Det står en-og-førti øl
 

Blogarkiv for november 2011.

Under vises blogarkiv filtrert for perioden november 2011.

Kunne vi dyrket humle kommersielt i Norge?

Når vi ser på New Zealand, er det lett å se at årtier med avlsarbeid har gitt et boost til en gammel industri der. Uansett hvordan man snur og vender på det, har de skapt mange nye humlesorter som er unike for New Zealand og ikke vil gi samme aroma om de dyrkes andre steder.

De truffet to blinker, selv om kanskje den bare siktet på én: Først har de laget humler som kan erstatte mer kjente slag fra Europa og USA, slik at når humlehøstene svikter der, blir det humle-høykonjun... [Se resten]

New zealandske humlesorter

I går fortalte jeg endel om bakgrunnen for de new zealandske humlene som har kommet på markedet de siste årene, og jeg lovet å komme tilbake med en presentasjon av flere av disse humlene. Smoothcone er en gammel bitterhumle som var dyrket endel på 60- og 70-tallet, men som nå ikke dyrkes kommersielt. Den holder rundt 8% alfasyre. Derimot har den blitt brukt i avlsarbeid og gitt opphav til flere av de andre variantene, blant annet Green Bullet, Super Alpha og Nelson Sauvin. Den skal... [Se resten]

New Zealands humleprogram

Alle som har fulgt med i det nyeste og særeste innen humler må ha fått med seg Nelson Sauvin - den new zealandske kjendis-humla med vinøse tendenser og et robust aromapreg av tropisk frukt med ananas og aprikos og uttale i retning «såvvinn». Men New Zealand har langt flere humler å by på, og det skal vi se nærmere på.

Plasseringen på den sydlige halvkule gjør at humlehøsten kommer i motfase med humledyrkingen i Europa og USA. Dermed kan New Zealand levere fersk humle p... [Se resten]

Tørrgjær og ekstrakt

I Fiinere hjemmebryggerkretser er det som å banne i kirken å snakke høyt om tørrgjær og ekstraktbrygging. Den fremherskende holdningen er at disse ingrediensene ikke når opp til malt og flytende gjær, fordi fremstillingsprosessen sliter og stresser dem og setter setter smak på produktet.

Feinschmekerne kjenner smaken av tørrgjær og av maltekstrakt, men ofte skjer dette i en dialog à la:

- Hmmm, det var en sær smak ... har du brukt maltekstrakt? - Neida, det er meske... [Se resten]

Hva har bensin og øl til felles?

Har egentlig bensin og øl noe felles? Javisst. I hvert fall blant størstedelen av befolkningen. Det er varer der produsentene har lykkes med å skape et inntrykk av at en hvilken som helst variant er ombyttbar med en hvilken som helst annen.

Om du tanker på Esso, Statoil eller Shell - så tenker du nok at bensin er bensin. Rett nok er ikke 95 oktan det samme som 98 oktan, og blyfri er forskjellig fra blybensin, for ikke å snakke om diesel. Men innenfor hver varegruppe er det da in... [Se resten]

Klokkene Ring(n)es for ...

I slutten av forrige uke siden kom nyheten om at han gikk på dagen, og jeg tenker ikke eldregeneral Carl I. Hagen - selv om det overskygget den relevante nyheten. Jeg tenker på Ringnes-direktøren Ole Petter Wie. Se her, her, her og her.

Nå er det ingen som vil si noe konkret om hvorfor han gikk, utover at det var uenighet om strategi - tydeligvis en fundamental og uløselig uenighet for det er ikke slik at man kranger om detaljer eller går på dagen over bagateller i de lag av n... [Se resten]

Norsk øl i Argentina

Jeg kunne hatt lyst til å referere noen historiske skildringer av øl fra ulike kilder, og jeg starter med å sitere litt fra Jacobus Bugges dagbokverk: På tokt med korvetten Nordstjernen, utgitt posthumt i 1943, men opprinnelig skrevet under tittelen Dagbog holden ombord paa Corvetten Nordstjernen under dens Togt til Sues og Brasilien 1869/70. Det er forøvrig en meget lesverdig beretning.

Bakgrunnen er at den norske marine ville vise tilstedeværelse. I forbindelse med at Suez-ka... [Se resten]

Nesten tilbake til 1913

Det sies at forandring fryder, og samtidig med noen endringer på alkohollovgivningen har man bestemt å endre klassifiseringssystemet for alkoholstyrker, eller «skatteklassene» som de populært heter.

I det kommende systemet opererer man med fem klasser for alkoholholdige drikker. «Klasse»StyrkeBenevning Alkoholfri drikk opp t.o.m. 0,7% Nå offisielt alkoholfritt Alkoholsvak drikkover 0,7% opp t.o.m. 2,5% Lettøl Alkoholholdig drikk gruppe 1over 2,5% opp t.o.m. 4,7% ... [Se resten]

Bryggeriutsalg av øl

Fra nyttår blir det lov for bryggerier å selge ølet sitt fra egen virksomhet. Men før man roper hipp-hurra for oppmykingen av alkohollovgivningen, så er det noen skår i gleden som gjør at dette kanskje ikke er så omveltende som det kanskje høres ut til.

For det første var det ikke veldig lenge siden dette var tillatt, så det er mindre en oppmykning enn det er eliminering av en relativ ny innskjerping. Hukommelsen er litt dårlig, men jeg mener at det var i forbindelse med O... [Se resten]

Nordmenn og begrensning

Når tilgangen på noe går ned, så går går verdien i det å få tak i det opp. Bare det at noe er vanskelig tilgjengelig kan trigge hamstringsgenene og får det til å rykke i må-få-tak-i-før-det-er-for-sent-nervene.

Dette gjelder også alkohol, og har forkvaklet mange nordmenns forhold til øl og annen alkoholisk drikke. Joda, det hjelper at det også er dyrt - men begge deler, dyrt og med begrenset tilgjengelighet drar i samme retning, for høye priser har også en begrensend... [Se resten]

Høstens våteste eventyr

Da var høstens våteste eventyr ferdig, og jeg tenker på juleølkonkurransen til Norbrygg, som de for andre år på rad ble holdt på Klostergården på Tautra. Et praktfullt arrangement med en fireretters middag før konkurransen om publikumsfavoritt.

Klostergården er et genialt sted å holde det, og selv om det var færre som kom hit i år enn i fjor, så var det stor stemning hele kvelden. Som arrangement kan det ikke slå PF-kåringen under NM i kvantitet, men tar det absolutt... [Se resten]

Øl som ingrediens i brødbaking

I våres kjøpte vi en brødbakemaskin, hvilket var et godt kjøp siden vi bruker mindre penger på brød, samtidig som vi har ferskere brød, i tillegg kan vi eksperimentere med ulike ingredienser og vi får brukt opp ølslanter. Dessuten krever akkurat så lite arbeid at vi faktisk gidder å bruke den hver dag.

Temmelig tidlig i brødbakemaskinens liv begynte vi å eksperimentere med å bytte ut deler av vannet med øl, eller rettere sagt ølslanter. Øl ble tidligere kalt «flyten... [Se resten]

Ølinspirasjon fra en gammel brygge

I sommer mekket jeg på brygga, eller rettere sagt jeg reparerte på en gammel flytebrygge bygget på gamle tømmerstokker fra tømmerfløtingens tid. Denslags har vel lite med øl å gjøre? Tja, si ikke det. For en ølnerd som meg går det vanligvis an å finne en ølvinkling på det meste. La oss se ...

For det første er bryggas konstruksjon slik at den har mange halvmorkne tommerstokker. En del planter har slått seg ned på dem. Av dem jeg umiddelbart gjenkjente var or, mjødurt... [Se resten]

Slaget om skjenkestopp

Det brygger opp til nytt slag om tidspunktene for skjenkestopp (her, her og her). Idag må kranene stenges senest klokken 03:00, men kommuner har mulighet til å skjerpe det ytterligere inn. Nå ønsker Regjeringen å endre siste mulige skjenkestopp til 02:00. Dette forslaget kom opp for et par år siden, men ble dengang utsatt i påvente av en rapport fra Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning). Den har nå kommet og Regjeringen har ønsket å stramme inn. Dessverre har jeg ikke f... [Se resten]

Ølstilen dansk skibsøl

Danskene hadde inntil for ganske nøyaktig tyve år siden en meget gammel øltype de kaldte skibsøl. Ikke bare er det en gammel dansk øltype, den var også utbredt i Norge. Norges første bryggeri - Schous bryggeri - sies opprinnelig å ha vært et bryggeri for skipsøl. Også i Arendal var bryggeriene som kom forut for Arendals Bryggeri små-bryggerier som produserte skipsøl.

Men hva var egentlig dette ølet? La oss først gå til danske kilder. I Den Store Danske finner vi det be... [Se resten]

Lesestoff for november

Her kommer en kort liste over øl-litteratur på Internett som interesserte sjeler kan fordype seg i. Gunnar Kagge: Det japanske ølets norske far. En artikkel i E24 som tar opp historien rundt Johan Martinius Thoresen/William Copeland som tidlig drev Kirin-bryggeriet i Japan. En kortfattet men ypperlig artikkel som faktisk samordner uryddige data og løse tråder, og en ypperlig start til å forstå alle mytene rundt Kirins «far». Bjarne Vestmo: Norsk Maltøltiende, div årganger. Jo... [Se resten]

Kristiania Bar og Café

«Åhh-nei, du må ikke gå der» var tilbakemeldingen da jeg med infam og påtatt sørmodighet slaktet Sidesporet. «På Østbanen må du besøke Kristiania Bar og Café».

Noen måneder er gått, men jeg har hatt dem på hitlista og bare ventet på et langt nok opphold på Oslo S. Forresten, Oslo S er et nokså nytt konsept. Egentlig het det Østbanestasjonen og var endestasjon for jernbanene fra øst og nord, mens Vestbanen var endestasjon fra jernbanene fra vest og sørvest. Du ku... [Se resten]

Smakssansen er trenbar

Nesten alt lukter noe. Du kan dytte det opp til nesa di og du vil oppdage at det har en duft. Lukter det noe i det rommet du sitter og leser denne bloggen? Du vil kanskje si det ikke lukter noe, men det er sannsynligvis feil - og det er tre hovedgrunner til det. De fleste duftene er i konsentrasjoner som ligger under persepsjonsterskelen med mindre du er svært nær, hvilket betyr at du normalt aldri ville luktet dem under selv de beste forhold. Avisa på bordet lukter papir, men du kje... [Se resten]

Advarer mot mikrobrygg

Gårsdagens utgave av Finansavisen advarer mot en overoppheting i mikrobryggeri-Norge. De har gått igjennom regnskapene, og funnet at ingen egentlig tjener noe særlig. På den annen side er det bare Lervig som virkelig taper noe særlig.

Og strengt tatt er det en underliggende antakelse som kanskje er litt feil - Finansavisens implisitte definisjon av at noe går bra synes å være at investorer og eiere tar ut feite overskudd. Når man ser på lista over mikrobryggerier som eksemp... [Se resten]

Både godt og ubalansert?

Jeg fikk en aha-opplevelse under Matfestivalen i Trondheim i sommer. Jeg hadde nettopp vært dommer i Trøndersk mesterskap i håndverksbrygging - og så møtte jeg noen av de samme ølene igjen under smaksverkstedet til Roar Hildonen. Førstereaksjonen min da jeg kom inn i smaksverkstedet var: «javel, hvorfor har han valgt disse ølene, mon tro».

Under øldømmingen i mesterskapet ble det lagt vekt på balanse i smak, og det at et øl er ubalansert - at én smak skjærer uforholdsm... [Se resten]

Jeg skal bli øldommer!

Vel, kanskje i hvert fall - dersom jeg består eksamen i februar. Norbrygg har kommet igang med øldommerutdanningen, og første runde gikk nesten parallelt med tett på 60 personer i Oslo og Trondheim tilsammen.

Jeg deltok på kurset i Trondheim 29. oktober i år. Temaene var grovt regnet konkurransekunnskap, øltypekunnskap, smakeprosessen og hvordan gi tilbakemelding i dommerprotokollen.

Dessverre er det en splitt i øltyper i Norge akkurat nå, siden Norbryggs dommerkomit... [Se resten]

Røyketeknikker for malt

(Dette er andre innlegg i en serie på tre. Her finner du første innlegg og andre innlegg.)

En annen inndeling av røykøl er prosessen man røyker etter, og her er det et vell av varianter og opsjoner. Aller først kan man som nevnt skille mellom røykt malt og røyktørket malt. Den første er en ferdig malt som så blir røykt som etterbehandling, mens den siste er malt som tørkes med røykfull varmluft. Selvfølgelig er det også et hav av trinn imellom.

Røykstuer - bygni... [Se resten]

Treslag brukt til røyking av malt

(Dette er andre innlegg i en serie på tre. Her finner du første innlegg.)

De vanligste treslagene som brukes i Europa til røyking av øl synes å være or, bjørk og bøk. Bøk vokser knappest i Norge i naturlig tilstand, så det treslaget er mer brukt i Tyskland og Danmark - to land som har tradisjonsrike røykøl.

I Tyskland er røykølene fra Bamberg mest kjent. Nettopp i Bamberg holder maltprodusenten Weyermann til, og enten de har overlevdt på lokale bryggeriers spesial... [Se resten]

Om røykmalt og røykøl

På maltølseminaret på Hegra i mai var det en diskusjon som ble litt for mye digresjon til at den kunne tas i sin helhet der og da. Men jeg lovet Terje Løkås ifra Meium sjokoladefabrikk og tygge litt på det i etterkant. Spørsmålet var hvor røykølet hadde sitt opphav.

En hyppig - men likevel feil - påstand er at en gang i tiden var alt øl røykøl. På samme måte er det også en utbredt misforståelse at alt øl var mørkt og uklart. Rett nok var det sikkert vanligere med m... [Se resten]