Fokus på utstyr for brygging og bruken av det, gjerne også hjemmelaget bryggeutstyr.
Det er forholdsvis enkelt å brygge øl, men det er på ingen måte
trivielt å brygge godt øl. Tre av de vanskeligste øvelsene i så måte
er oppskriftsformulering, infeksjonsfrihet og reproduserbarhet. For de
to siste er det nyttig med et laboratorium og en
kvalitetsikringsplan. Men dét er det ikke alle bryggerier som har.
Et laboratorium burde være en integrert del i ethvert bryggeris
virke og planlegging, en kvalitetssikringsplan likeså. Det at de
fleste bryggeriene neppe h...
[Les resten: QA labber]
Søndag 20. mars 2016 13:30 – 730 ord.
Mikrobryggeriene er flinke til å presentere seg som en
motreaksjon til industribryggeriene, som noe annerledes og noe
håndverksmessig. Men hvor sant er det? De er mindre i størrelse,
javisst. Men hvor annerledes er de?
Ser vi på de store gamle og de nye små bryggeriene, er det helt
klart en forskjell i skala. Riktignok har den blitt noe utjevnet med
årene, men den fremdeles tydelig. Mikrobryggeriene brygger i typisk
200-4000 liters batcher, men industribryggeriene brygger i 10...
[Les resten: Skalering]
Torsdag 10. mars 2016 18:14 – 768 ord.
Topphøsting eller bunnhøsting? For den jevne øldrikkeren kan
spørsmålet virke meningsløst, men for kommersielle bryggere er det et
viktig teknisk spørsmål. Men det legger også rammebetingelser for
bryggingen som vil gi seg utslag i smak.
Økonomisk nødvendighet tvinger kommersielle bryggerier til å høste
gjær for å bruke i fremtidig batcher. Dessuten eliminerer det mye
logistikk, og gir ferskere gjær, eller i hvert fall gjær der du har
mer kontroll over historikken....
[Les resten: Topcropping]
Tirsdag 05. januar 2016 23:35 – 1192 ord.
Dersom man setter for mye trykk på en tank, kan den «eksplodere»,
eller egentlig revne. Men det er mindre kjent at også det motsatte kan
skje, at en tank imploderer dersom det blir tilstrekkelig undertrykk
på den. Det er nesten en like spektakulær prosess, og det skjer fra
tid til annen i bryggerier.
En tank av rustfritt stål kan tåle en del overtrykk, kort og godt
fordi stålet er temmelig lite tøyelig, dvs at de kan ikke strekkes noe
særlig i lengderetningen. Derimot er ...
[Les resten: Tank Implosjon]
Tirsdag 29. desember 2015 22:46 – 621 ord.
Etter en runde der norske bryggere av 4,7% øl er blitt klokket inn
på et bredt spekter av alkoholstyrker – fra under 4,0 til over 7,0%
abv – kan det virke som de utrolig nok ikke er i stand til å treffe
målskiva. Kanskje det hele koker ned til manglende kunnskap rundt
måleteknikk og kalibrering?
I teorien er det ikke vanskelig å brygge et øl på 4,7%. Du må sikte
gjennom oppskriften. Du må kontrollmåle OG og FG. Du kan koke inn for
å justere OG opp eller vanne ut for ...
[Les resten: Kalibrering]
Fredag 23. oktober 2015 22:24 – 1263 ord.
Ved hjemmebrygging er det vanlig å måle ølet i noen parametre, slik som
prosent ABV for alkoholstyrke, IBU for bitterhet, EBC for mørkhet, FG for
restsødme. Men hvor godt treffer hjemmebryggerne?
Tilfeldigvis har vi kontrollmålinger på ti ulike øl i
porterkonkurransen til Ringnes og Norbrygg, der bryggeriet sjekket
måleverdiene på sin egen lab. Ettersom vi kan anta at Ringnes har en
utmerket lab kan vi se hva norske hjemmebryggere i den beste enden av
skalaen klarer å mål...
[Les resten: HjBr Maaltall]
Onsdag 06. august 2014 03:30 – 1273 ord.
En gang i tiden var gjæring noe man gjorde på fat eller i åpne kar,
enten de var laget som forvokste, stående bøtter (halv tønne) eller
åpne, firkantede kar – eller man kort og godt gjæret i vanlige fat,
som ved lambic. Senere ble det inn med liggende ståltanker, som på
mange måter var en moderende variant av gjæring på eikefat, men jeg
mistenker at det var mest brukt til lagring og modning, og mindre til
selve primærgjæringen.
Men så gikk man over til stående sylin...
[Les resten: Fermenting Temp]
Søndag 06. juli 2014 23:20 – 546 ord.
(Dette er andre innlegg i en serie på tre. Her finner du første
innlegg og andre
innlegg.)
En annen inndeling av røykøl er prosessen man røyker etter, og her
er det et vell av varianter og opsjoner. Aller først kan man som nevnt
skille mellom røykt malt og røyktørket malt. Den første er en ferdig
malt som så blir røykt som etterbehandling, mens den siste er malt som
tørkes med røykfull varmluft. Selvfølgelig er det også et hav av trinn
imellom.
Røykstuer - bygni...
[Les resten: Roeykoel 3]
Onsdag 09. November 2011 03:00 – 1256 ord.