den enda mer relevant idag.

I grunntrekk er det: a) kjøp varebil, b) kjør rundt i Norge, c) kjøp eller plukk opp øl på småbryggeriene, d) og selg eller last av på utvalgspubene. Repetér til du har tjent nok til å pensjonere deg og kjøpe fritids... [Les resten: oelekspressen2]

En av de interessante øl-relaterte tingene som man må kunne bruke genteknologi til, er å finne slektskapsforholdene mellom de ulike variantene av gjær. Det er velkjent at ølgjær kommer i et utall varianter, som nok har temmelig få opprinnelige kilder. Bryggere har til alle tider lånt og stjålet (og etterhvert kjøpt) gjær fra hverandre. Genteknologien burde kunne si noe om slektskapsforholdet.

I hvert fall White labs har et slikt prosjekt på gang. Det kan si noe om h... [Les resten: DNA gjaer]

En av de mer interessante prinsippavgjørelsene rundt alkoholpolitikk og alkoholreklame i tiden fremover tror jeg kommer i forbindelse med Tastespot (nedlagt domene: tastespot.com). Dette er en nettbasert vinhandel, lokalisert i Storbritannia, med webtjener i Amsterdam. Den er bragt inn for Helsedirektoratet for vurdering av et mulig brudd på reklameforbudet.

Hva er så ille med Tastespot? Vel de ser ut til å rette seg inn mot det norske markedet, med norskspråklige websider, og sp... [Les resten: Tastespotting]

I julebordsesongen brant Kieglekroa. Dersom man går forbi idag, ser det ikke så ille ut, men det er mest fordi de mest skadede bygningsdelene er fjernet. Deler av resten må være sterkt skadd. Hotellet i samme kvartal – som eier lokalene – har uttrykt at de vil gjenoppbygge og drive puben videre. Men vi får vente å se til de har talt ferdig på alle knappene.

Det er synd at den har brent, men det er nå likevel ikke bygningen som skaper en stor pub, det er stemningen som kund... [Les resten: Kieglekroa2]

For litt over tre år siden skrev jeg om Finansavisen som advarte mot at det ble overoppheting i mikrobryggeribransjen, at «ingen» tjente penger, at det var startet 20 bryggerier på to år og at mange lå i startgropa for å starte.

Det var nok uansett endel data i artikkelen deres som kunne vært kvalitetssikret betydelig bedre, men et av hovedspådommene deres – at vi stod foran en eksplosjon i mikrobryggerier – må vel kunne sies å ha blitt innfridd. Jeg betvilte det og ant... [Les resten: Omforladels2]

Jeg skrev for en tid tilbake om den danske humlehagen på Gml. Estrup ved Auning i Djursland, der de har sikringskopier av endel gamle danske humler. Bildet viste hagen og litt hvordan humla var bundet opp, men jeg tok noen bilder av den litt spesielle oppbindingsmetoden, og tenkte at noen ville ha glede av å se nærmere på den … og kanskje la seg bli inspirert. Innretningen for oppheng av humle Foto: anchr

Hver humleplante var plantet i en stor bakk, gjennom hvilket... [Les resten: DanskHumleOppheng]

«Svensken, dansken og nordmannen var uenige om hvem som …» er den generiske begynnelsen på sosialt aksepterte etniske vitser, og dersom striden stod om hvem som hadde det beste brødet, så ville dansken vinne og svensken tape.

Men ting er i endring. Vi besøkte nylig Åre og var innom Åre Bageri. De tryller frem ypperlige bakverk i omgivelser med over middels høy café-latte-faktor. Magni pekte på at de hadde reklamert med at de ikke brukte gjær, men surdeig … hvilket på ... [Les resten: Det Gjaerer]

Dersom du skal servere øl, trenger du et glass. Glass må vaskes. Glassvask kan påvirke ølets skum, som igjen kan påvirke smaken. La meg fortelle hvordan man kan vaske ølglass, eller i det minste hvordan jeg gjør det.

Aller først, Zalo og lignende oppvaskmidler er ikke optimalt. Det påstås at de legger etter seg et tynt lag med glansemiddel som påvirker skummets holdbarhet. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men dersom jeg en sjelden gang vasker med Zalo-lignende midler, skyll... [Les resten: Glassvask2]

Det er enda en ting som er snudd opp ned i løpet av få år. Tidligere var glassflasker med øl det miljøvennlige alternativet, mens ølbokser ikke var det. Idag er det nærmest omvendt.

Det henger sammen med flere forskjellige prosesser. En trend er at man går bort fra gjenbrukbare flasker, og i stedet i retning av resyklbare flasker – med eller uten pant. Dermed er det ikke noe iboende i glassflaskene som gir dem noen miljømessig fordel fremfor ølboksene. Det er snarere tver... [Les resten: Olboksforgronning]