Det står en-og-førti øl
 

Blogarkiv for mars 2015

Under vises blogarkiv filtrert for perioden mars 2015.

Smakstips #7 – Svirvling

Alle sensoriske feinschmeckere har sine fingerferdige ritualer. For drikkevarer innbefatter det blant annet svirvling. Er denslags bare verdiløse fakter for å gjøre seg interessante, eller har det en egenverdi?

Joda, svirvling har sin misjon for å forsterke lukteinntrykkene. Det er et kroneksempel på en ortonasal lukteteknikk som forsterkes gjennom noen enkle grep.

Den perfekte monitoren for gjærlåser

Da Steinar og jeg begynte å hjemmebrygge, var en «ploppteller» noe av det første vi følte behov for. Behovet tapte for tidsklemma og prioriteringer, men det var alltid der, selv nå ti år etter. Dette er historien om letingen etter den perfekte løsningen … og vegringen for å implementere noe som ikke var perfekt.

Overkarbonerte flasker med futt

Fredag før påske er en treg dag, og da kan det passe med det temaet jeg oftest får spørsmål om: hvor ligger bloginnlegget med bilder og video av de hissige flaskene som sprutet så ekstremt. Dette er historien bak flaskene med futt.

Dette er også historien om hjemmebryggebatchen som gikk forferdelig galt. Det var vår batch #12 fra juni 2006, og vi lærte mye av det, for å si det sånn.

Ølimport gjennom Tastespot, del 2

Tastespot (nedlagt domene tastespot.com) er en nettbutikk som selger vin, og som er basert i England. Jeg skrev om den da den kom i søkelyset etter at en rekke personer fikk epost med alkoholreklame fra dem i november og desember. Hva har skjedd siden og hvorfor?

Studere til mikrobrygger?

Er du 19 år, skal begynne å studere og ønsker å starte ditt eget mikrobryggeri? Da har jeg et tips til hva og hvor du kan studere. Her er en skamløs reklame for min egen arbeidsgiver: NTNU i Trondheim, der folkene på bioteknologi ved NTNU er i ferd med å bygge opp et studieløp rundt gjær og gjæring ifm ølbrygging.

Søknadsfristen for høyere utdanning er 15. april.

Kanaler i mesken under tapping

En av utfordringene for hjemmebryggere er såkalte kanaler i mesken. Det er veier gjennom filteret av oppbløtt malt, der bryggevannet renner lettest.

Vi sliter også med dette i hjemmebryggingen, der vi har elendig utbytte som følge av det. Det er nesten så vi har vennet oss til at vi har elendig utbytte.

Utsiktene for nye øl og øltyper på Polet

Jeg har tidligere skrevet om Vinmonopolets tendere, og hvordan de gjør at norske bryggerier og øldistributører oppfører seg som flokkdyr når det gjelder å introdusere nye mote-øltyper, tilsynelatende helt ut av det blå.

Hva er da mer naturlig, enn å gi et langtidsvarsel for resten av 2015, basert på hva tenderne (her og her) viser. For komplettheten tar jeg også med de to første slippene for 2015.

Pappvinens popularitet

Avholdbevegelsen engster seg over at vi andre nyter alkohol, og ære være dem for å bry seg om sin neste, selv om det til tider føles som brysom moralisme. Tidvis virker det også som de fokuserer på de gale tingene. La meg gi dem et par tips.

Aldri før har vel ølentusiaster drukket så mye svakt øl i Trondheim som etter at Gulating ølbutikk åpnet, og jeg tror det kommer til erstatning for poløl, ikke i tillegg. Så hvorfor kjempe mot ølbutikker i spesialølmarkedet? I sted

Noen lørdagslinker om norske bryggerier

Her er noen linker til lesestoff. Det er fire ulike bachelor- og mastergradsoppgaver som fokuserer rundt norske bryggerier. Ikke bare er det øl-relevant stoff, men det er også et innblikk i hvordan blant annet markedsførere og økonomer ser på ølbransjen.

Her snakker vi om studentarbeider, og det er ikke gitt at alle er A-kvalitet, så det er mest hensiktsmessig å lese disse besvarelsene ikke som en fasit, men som en vinkling av en problemstilling fra en student på vei til å b

Kollapsen i salget av sterkøl i Norge

Frem mot 1990 konkurrerte vin og sterkøl i klasse III (4,8-7,0%) fra år til år om hvem som solgte mest. Sterkøletsalget var opp mot en sjettedel av pilsnersalget. Så kollapset det fullstendig i løpet av få år. Hva skjedde?

Ølglassets form er viktig

Betyr ølglasset form noe? Javisst, og på flere nivåer enn man ofte tenker på.

Det første aspektet med glasset form er smaksmessig. Ulike former kan samle aroma i et tulipanformet glass, eller spre dem ut i mer åpent glass. Glassets tykkelse og hvorvidt det har stett påvirker hvor raskt det varmes opp, og veggenes vinkel i glasset påvirker hvor raskt CO2 bobler ut og hvor mye skum man får. Men bortsett fra rent smaksmessige aspekter, hva betyr glassets form?

Når kommer bølgetoppen?

Hvor er toppen på mikrobryggeribølgen? Når begynner det å flate ut på toppen før vi starter på en nedstigning? Ikke en nedstigning til startpunktet, men en nedstigning til et sted i mellom.

Jeg skal ikke late som jeg vet. Det finnes trendforskere som ikke klarer å spå slikt, selv om de er ufattelig mye flinkere til å ta pulsen på trender enn meg. Men la meg likevel tenkespinne litt.

Kjetil Jikiun slutter i Nøgne Ø

Idag publiserte Ølportalen nyheten om at Kjetil Jikiun har sagt opp i Nøgne Ø med virkning fra 31. juli. Nyheten kom som et sjokk og etterlot seg kommentarer som i stor grad kretset rundt tristhet, med snev av vantro og fortvilelse.

Kjetil betyr mye for norske mikrobryggerier. Rett nok var ikke Nøgne Ø først ute, men de var det første store bryggeri-kometen som flasketappet i Norge, og de sammenfalt med en seriøst taktskifte i mikrobryggeribølgen som skyllet over landet. Bryg

Det nederlandske ølet mestreechs aajt

Blant alle de øltypene du ikke har stiftet bekjentskap med, finner vi trolig aajt, eller meestreechs aajt. Det er en spesialitet i området rundt Maastricht helt sydøst i Nederland.

Eksploderer egentlig markedet for spesialøl?

Øl er på moten. Øl er den nye vin. Ølsalget eksploderer. Mikrobryggeriene moser de gamle industribryggeriene. Det sies i hvert fall så, men hvordan gir det seg gjenskinn i statistikkene? Tja, da blir bildet et litt annet.

Her er statistikk for 2005-2014 fra Bryggeriforeningen for produksjonstall. Det omfatter både butikksalg, polsalg og servering. Sannsynligvis omfatter det bare Bryggeriforeningens egne medlemmer, hvilket tidligere var kun de store bryggeriene. Dermed gis småbr

Dahls bryggeri i 1851

Torsdag kveld skal jeg være konferansier på en happening på Brygghus 9, der tre lokale bryggerier (Brygghus 9, Klostergården og Austmann) skal fortelle om og besvare spørsmål rundt hvordan det er å gå fra hjemmebrygging til kommersiell brygging.

Det foregår i den staselige hvelvede kjelleren til Brygghus 9. Det som er mindre kjent er at Brygghus 9 ikke er første bryggeri som ligger der. Det var i disse lokalene som Dahls bryggeri startet i 1851.

Smakstips #6 Retronasalt

Vi skiller mellom smakssans og luktesans. Mange forbinder det med sanseinntrykkene når man dytter noe i munnen i motsetning til å snuse på det. Når vi snuser på noe bruker vi primært luktesansen, men når vi smaker på noe bruker vi både luktesansen og smakssansen … ja og følelsessansen med, men det er en annen historie.

Luktesansen kan vi skille i to varianter: ortonasalt og retronasalt, der orto- betyr rett eller normalt, mens retro- betyr motsatt eller bakenfra. Når du l

Obersikt over bryggeriene i Sør-Trøndelag

Her er en liste over bryggerier i Sør-Trøndelag bortsett fra Trondheim, som jeg laget en egen oversikt over tidligere, med status sålangt jeg kjenner til dem. Jeg har vel ingen illusjoner om at denne lista er komplett eller 100% korrekt. Det er ingen store avsløringer på lista, selv om de fleste sikkert finner ett og annet nytt bryggerinavn.

Salgsstatistikk for Polet

Jeg er ikke intelligent nok til å si nei, så nå sitter jeg og jobber med noen foiler for et foredrag for Det gode øls klubb for kommende tirsdag. (Det er lov å komme.) I den forbindelse laget jeg litt statistikk med Octave over ølsalg på Polet siste 20 år, med sammenlikning med de øvrige varekategoriene.

Og siden jobben er gjort, så kan jeg jo poste det her, i tilfelle noen finner det interessant. Først kommer salg i 1000 liter pr varegruppe. Brennvin=rødt, vin=grønt, het

Tilsynet for høg moral

Kvinnen hadde rødbrunt hår som rakk til skuldrene, blå kjole og hudfarget strømpebukse med sølvskimmer. Hun hadde ikke på seg sko. Kvinnen satt på den lange disken. Over disken hang det flere taklamper, noe som gjorde området lett oversiktlig, og kvinnen godt synlig.

Vi stilte oss opp ved veggen rundt fem meter fra området for å observere. Kvinnen satt på disken og pratet i mobiltelefonen. Kvinnens kjole skled opp langs lårene og hun satt med trusen synlig. Blikket hennes

Kom humla til England i 1524?
Graf som viser når humle begynner å opptre i engelske bøker.

Gamle historiebøker om brygging siterer ofte et vers om hvordan og når humla kom til England – året 1524: Hops, reformation, baige and beer Came into England all in a year.

Jeg har alltid ment at det i beste fall var en overdrivelse, at det ikke var noe spesielt år da humla kom, men at det var en lang prosess som strakk seg over mange år, både forut for, og ikke minst etter 1524. I beste fall var 1524 et symbolsk – men ikke urepresentativt – årstall.

Verset f

Brygerier som har lagt ned
En samling flasker og glass fra nedlagte bryggerier

Når det åpner så mange nye bryggerier, er det lett å glemme de nye bryggeriene som allerede har forsvunnet. Bevilg deg gjerne ett minutts stillhet for å minnes dem, om mulig over en øl.

Mange av dem var velfunderte bryggerier som måtte legge ned på grunn av uflaks, manglende planlegging eller kort og godt fordi de var for tidlig ut. Noen slet med infeksjoner, den evige pinen for bryggere som opplever at ølet deres ikke er oppdrukket i løpet av uker og dager, men måne

©2015 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - Creative Commons BY-NC-ND 4.0
Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL:
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>