Blogarkiv for 2009

Jeg pleier å ha et ambivalent forhold til give-aways, for på den ene siden er det jo hyggelig å få noe gratis, mens på den andre siden er lett å føle at det forventes at man skal yte noe igjen, og dermed blir det en litt beklemt erfaring.

Jeg har stort sett gått utenom problemet ved å ikke blogge om ting jeg får, men ingen regel uten unntak. Og her er ett av unntakene: Gustav Jørgensens bok «Verdens klassiske øltyper». Det er faktisk noe så sjeldent som en meget god og

Alle maser, du må blogge, men det er ikke så lett å få tidd til det når man også skal notere, gå på puber og mikrobryggerier, og ikke minst komme seg frem i trafikken her borte. Så la meg heller gi kortversjonen, så kommer det en mer utførlig versjon etterhvert. Se på det som en trailer.

Harrisburg: Lancaster brewing lå for langt borte, men Tröegs Brewing var i gangavstand og en topp opplevelse. Det har et ypperlig besøkssenter. Beste nye opplevelse ble deres Hop Back

GPS'en kjente ikke hotelladressen, noe som sjelden er et godt tegn. Etter mye leting på Google fant jeg ut at Route 38 egentlig var det samme som Kaighns Ave, men bare på avenyens østre side. Den dumme GPS'en glemte å spørre meg: Vil du til 525 vest på Kaighns, i det som er en ghetto der man ønsker å låse bilen mens man kjører igjennom og der mer enn halvparten av husene har blitt revet, men ingen har funnet det regningssvarende å bygge noe nytt, eller vil du til 525 øst, der ho

Lørdag er bryggeribesøksdag i USA. Ikke alle, men mange bryggerier har sine omvisninger kun på lørdager, og følgelig er det viktig for meg å bruke de to tilgjengelige lørdagene best mulig. På den første ville jeg besøke Flying Dog. De holder til i Frederick, nordvest i Maryland, en liten innlandsby i en kyststat. Og det merkes. Som arendalitt kan jeg forholde meg til det ganske godt, for knapt noe sted i Norge er det samme like tydelig: én stripe kyst og én klump innland; hell s

De øvrige ølene jeg smakte på du Claw var ders Misfit Amber Ale, som var en middels tørr, klar, dyp nøttebrun, fruktinngytende øl med tydelig men ikke ekstrem bitterhet og humlearoma. Den var oppgitt til 5% og 23 IBU, og begge disse verdiene er litt i nedre sjikt for en slik øl. 23 IBU er jo egentlig temmelig lite, og en amber - spesielt en US amber - skal jo ikke være gnien med humla. At den hadde litt mer mørk malt enn hva som er typisk var ikke en ulempe, og gav en fin dyp smak

Neste mikrobryggeri ut var du Claw Brewing, som ligger i middagsavstand fra konferansehotellet. Det er et stort, åpent og lyst lokale, smakfullt innredet i praktisk og moderende stil i et relativt nytt bygg. Her er det ikke plassert ut gamle relikvier og generiske pubeffekter. Stilen er mer børstet stål enn brunt treverk.

Ølnavnene deres er gjennomgående holdt i en goth-ish stil, og det samme gjelder fonter og øvrig design rundt ølet. Dette frontkolliderer med restaurantstilen,

Gårsdagens middag ble inntatt på brewpuben Brewer's Art, men det er å overdrive å si at ølet og stedet var inntagende. Det ligger et stykke mot nord i forhold til det historiske sentrum av Baltimore, ta «handlegata» Charles' Street 4-5 kvartaler forbi Washingtonmonumentet på Mount Vernon, oppkalt etter Washingtons plantasje, og du er der.

Puben ligger litt anonymt i en gammel leiegård, og layouten gir tsjekkiske vibber, med flere rom i forvirrende stilarter liggende innover i

I en pause i går var besøkte Dag og jeg Max's on Broadway. Det er en pub i Baltimore ved Fells Point, litt øst for det mest turistifiserte området i Inner Harbor. Vi trasket fra luksushotellene i Little Italy gjennom et østkantområde der byutviklerne ennå ikke hadde rukket å skure bort alle tegnene på gammel fatteslighet og de siste års depresjoner. Egentlig så det ut som om vi var på vei ut i ingenting.

I mange byer er det slik at like forretninger klumper seg sammen i

Noe slikt skal salig Tordenskiold har utbrutt i sin sedvanlige blanding av hatsk og voldelig utålmodighet. Hadde han levd i dag og vært ølentusiast ... og kommet fra Arendal, så hadde han kanskje gitt bryggeriledelsen dette verbale glatte lag.

Det er nå fire måneder siden bryggeriet ble selvstendig. Jeg var selv oppom den aller første dagen for å se den nye logoen, men da var det fremdeles en Ringnes-logo der kombinert med det anonyme skiltet som sa «Arendals bryggeri» i en

Ordet «Union» har en tvetydig klang på norsk. Fra første klasse på barneskolen har vi lært å mislike både unionen med Danmark og unionen med Sverige. Mangt er sagt om dem annetsteds, så det holder vel kanskje å konstatere at vi er blitt servert minst 150 år med drittprat om unioner - kanskje så mye at det kan ha tippet folkeavstemninger.

Men «Union» er også navnet på et gammelt industrikonsern som blant annet hadde papirfabrikk i Skien. Det var en hjørnestensbedrift,

At Filter er nedleggings- og salgstruet (sukk!), har mentalt tvunget meg til å filosofere over hvorfor akkurat den puben gir meg så mange flere varme vibber. Joda, de har et bra utvalg, men det er noe mer enn det.

Det som har slått meg, er hvor mange norske puber som er upersonlige festlokaler for en anonym bøling fremmede. De er digre, de har en gjennomstrømning av personale som bare overgås av gjestenes egen gjennomstrømning. De er underlagt storskalamantraet «bigger is bett

Jeg har holdt tilbake med å skrive om Små Vesen, mest fordi jeg ikke har visst hvor dette ender. Men la meg nå endelig komme til saken. Jeg håper ikke jeg irriterer og fornærmer unødig mye, men det ligger liksom i kortene at dette kan bli litt syrlig.

Da Små Vesen kom var det med en viss fynd og klem som lovet tradisjon og det særnorske. Akkurat der ble jeg skuffet, for det ble med dette bryggeriet som med endel andre: det særnorske begrenset seg til etikettdesign og navneval

Vi har sett så ofte hvordan mikrobryggeriene de siste årene har «gått amok» når de har laget sine versjoner: I forhold til det som ellers er tilgjengelig, så er IPA'en deres bitrere, stouten mørkere, barley-wine'en sterkere, osv.

Men det er fremdeles ett område der mikrobryggeriene som har grodd frem de siste årene er pislete i forhold til tradisjonsbrygging og etablerte bryggerier: bruk av røykmalt. I Norge tradisjonsbrygges det i Stjørdal og i Sverige på Gotland. I Tysk

Bokas undertittel er «A History of Beer in Ancient Europe», og forfatteren er førstamanuensis i Klassisk (formodentlig språk) ved det kanadiske University of Windsor. Det burde borge for en kvalitet som ikke alltid er fremtredende når ølforfattere får skrivekløe.

Innenfor sitt spesialområde, klassisk gresk og latin, innfrir han betingelsesløst. Mange har forsøkt å gjengi hva romere og grekere har uttalt om øl, men aldri før har jeg tidligere funnet noen som har gitt en

Jeg ramlet innom Fru Pedersen like før ferien, det er butikken i Trondheim som selger gårdsmat fra Midt-Norge og Jämtland. Vi ble stående og diskutere gårdsprodusert øl fra Midt-Norge, et produkt som Fru Pedersen ennå ikke har, og diskusjonen kom inn på ost til øl, for ost har de. Dermed endte jeg opp med Oviken Blenda, Oviken Bovidura, Orkladal Tilsiter. I tillegg hadde vi allerede en Oud Amsterdam og en Parmeggiano-Regiano hjemme. Øl og sennep hadde vi også ...

Vi startet

Noen tilfeldigheter og endel planlegging gjorde at vi i år kunne besøke ølfestivalen «Øl og mat 09» i Oslo.

La oss ta det positive først. Ett av de fire store teltene serverte en ølmeny på omkring 60 ulike typer fra to barer, uten overlapp i menyen, og det ble tilsammen rundt 120 forskjellige øl. Ingen var vel blant det aller vanligste, og endel av hva de solgte var tildels meget sjeldne fugler. Et annet høydepunkt var folkene som planla å starte pub i Oslo med spesialimp

Her i Stiftsstaden finnes mange vannhull og gode vannhull, men ikke alle av de mange er også gode, og da tenker jeg først og fremst på tilstrekkelig bredde i utvalg når jeg tenker kvalitet.

Et for meg nytt sted er Kafe Filter, der ølklubben var så heldige å ha foredrag med Kjetil Jikiun i forrige uke. Bakgrunnen var at ølklubben ønsket å ha et møte om «ekstrem-øl» med Kjetil til høsten. Men så viste det seg at han skulle til Trondheim i allerede starten av juni for å

Trondhjem Mikrobryggeri avstedkommer sjelden de store ord. Ikke det at det er noe galt med ølet, men det er litt kjedelig og forutsigbart. To av de bryggerne jeg respekterer mest i Norge har - uavhengig av hverandre - sagt det helt likt. «Det er ingen feil på dette ølet», etter en litt diplomatisk pause. Det er greitt, det er godt, det er bedre enn det meste, det er verd å smake på .... men ... det er også litt kjedelig. De har en pale, en IPA og en amber som tidvis nesten kan forve

Jeg har sovet i timen og ble først idag oppmerksom på meldingen om at Arendal Bryggeri er solgt fra Carlsberg og Ringnes-systemet til lokale investorer i Arendal. Rett nok beholder Ringnes tyve prosent av aksjene, men det er kanskje like greitt.

Hurra! Dette er en stor nyhet. Arendal bryggeri har vært nedleggingstruet lenge. Jeg har tidligere påstått at Ringnes ville legge ned E.C. Dahls før Arendals bryggeri, basert på at Dahls har fristende tomter og ingen konkurrenter i Midt

I NM i hjemmebrygging i helga ble Steinar og mitt bidrag røykølet «Bybrann» rangert tredje sist av 18 bidrag i klassen mørk ale, og det er jeg egentlig stolt av. Faktisk er jeg mer stolt av det enn at vårt bidrag «St. Richard's ale» ble nummer to i samme klasse. Sistnevnte var en nokså kjedelig brown ale med en gimmick av havregryn vi hadde spesialpreparert i stekovnen.

Gi blaffen i poenger og terningkast og slikt, og se i stedet på beskrivelsene. Røykølet ble beskrevet me

Tittelen er kanskje litt tabloid, men heng på, for det er også en dekkende tittel - og det handler om øl. Utgangspunktet var en avisartikkel som fortalte at det gjenoppstartede Atna Øl skulle slippe sine to nye øl på Rørosmartnan for en uke siden. Magni og jeg brukte ikke så mange sekunder på å bestemme oss: lørdag morgen - grytidlig for lørdager i alle fall - entret vi lokaltoget til Røros.

Hvorfor slapp de ølet akkurat der og da? Rørosmartnan er en institusjon, et av