Max Nelson: The Barbarian's Beverage
Bokas undertittel er «A History of Beer in Ancient Europe», og forfatteren er førstamanuensis i Klassisk (formodentlig språk) ved det kanadiske University of Windsor. Det burde borge for en kvalitet som ikke alltid er fremtredende når ølforfattere får skrivekløe.
Innenfor sitt spesialområde, klassisk gresk og latin, innfrir han betingelsesløst. Mange har forsøkt å gjengi hva romere og grekere har uttalt om øl, men aldri før har jeg tidligere funnet noen som har gitt en så fullstendig, forståelig og sammenhengende fremstilling. Gratulerer, dette er usedvanlig bra!
Men når han kommer litt utenfor det han har papirer på at han kan, så synes han å være på tynnere is. Han trekker historien sin frem til rundt år 1000, og avslutter med å fortelle om ølbrygging i klostrene og ølets brygging, konsum og status hos angelsakserne. Det virker som om det blir mer sitater og færre sammensyende kommentarer jo lengre vekk han beveger seg fra antikken. Men likevel klarer han det mesterstykket å presentere flere pre-Hildegard-sitater om humle enn noen andre. Han dokumentrer ugjendrivelig at humle var i bruk i Nord-Frankrike fra 820-tallet - og trolig enda tidligere - og at det synes å ha vært en kloster-ting. Selv om dette er bokas svakeste side, går også den utenpå konkurrentene.
Men er det så ingen svake sider? Han stråler ikke autoritet på øl og brygging, for det er språk som er hans force. Han gjengir for eksempel endel utskjelling av bittert øl, og ut fra konteksten mistenker skyldes en forveksling mellom bitter og sur. Heldigvis har han originalsitater som noter, så jeg kan med tid og stunder spore meg igjennom det og underbygge magefølelsen. Det er i seg selv et stort pluss innen et segment av bokmarkedet der gode historier sjelden sjekkes ihjel, og der det florerer med hemningsløs diktning og svakt begrunnede antakelser.
Men den største skuffelsen med boka er at han gaper over mer enn han tygger unna. Rett nok er det innen bokas tidsperiode få sitater om øl utenfor den gresk-romerske verden og dens umiddelbare nærhet, men bokas undertittel kolliderer med at det nesten ikke sies noe om den norrøne kultursfæren, og ingenting om den finsk-ugriske og den slaviske. Det er jevnt over mye keltere, romere og grekere, og en god del angelsakere og frankere. Tatt i betraktning av at flere forfattere har hevdet at øl og brygging er kulturimportert fra Finland eller slaviske land, så er det en stor svakhet at dette ikke behandles.
Den største innvendingen min er likevel at han slår an en tone i tredje setning i introduksjonen der han skriver: «It is my intention here to show that much of [modern brewing techniques] was formulated before AD 1000, and not in Egypt or Mesopotamia, but quite independently in Europe.» Jeg bokstavelig talt hoppet i stolen da jeg leste det. Jeg har lenge hatt en følelse av at vest-europeisk brygging ikke er en avlegger av bryggingen i Egypt og Sumer, men at de i beste fall er to grener med et felles opphav. Dessverre kommer han egentlig aldri til dette temaet. Han dokumenterer de tidligste kjente beskrivelsene av blant annet humle i øl, men han gir ingen inngående analyse av hvorvidt det ble oppfunnet i Vest-Europa, eller om det er importert, og i så fall hvorfra. Han sannsynliggjør at det ikke har kommet med romerne, men det er også alt.
Men når sant skal sies, så er dette spørsmål som er nærmest umulig å besvare. Han peker selv på at han ikke har hatt anledning til å gå tilstrekkelig igjennom norrøne kilder og kilder på de språkene som etterfulgte latin. Det ligger utvilsomt en mengde spor om ølhistorien i dokumenter som ennå ikke er trukket frem i lyset. Øl har vært så hverdagslig og allestedsnærværende at det sjelden har blitt beskrevet for ettertiden. Derfor er vi ofte nødt til å lete etter spor i juridiske og regnskapsmessige dokumenter.
Boka har uansett en uvurderlig verdi ved at det er en uovertruffen gjennomgang av sitater om øl, brygging og øldrikkere fra antikkens Hellas og Rom. Dermed gjenstår det heldigvis nok av forskningsområder for andre.