Blogarkiv for 2011

«Åhh-nei, du må ikke gå der» var tilbakemeldingen da jeg med infam og påtatt sørmodighet slaktet Sidesporet. «På Østbanen må du besøke Kristiania Bar og Café».

Noen måneder er gått, men jeg har hatt dem på hitlista og bare ventet på et langt nok opphold på Oslo S. Forresten, Oslo S er et nokså nytt konsept. Egentlig het det Østbanestasjonen og var endestasjon for jernbanene fra øst og nord, mens Vestbanen var endestasjon fra jernbanene fra vest og sørvest. Du ku

Nesten alt lukter noe. Du kan dytte det opp til nesa di og du vil oppdage at det har en duft. Lukter det noe i det rommet du sitter og leser denne bloggen? Du vil kanskje si det ikke lukter noe, men det er sannsynligvis feil - og det er tre hovedgrunner til det. De fleste duftene er i konsentrasjoner som ligger under persepsjonsterskelen med mindre du er svært nær, hvilket betyr at du normalt aldri ville luktet dem under selv de beste forhold. Avisa på bordet lukter papir, men du kje

Gårsdagens utgave av Finansavisen advarer mot en overoppheting i mikrobryggeri-Norge. De har gått igjennom regnskapene, og funnet at ingen egentlig tjener noe særlig. På den annen side er det bare Lervig som virkelig taper noe særlig.

Og strengt tatt er det en underliggende antakelse som kanskje er litt feil - Finansavisens implisitte definisjon av at noe går bra synes å være at investorer og eiere tar ut feite overskudd. Når man ser på lista over mikrobryggerier som eksemp

Jeg fikk en aha-opplevelse under Matfestivalen i Trondheim i sommer. Jeg hadde nettopp vært dommer i Trøndersk mesterskap i håndverksbrygging - og så møtte jeg noen av de samme ølene igjen under smaksverkstedet til Roar Hildonen. Førstereaksjonen min da jeg kom inn i smaksverkstedet var: «javel, hvorfor har han valgt disse ølene, mon tro».

Under øldømmingen i mesterskapet ble det lagt vekt på balanse i smak, og det at et øl er ubalansert - at én smak skjærer uforholdsm

Vel, kanskje i hvert fall - dersom jeg består eksamen i februar. Norbrygg har kommet igang med øldommerutdanningen, og første runde gikk nesten parallelt med tett på 60 personer i Oslo og Trondheim tilsammen.

Jeg deltok på kurset i Trondheim 29. oktober i år. Temaene var grovt regnet konkurransekunnskap, øltypekunnskap, smakeprosessen og hvordan gi tilbakemelding i dommerprotokollen.

Dessverre er det en splitt i øltyper i Norge akkurat nå, siden Norbryggs dommerkomit

(Dette er andre innlegg i en serie på tre. Her finner du første innlegg og andre innlegg.)

En annen inndeling av røykøl er prosessen man røyker etter, og her er det et vell av varianter og opsjoner. Aller først kan man som nevnt skille mellom røykt malt og røyktørket malt. Den første er en ferdig malt som så blir røykt som etterbehandling, mens den siste er malt som tørkes med røykfull varmluft. Selvfølgelig er det også et hav av trinn imellom.

Røykstuer - bygni

(Dette er andre innlegg i en serie på tre. Her finner du første innlegg.)

De vanligste treslagene som brukes i Europa til røyking av øl synes å være or, bjørk og bøk. Bøk vokser knappest i Norge i naturlig tilstand, så det treslaget er mer brukt i Tyskland og Danmark - to land som har tradisjonsrike røykøl.

I Tyskland er røykølene fra Bamberg mest kjent. Nettopp i Bamberg holder maltprodusenten Weyermann til, og enten de har overlevdt på lokale bryggeriers spesial

På maltølseminaret på Hegra i mai var det en diskusjon som ble litt for mye digresjon til at den kunne tas i sin helhet der og da. Men jeg lovet Terje Løkås ifra Meium sjokoladefabrikk og tygge litt på det i etterkant. Spørsmålet var hvor røykølet hadde sitt opphav.

En hyppig - men likevel feil - påstand er at en gang i tiden var alt øl røykøl. På samme måte er det også en utbredt misforståelse at alt øl var mørkt og uklart. Rett nok var det sikkert vanligere med m

Ymse ølnyheter med hovedfokus på Trøndelag og en tilt mot Trondheim. Hva i huleste er dette? Tidligere har jeg sendt ut et ujevnt utkommende, lokalt nyhetsbrev på epostlista ninkasi@geekhouse, men jeg tar meg den frihet å legge det ut som blogposter i stedet og legger ned den epostlista. Juleølsmakinger. Ølakademiet har hatt sin juleølsmaking, der Haandbryggeriet tok de to første plassene, dinSide falt ned på Ringnes Julebokk, mens Norøl rangerte Nøgne Ø øverst i sin jule

Nylig ble Årets Ølhund utdelt for andre gang i «moderende tid», og den gikk til Inge Staldvik. En meget verdig vinner. Gratulerer!

Staldvik er en person som har vært engasjert på så mange måter, deriblant for godt øl. Han - og Marianne Flåto - driver bl.a. med lam og åpnet Skjenkestova som bigeskjeft. I et fraflytta gruvesamfunn der man på en vanlig dag fint kunne få plass til hele befolkningen i mils omkrets i en middels stor buss, laget han en av landets beste utvalgspu

Her i våres dro vi på pub ... på formiddagen, med ett-åring og bil. Det er jo ikke hva vi pleier å gjøre, men så var det heller ikke et normalt øl, det var Stuten fra Nøgne Ø som hadde lansering. Det er deres alkoholfri øl som ble lansert synkront på elleve steder rundt om i Norge.

Vi var ute i relativt god tid på Den gode nabo, og for en gangs skyld var de mange folk der på en lørdag formiddag - for det er ikke et formiddagssted med uteservering, men mer et kveldssted.

Norske hjemmebryggere kan idag velge mellom 3-4 ulike nettbutikker, men det var ikke alltid slik - og da tenker jeg ikke primært på en fjern steinalder da man ikke hadde internett og internettbutikker.

Før 1. juli 1999 var det i praksis ikke lov å brygge hjemme. Vel, strengt tatt var det lov, men man måtte malte selv. Dermed ble det i praksis lagt så mange og store hindre i veien for de som måtte ønske å brygge hjemme at det nærmest var for et forbud å regne. La meg sitere

Knapt noe er så spennende på ølreiser som en pubvandring, for det bringer deg fra én verden til den neste. Til alle som tror at en pub er en pub er en pub: En pub er et eget univers med sin egen kultur som skapes av miksen mellom vertskapet, gjestene, utvalget, rommet, været, tidsånden, akustikken osv.

Så da jeg like før sommeren besøkte Bergen, stod en pubvandring høyt prioritert på lista. Hva besøkes av en omreisende øl-nerd? Først og fremst mikrobryggerier. Bergen er

I går holdt jeg et foredrag om den tyske Renhetsloven i Det gode øls klubb her i Trondheim:

Det rene vanvidd? Den tyske renhetslovens liv og levned

Jeg hadde sikret meg at bilder og slikt skal være tilgjengelig etter Creative Commons BY-SA, og mitt bidrag i foredraget er også BY-SA, så dermed kan jeg legge det ut offentlig.

Jeg har kun rettet opp noen mindre skriveleifer som ble påpekt under foredraget i går. Foredraget er noe lettsindig i den grad det kunne bidra

Da Bryggeriforeningen - eller Bryggeri- og drikkevareforeningen som de egentlig heter - satte opp nettstedet drikkeglede.no var det klart for alle at dette bare var første kapittel i en lang saga der tema var å få testet Helsedirektoratets tolkning av forbudet mot reklame for alkohol.

Få hadde vel trodd det skulle ta så lang tid før «noe» skjedde, men nå har det altså komme på bordet krav om at websidenes «alkoholreklame» må fjernes, med konkret trussel om dagbøter. Der

Så har Hovefestivalen kommet over oss, igjen. For oss som glemte å legge ferien i Arendal så den ikke skulle overlappe med Hovefestivalen, er det bare å bite tennene sammen og overleve som best man kan.

Litt alkoholmessig interessant er det forresten. Hva drikker festivaldeltakerne av øl? Dersom Meny-butikken i Arendal sentrum er en indikator, så la jeg merke til at det var tomt for Millers og Bud Lite, samt Corona, Pilsner Urquell, Carlsberg Copenhagen og noen andre merker i s

I mangel av noe bedre å gjøre, valgte jeg å feire femteplassen i Skandinavisk mesterskap i hjemmebrygging med en middag på Sjøboden i Arendal. Det så ut som et pent og rent og sentralt sted, og dessuten har de for tiden ett av byens beste utvalg i øl, såvidt jeg vet.

Stedet hadde litt ujevn puls, men det var sikkert bare meg som kom på et kinkig tidspunkt. Men lell - en lørdag kveld skal tross alt være typisk for de fleste puber. Stedet profilerer seg som en gastropub, og

Vinsnobbene har noen bein plantet i gresk-romersk kultur og i kristen ritualmagi. Det som er artig i den sammenheng er at én av definisjonene jeg har sett (og som jeg her og nå ikke finner igjen) på konseptet «barbar» knytter det opp mot de folkeslagene som drakk sin vin uutvannet. Poenget skal nemlig være at romere og grekere vannet ut sin vin - noe dagens vinsnobber ironisk nok kaller en barbarisk skikk. Jaja, tidene endrer seg.

Det er et hav av forskjell mellom øl og vin, me

Jeg fikk denne puben anbefalt - det skulle være godt ølutvalg der, ble det sagt. Jaja, jeg besøker gjerne et sted med godt utvalg, og når jeg allikevel er i området og trenger å slå i hjel en liten time, så er veien kort.

Tja ... Carlsberg-stallen av «verdensøl» - som var pubens utvalg - er riktignok bedre enn en Ringnes eller Hansa i ensom majestet. Men likevel, denne C-gjengen (etter Carlsberg) av øl opptrer i flokk, og vanligvis uten noen infiltrasjon av noen utenforst

Den siste tiden har jeg blitt mer og mer innforstått med at jeg må begynne å hjemmemalte. Flere momenter har konspriert og konvergert inn mot behovet for å malte selv. Røyk er på vei inn, og man får ikke det inn uten malte - vel man kan attpåklatte ved å røyke ferdig malt, men skikkelig røykmalt bør tørkes med røykluft. Dernest var det maltølseminaret på Hegra i forrige uke som gav mersmak, og nå er jeg hanket inn til å lage øl til bryllupet til en svoger - og hva er mer

Vel, egentlig vil jeg jo ikke det, men jeg har lyst til å smake hvordan det smaker i forhold til et uskadd øl. Med en solrik trøndersk vår er det til og med mulig å gjennomføre dette.

Hvorfor vil noen ødelegge godt øl? spør sikkert noen. Vel, jeg tror jeg gjenkjenner solskade, men jeg vet jo ikke sikkert, i hvert fall ikke hvor fort «fort» er. Og jeg tror det kommer fort, men jeg vet heller ikke dét sikkert. Jeg vil gjerne vite, ikke bare tro eller repetere det jeg har h

Ikke før hadde jeg presentert Duff beer i serien av postinger om fiktive øl, så kom det på det norske ølmarkedet som et ekte øl. Ølets navn og design forøvrig er selvfølgelig en henvisning til favorittølet til Homer Simpson i tegneserien The Simpsons, men se godt etter, det er ingen eksplisitte referanser til The Simpsons. Skaperen av serien - Matt Groening - ville ikke at noen skulle begynne å drikke et øl fordi de så at Homer drakk det, og derfor ønsket han ikke å lisensere

Sukk, hvor får de tak i dem? Jeg sitter her med et par øl navngitt etter klassiske engelsk øltyper, i de senere år spredd til nesten hele verden gjennom den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen. Nesten - for det har ikke nådd helt frem til norske industribryggmestre. Jeg trenger ikke å nevne hvilket industribryggeri. Ingen nevnt, ingen glemt.

Jeg åpner ølet og heller en pale ale. Hodet mitt kretser rundt det eksistensielle spørsmålet, er det en engelsk pale ale eller en ame

Det var Kolbjørn som penset meg inn på det: Smurfeøl. Ja, de små, blå, evig irriterende figurene som Geir Børresen landeplaget oss med for tre tiår siden. De hadde nemlig et øl som selvfølgelig het smurfeøl.

Smurfene kom opprinnelig fra Belgia, og la oss hoppe over puns om belgisk blå, og gå rett på det naturlige i at de som belgiere måtte ha et øl. Det er ikke et hvilket som helst øl, det har masse bær, honning og masse annet rart - akkurat som et normalt belgisk øl