four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  onsdag 7. januar 2015

Vil du tastespotte?

En av de mer interessante prinsippavgjørelsene rundt alkoholpolitikk og alkoholreklame i tiden fremover tror jeg kommer i forbindelse med Tastespot. Dette er en nettbasert vinhandel, lokalisert i Storbritannia, med webtjener i Amsterdam. Den er bragt inn for Helsedirektoratet for vurdering av et mulig brudd på reklameforbudet.

Hva er så ille med Tastespot? Vel de ser ut til å rette seg inn mot det norske markedet, med norskspråklige websider, og spesialtilpassede avtaler med speditør, betaling i NOK og fiks-ferdig-ordning av toll og MVA. Dermed er man skremmende nær å ha en norsk nettbutikk. Det er nesten vinverdenens svar på London-baserte TV-Norge. Og de har ikke noen tilsvarende innretting mot andre land.

Hvor har så saken sitt opphav. Vel, det ser tilsynelatende ut til å ha startet med en e-post med tilbud på nettkjøp av viner til den kommunale e-postadressen til ansvarlig for alkoholbevillingene i en mindre norsk kommune. Vedkommende har så klagd dette inn for Helsedirektoratet, som har vurdert det som et brudd på alkoholreklamelovgivningen, og bedt Tastespot om en redegjørelse innen 16. januar før man tar endelige beslutninger. Dette er implisitt også Helsedirektoratets måte å rasle med sanksjonsmidlene, noe som stort sett alltid medfører at problemet fordamper av seg selv, samtidig som Helsedirektoratet formelt sett ikke har trengt å bestemme eller pålegge noe som helst.

Juristene er kanskje mest interessert i hva som står i mailen som sendes, men jeg stusser over hvordan den endte opp hos mottakeren. Rent umiddelbart høres det ut som en intenst dum handling å spamme ansvarlig for alkoholsaker i en kommune med tilbud om nettkjøp av viner. Ikke ser de ut til å ha spammet ekstremt bredt, for jeg klarer ikke å finne noe om Tastespot og spamming på Google.com. I tillegg synes det ikke som det var et enkeltstående tilfelle, for det kom ikke mindre enn tre eller fire samtidige klager til Helsedirektoratet Tastespot, registert mottatt 19. og 20. november i fjor. Ytterligere en klage har Helsedirektoratet mottatt 22. desember.

Jeg skal være forsiktig med å synse om hva som har skjedd her, men jeg tror nøkkelen til å forstå saken ligger i å forstå hvordan disse klagerne har fått nyhetsbrevet ifra Tastespot. Nyhetsbrevet sendes til de som har opprettet brukerkonto og verifisert sin e-postadresse på Tastespot.com, hvilket gjør det til en verifisert opt-in e-postliste. (Dog kan e-postadresse endres uten re-verifisering for den nye e-postadresen.) Hvordan har disse mottatt nyhetsbrevet uten å opprette en konto på Tastespot.com?

Hva er så Tastespot.com? Vel, de selger viner fra nettbutikk. Utvalget deres er greit men ikke allverden, med forbehold om at jeg ikke har snøring på viner. Leveringstiden er visstnok til å leve med ifølge kommentarer rundt om. Prisene er jeg egentlig ikke i stand til å vurdere, da jeg ikke fant noe overlapp med Polet i et kursorisk søk. Folk som kan mer om vin enn meg ser ut til å være fornøyd. Tastespot ser ut til å samarbeide med en stor britisk vinimportør som får laget spesialtappinger for eget varemerke.

Hva så med skattesatsene? De er de samme som om du kjøpte via Polet, så strengt tatt skulle det ikke være noe her som tilsier at dette skulle være billigere enn Polet. På den andre siden er Polet en tungrodd kanal å skulle eksponere sine varer gjennom, og sånn sett kan en nettbutikk finne sin nisje ved å koble produsenter og forbrukere på en måte som oppleves som enkel og smidig for begge parter.

Polet pleide å være billige, fordi de var en stor innkjøper med en lovpålagt lav avanse. Det har de forsåvidt ennå, men vi har vært igjennom en oppsplitting av salgsledd, produksjon og importdel, og en demonopolisering av de to siste. Dermed er det nokså irrelevant om salgsleddet tar lav avanse, dersom distributører med eneavtaler på import av konkrete produkter til det norske markedet i praksis kan prissette varene uten konkurranse.

Tastespot-modellen er også et alternativ som tilbyr et annet vareutvalg, og dét er interessant for oss som har minimal merkelojalitet og gjerne vil smake noe nytt hver gang. Forsåvidt kan man jo privatimportere fra hvorsomhelst, men prakkfaktoren er ofte et hinder, og der har forretningsmodellen til Tastespot sitt potensiale: bestilling og betaling på ett sted, samt levering på døra. Vel, det er visstnok separat betaling til nettstedet og til speditøren, men det er temmelig nær.

Tastespot tilbyr ikke øl, men konseptet har vært i drift i snart to år. Når de nå får Helsedirektoratets søkelys på seg, er det både på nyhetsbrevet og for websidene deres. Nyhetsbrevet synes som nevnt å være en opt-in med verifisert e-postadresse, og burde ikke egentlig være et problem. Websidene deres er åpne for alle for browsing, men nylig var det en oppmykning i reklameforbudet nettopp for websider du selv måtte oppsøke, uten at jeg husker detaljene, så mener jeg den også dekket nettbutikker.

Det er her kjernen i saken ligger. Fremskrittspartiet har lovet reformering av alkoholpolitikken, men bandt seg gjennom regjeringsdeltakelsen til å la alle sentrale momenter ved alkoholpolitikken bli liggende fast. Dermed har de lett med lykt og lupe etter de små og betydningslette reformene som kan demonstrere handlekraft. Åpning av Polet på nyttårsaften en gang i fremtiden er én slik seier. Muligheter for bryggeriene til å ha produktinformasjon på web var en annen. Parallelt med denne oppmykningen dukker det opp en sak der man trenger å vurdere lovligheten av produktinformasjon på websider. Nå er riktignok ikke Tastespot en produsent, de er en nettbutikk eller med litt velvilje enslags distributør, men jeg mistenker at vurderingene som gjøres i denne saken vil legge på plass retningslinjer som gjelder når også norske bryggeriers websider skal veies og måles for å komme igjennom nåløyet. Derfor er saken viktig.

For hva er det egentlig Tastespot har gjort som er ulovlig. Da de nye tolkningene av alkoholreglene ble foreslått, ble det gitt åpning for nøktern produktinformasjon på websidene, men noen tilsvarende oppmykning for bruk av e-postlister tror jeg ikke ble foreslått. Uansett synes det som Tastespot kommer i mål ved å legge produktkatalogen bak innlogging, gjøre den litt mindre flashy og la nyhetsbrevet kun referere til websider. For det virker ikke som Helsedirektoratet fokuserer på kjernevirksomheten til Tastespot: salg av vin fra England til norske kunder, bare reklamen for det. I stedet er det all informasjon om vinen og mulighetene for å bli informert om den som søkelyset settes på.

Det er en annen kompliserende faktor her. Helsedirektoratet argumenterer for at Tastespot er underlagt norske regler, og har noen gode poenger der. På den andre siden opererer de fra England, med websidene i Nederland, og da er de samtidig beskyttet av EU-regler. Dermed har vi potensiale for at særnorske regler kolliderer med EU-reglene, og slikt kan det bli fornøyelige prinsippsaker av.

Jeg tror denne saken har stort potensiale for å versere måneder og år fremover, og kanskje generere interessante avgjørelser.