Blogarkiv for 2023

Den 30. april 1940 dro kong Haakon og regjeringen med HMS Glasgow med kurs for Tromsø, fra et Molde i ferd med å bli bombet. Samtidig, i Namsenfjorden bombet tyske fly også en rekke britiske trålere som var ombygd for å jage ubåter. En av dem – HMS Gaul – hadde ølflasker med gjærrester ombord. Tro om ikke det har potensiale for å kunne bli et øl med historisk sus?

Det råder fremdeles en viss pessimisme i ølbransjen, men dersom vi ser på antall søknader om tilvirkning, så er det tydelig at ikke alle er skremt. Tallene viser imidlertid at det ikke primært bryggerier folk ønsker å starte, men veldig mye forskjellig, og især sideriene.

Det er vel nesten bare rett og rimelig at en blogg om øl og bryggerier burde være 18 år og gammel nok til å drikke (eller rettere sagt kjøpe) øl, når man tenker ser om. Endelig er bloggen der, og det er tid for det årlige introspektive innlegget som fokuserer mer på bloggen selv enn på øl og bryggerier – en slags innholdsmessig og teknisk selvangivelse for bloggen.

Det er lovendringer på gang i Finland, der målet er å heve butikkgrensa fra 5,5% til 8,%, og utvide bryggerienes rett til å selge egne produkter direkte til forbrukerne. Kan dette spre seg til Norge og Sverige? Og vil vi egentlig det?

Freia boikottes og boikotten skjøt fart denn euka, pga at mor-selskapet Mondelez Nabiscos aktivitet i Russland. Finnes det også bryggerier som står på den samme lista? La oss se nærmere på det. Og kort-svaret er «ja».

Tøsse Brygghus går mot strømmen, for det har vært få bryggeristarter de siste par årene. Derimot gjør det at det kun er solide og gjennomtenkte prosjekter som starter opp, siden man må planlegge litt ekstra nå når overoptimismen er borte og «alle» er kritiske til å kaste seg utpå med et nytt bryggeri.

Unnskyld om jeg nå ødelegger stemningen, men la meg introdusere leserne for overtredelsesgebyret. Det er Helsedirektoratets foreløpig siste verktøy i arsenalet for å slåss mot alkoholreklame. Det er et ord som norske bryggerier kommer til å lære å kjenne. Jeg spår at det kommer til å bli årets nyord i 2023 for bryggeriverdenen, liksom coronarestriksjoner var det i 2020.

Du husker kanskje at Helsedirektoratet delte ut en spesiell julegave i fjor: de åpnet «nasjonalt tilsyn 2022» og varslet en rekke norske bryggerier, destillerier og andre aktører om mulig tvangsmulkt for brudd på forbudet om alkoholreklame. Blåste ikke den saken temmelig fort over? Næ, ikke helt. Den går fremdeles, så la oss se litt nærmere på hva status er.

Tomta der Arendals Bryggeri står er solgt, men uten at vi dermed skal lese inn det at det kommer store endringer i bryggeridriften. Det mest overraskende er kanskje den store verdiøkningen, og at Arendal kommune sov i timen da kontraktene ble formulert, slik at de ikke får noen særlig stor del av kaka.

I fjor på tiden på denne tiden kom nyheten om at Stortingets kantine ikke solgte så mye øl. Det hørtes ut som storm i et vannglass, og at ølentusiastene på tinget forsøkte å demme opp for at man kuttet ølserveringen i kantina. Men la oss grave i det, for temaet øl og 17. mai interesserer.

Her skal vi se på enda et sitat som impliserer at øl på 17. mai var ikke bare vanlig, det var nesten en forventet adferd. Det føyer seg inn i rekken av argumenter for at øl og 17. mai har hatt en tett kobling, i hvert fall frem til ett eller annet punkt i historien, der 17. mai blir mer is og brus. Historien knytter seg til fattigforsorgen i Stavanger, som ikke ville ha noe øldrikking.

I 1932 var den moderne reklamebransjen i sin spede begynnelse. Samtidig flesket Bryggeriforeningen til med en diger reklamekampanje. De kjøpte annonseplass på forsidene i et hav av aviser, over en periode på rundt fire uker, i forkant av 17. mai. Og fokuset var at øl er bra for Norge.

Her skal vi se på nok en indikasjon fra avisene på at øl og 17. mai hadde en spesiell forbindelse. I Bergen i 1946 var man ett år inn i freden. Det kunne fremdeles være mangel på mangt, og da bryggeriene hadde lite med flasker, så måtte det planlegges ekstra forut for 17. mai, siden det var en dag med ekstra stort forbruk av flasker, enten det var øl eller brus.

Dersom du skal ha øl, så må det kjøpes. Det å få tak i ølet i tide til 17. mai er et gjentagende tema i avisannonsene i gamle dager forut for 17. mai – især siden det ofte var lagt kommunale restriksjoner på salg og utlevering av øl. Det kunne være strevsomt og temmelig mye styr å få tak i noe så enkelt som øl endel steder i Norge.

En av de tidligste referansene til politikere, øl og 17. mai er hentet en historiebok om Schous Bryggeri, og jeg har sett den refereret til mange andre steder. Men det har alltid vært noe som har skurret i denne anekdoten, noe som ikke helt har rimet i fremstillingen. Men her har jeg gravd meg ned i den, og sannelig min hatt, det var noe som lå under.

Øl og 17. mai har lenge hengt sammen, og den kommende dagen er en god anledning til å grave litt i historien om øl til feiringen av 17. mai. Her skal vi i en serie med innlegg se på noen annonser og historier som er spredd ut i tid, og som i det minste gir anekdotisk understøttelse av at øl har vært en viktig del av 17. mai-feiringen.

Bloggen fortsetter som før, men med noen endringer. Jeg kutter ut Twitter. Dersom du har brukt Twitter for å bli varslet om nye innlegg, så må du endre på ting – eller bare ignorere det. Dette innlegget blir det siste som det varsles om på Twitter.

Døde det ti personer i Lørenskog av forgiftet øl 1978? Brukte man norsk øl på filmsettet til Titanic? Grunnla Henning Thoresen Ægir, Lervig og Haandbryggeriet? Var Gahr mannen bak Norbrew? Her ser vi nærmere på det som den høyt oppskrytte ChatGPT mener å vite om norsk ølbransje.

Til januarmøtet sitt inviterte Det gode øls klubb i Trondheim biskop Erik Varden til å fortelle om det engelske trappistølet Tynt Meadow. Han er idag katolsk biskop i Nidaros, men før det var han abbed i trappistklosteret Mount St. Bernard samtidig som de startet opp klosterbryggeriet som brygger Tynt Meadow.

I en pressemelding fra Hansa Borg fortelles at adm dir Lars Giil går på dagen. Det er nesten en liten deja-vue, siden Lars Midtgaard også gikk på dagen i mai 2018. Skjønt, denne gangen skjer det på måter som får ihvert fall meg til å heve litt på øyenbrynet. Her skal jeg forsøke å synse litt og spå hva som vil skje videre.

Har det ikke skjedd noe med øletikettene de siste årene? I en øl-quiz på jobb, der jeg ikke ville favorisere øl-nerdene, tok jeg utgangspunkt hva man kunne lese utfra etikettene til ølet som ble servert. Men det viste seg å være litt vrient å finne øl med tilstrekkelig konkret og interessant informasjon for en slik quiz. Det forbauset meg og fikk meg til å gruble.

Det er en av de minste og samtidig kanskje den eldste ølfestivalen i Norge, men det er også den minst kommersielle og den mest spissede. Det er i hvert fall den minst publikumsvennlige rent tidsmessig. Selv synes jeg den er blant de mest interessante. Vi snakker om Maltøltestfestivalen på Berri-hytta i Stjørdal, som i år ble holdt for 32. gang.