Reiseskildringer og besøk

Trondhjem Mikrobryggeri avstedkommer sjelden de store ord. Ikke det at det er noe galt med ølet, men det er litt kjedelig og forutsigbart. To av de bryggerne jeg respekterer mest i Norge har - uavhengig av hverandre - sagt det helt likt. «Det er ingen feil på dette ølet», etter en litt diplomatisk pause. Det er greitt, det er godt, det er bedre enn det meste, det er verd å smake på .... men ... det er også litt kjedelig. De har en pale, en IPA og en amber som tidvis nesten kan forve

Tittelen er kanskje litt tabloid, men heng på, for det er også en dekkende tittel - og det handler om øl. Utgangspunktet var en avisartikkel som fortalte at det gjenoppstartede Atna Øl skulle slippe sine to nye øl på Rørosmartnan for en uke siden. Magni og jeg brukte ikke så mange sekunder på å bestemme oss: lørdag morgen - grytidlig for lørdager i alle fall - entret vi lokaltoget til Røros.

Hvorfor slapp de ølet akkurat der og da? Rørosmartnan er en institusjon, et av

Det var blitt ettermiddag siste dag, og vi hadde ennå ikke sett Manneken Pis. La meg tilstå at jeg følte at jeg måtte se ham, alle må jo se ham, turistene svermer i retning av ham. Det er sikkert noe de tilsetter vannet i Brussel som får deg til å ville det.

Vi trasket ham i møte, og ble ikke postitivt overrasket: det var akkurat så kommersielt som en turistfelle skal være. Men sidesynet mitt fanget opp et skilt der det stod «Poechellenkelder», som var en av kanskje-pubene

Søndag formiddag ble det hovedsaklig tradisjonelle turistaktiviteter, med innkjøp av souvenirer av mange slag.

Jeg hadde sett meg ut en pub som jeg hadde lyst til å besøke, den lå like ved La Becasse, og liksom denne lå den i enden av en kort bakgårdsgang inn fra gata. Dessverre, puben, L'image de Notre Dame var stengt da vi kom dit, men tyve meter unna lå enda en av disse bakgårdspubene: Au Bon Vieux Temps. Et noe slitent sted, stille og rolig på en søndag formiddag. Musik

På kvelden dro vi tilbake til Delirium Café. Det var tross alt det beste stedet vi hadde funnet, og et sted verd flere besøk, selv om byen er full av gode ølsteder. Det føltes som de hadde en uendelighet av øl vi ikke hadde smakt. Vi hadde planlagt å dra dit tidlig på dagen, men selv de beste planer kan slå feil, så vi ankom ikke før lokalene så smått var begynt å fylles med kveldens kvote av støyende berme.

En i selskapet hadde aldri drukket Kwak før, og var nysgjerri

Det er et snodig faktum at mange store byer har forholdmessig få mikrobryggerier, for mikrobryggeriene synes å være forlagt på underligste avkroker uten synderlig tanke på antall hoder og mager.

Brussel er i så måte intet unntak og har bare én brewpub, men den ligger til gjengjeld midt i turistløypa ved La Grande Place og heter beskrivende nok «Les Brasseurs de la Grande Place». Det var vel knappest noe spørsmål om vi skulle besøke den eller ei. Riktignok hadde stedet f

Lørdag startet vi med et besøk på Cantillon, som er bryggeri og museum på én gang. Det er et brusselsk lambic-bryggeri, og selv om de brygger langt mindre nå enn før, så er ølet deres stadig å få tak i på de rette stedene. Til daglig er det bryggerimuseum, et museum av den typen som alle museer burde være. Det er knappest noen utstilling, men du får lov å vandre nærmest fritt rundt i bryggeriet - selv på lagrene deres. Faktisk ble de litt irritert da Gustav kalte det et mus

Fra Mort Subite dro vi videre til Delirium Café, som ligger inne i det tetteste strøket av restauranter. Puben går over to etasjer, der flaskebaren er nede i kjelleren, mens det oppe er en lang rekke fatøl. Mange norske puber er for store til å være intime. Det samme gjaldt også Delirium og ble bare understreket av at så mange andre puber i Brussel hadde et betydelig mindre format. Det småfleipes ofte med at byer i gamle dager hadde en pub pr 25 eller 50 innbyggere - og selv om tal

Fredag formiddag dro de fleste av oss på en hjemmebryggersjappe nord i Belgia, mens Magni og Karianne skulle på et sjokolademuseum. Kjønnsroller? Næ, kan'ke forstå hva du mener med det!? I leiebil, veiledet av en GPS med den litt sarkastiske stemmen til John Cleese, suste vi av gårde mot Beverlo og Brouwland. Sjappa innfridde til overmål alle våre forventninger, men det er en annen historie. På vei ut av butikken spurte Gustav om de kunne anbefale et spisested i nærheten. Joda, de

(Dette er starten på en serie med innlegg om en tur jeg deltok på til Brussel, sammen med Magni og andre i januar i år. De øvrige delene kommer fortløpende fremover.)

«Ut på tur, aldri sur» heter det, og vi skulle på øl-lang-helgetur til Brussel. Men det med surheten var vel en sannhet med modifikasjoner, for Brussel er smørøyet for bryggingen av lambic som er ... vel i alle fall syrlig. «Vi» var i denne sammenheng syv ølinteresserte, dels hjemmebryggere, de fleste med

For hvert år har det kommet mer og mer ølfokus på denne festivalen, skjønt «ølfokus» er misvisende. Eksponeringen har gått fra nano til mikro til milli, og selv om det er en stor økning relativt sett, så er øl fremdeles en nesten forsvinnende liten del av festivalen. Men la oss se på det som er der.

I år var Inderøy gårdsbryggeri utstiller, med øl som eneste vare de stilte med. Dét er nytt av året, for tidligere har øl vært noe utstillerne «også fremstiller, men

Kieglekroa skal kanskje gå inn, ifølge Adressa. For noen dager siden var jeg innom og sjekket, og det stemte. De hadde visst ikke helt og ugjenkallelig bestemt det, men det var den veien det så ut til å gå.

Selv om Kiegla på langt nær er første drikkested i Trondheim, så var det vel den første puben i byen. Det fantes steder som Gamla lenge før Kieglekroa, men såvidt jeg vet var Kiegla den aller første puben som var inspirert av engelsk stil, helt ned til pubspillet sjoe

Hvert år har bryggerne av Stjørdalsøl en samling der man smaker på ølet. De kaller det Maløltestfestival, men kjernen i tradisjonen går nok mye lengre tilbake enn de 19 årene som denne festivalen har vært arrangert. Etterhvert har det forresten blitt flere av disse treffene, men akkurat denne samlingen er den opprinnelige. Tid og sted er uforanderlig, det er Berrihytta kl 10:30 på andre juledag. I år dro jeg dit - til tross for at jeg hverken er fra Stjørdal, eller selv brygger

På kvelden hadde vi bestemt oss for å dra tilbake til Pivovarsky Klub. Vi visste at de hadde mer øl enn vi ville klare å drikke oss igjennom, og om vi mot formodning gikk lei av tsjekkisk øl, så hadde de også en utmerket samling utenlandsk øl. Det var bare en ulempe med planen. Guidebøkene nevnte ølbutikken Pivní Galerie i bydelen Holesovice. Den skulle også ha et tresifret antall øl, og visstnok hadde de endog et smakerom. Vi tenkte litt på det og dro dit først. Takk og pris

Det var siste dag, og vi hadde lært at de meste populære stedene trenger du å gå på tidlig på dagen. Vi hadde fremdeles tre ubesøkte mikrobryggerier, og først siktet vi på U Fleku - der vi første kveld ikke var kommet inn. En halvtime etter åpningstid kom vi inn. Vi fikk faktisk et eget rom for oss selv. En gjeng med svensker i supporterdrakter til I.F. Göteborg dukket opp etter et kvarter og fikk et annet rom. Det var like godt, for de skrålet noe med refreng som gikk på rai-

Vi fant ut at vi ikke kunne komme tilbake fra Praha uten å ha utført en eneste av de klassiske turistøvelsene, så vi trasket nedover langs Voltava til Karlsbrua og krysset over den, samtidig som vi så på severdigheter, kjøpet noen suvenirer og nesten gikk på torturmuseet. På vestsiden traff vi på en CS'er som hadde vært oppe i åsen ved slottet og vi dro oppover igjen. Vel oppe oppdaget vi at vi var like i nærheten av Strahov klosterbryggeri. Det er et bryggeri som guidebøkenes

Denne dagen startet vi for fullt den øl-seriøse delen av turen. Vi begynte i kjelleren på Novomestský Pivovar, som er en av brewpubene i byen. Som de fleste andre stedene synes det også her å råde agorafobi, for den eneste måten en tsjekker kan skalere opp en pub, synes å være å lage flere rom. Å lage en oversiktlig pub med store rom er visst ikke en opsjon. Kanskje er det en rammebetingelse som den alderskomne bygningsmassen dikterer. En pub strekker seg ofte over flere etasjer

Ved sekstiden skulle vi møte CS'ere i Praha, og gå på pub med dem. For de som ikke vet det, betyr CS «couchsurfing», hvilket betyr at man inviterer andre CS'ere til å låne en sofa eller tilsvarende, samtidig som man selv kanskje får låne én når man er ute og reiser. Idéen er at om man reiser billig så kan man reise lengre, og underveis treffer man lokalbefolkning og vise versa. Magni og jeg har nettopp kastet oss på det, og selv om vi bodde på hotell i Praha (nok 100 pr natt

Da jeg kom på TMB tidlig på onsdag for halvannen uke siden var det fullt av Chelsea-supportere. De hadde chartret et fly fra Gatwick for å komme seg på fotballkampen mot Rosenborg. TMB er jo ikke så lett å snuble over, der den ligger i en bakgate, så jeg spurte dem hvordan de hadde funnet frem. «Enkelt,» sa de og dro frem et fillete kart som jeg gjenkjente som turistkontorets reklamefinansierte gratiskart: «Vi fikk dette utdelt allerede på flyet.»

Pubbesøket var tydeligvi

Den 7. november dro Magni og jeg til Praha på en liten høstferie. For noen betyr slikt bruer, teatre, slott og pittoreske gater, men for oss betyr det øl og mikrobryggerier. Jeg vil i denne og noen følgende artikler fortelle om turen og Praha. Dessverre har jeg valgt Latin-1 som tegnsett på bloggen, så jeg får ikke alle aksentene korrekt (Anders dasker seg i hodet med en ISO-10646-spesifikasjon i etterpåklokskapens forklarende lys og vurderer å konvertere alt). Derfor blir det bare

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Skjenkestova i Skorovas, for jeg har med interesse fulgt med på epost-nyhetsbrevet deres som til stadighet har fortalt om nye ølslag de fører.

De har over 80 ulike ølslag (og masse akevittsorter), noe som er særdeles respektabelt etter norske forhold, men når man tar med at summen av antall fastboende i 2-3 mils omkrets rundt Skjenkestova sannsynligvis er under 80, så er dette ganske oppsiktsvekkende godt utvalg. Riktignok er det mange so

Tirsdag arrangerte vi en pub-crawl i Trondheim. Det var noe som slo ned som en "god idé", og så sa vi "det gjør vi, dere". Det det var gøy! Vi startet klokken 17:00 på første av fem puber, med en time på hver pub.

Først ut var Trondhjem Mikrobryggeri, blant annet fordi vi vet at de også har utmerket mat der. TMB er jo en institusjon i seg selv. Det er lett å bli bortskjemt der, for TMB har en stabilt god kvalitet, og dermed forsvinner litt av den barnlige gleden over å opp

Endelig har sivilisasjonen brutt igjennom enda en barriere i Trondheim, for i kveld har jeg drukket norsk håndbrygget øl fra håndpumpe. Det er pumpene som Den gode Nabo kjøpte inn i fjor sommer som endelig er koblet opp. Til nå har de nærmest stått som pynt. Ørten leverandører har forsøkt å koble dem til noe, og har feiget ut av tekniske grunner.

Men endelig har de klart å få koblet levende øl på disse pumpene. I kveld satte de på Nøgne Ø #100. Vi var samlet noen sty

Jeg var nær på å få smakt Westvleteren - kåret til verdens beste øl - for noen få år siden, da Magni og jeg var på en ukes ferie i Gent i Belgia. Formiddagene bestod av muséer ispedd litt øl. Ettermiddagene var mye det samme, med unntak av muséene. Vi hadde blinket ut en pub som hadde Westvleteren, men det var så sent på kvelden, og vi var allerede så godt i farta, at det syntes bespottende å kaste seg på det der-og-da, osv. Men neste formiddag ... da skulle vi tilbake.