Ekstrembrygging av øl

Da mikrobryggeriene kom, opplevde vi en ølrevolusjon. Der vi tidligere hadde hatt lyse og lette pilsnere, kom det inn porter, bitter og IPA og stiler som var enda mer smaksrike. I starten søkte mikrobryggerne mot gamle bryggetradisjoner, og det var kanskje ekstremt nok for øldrikkerne.

Trolig et ekstrembrygget øl – generert av AI i stilen til et abstrakt bilde.

Lisensiert output fra Hotpot

Men etterhvert virket det nesten som man kom inn i en runddans der alt måtte smake litt sterkere og kraftigere og mer utfordrende enn tidligere øl. Denne radikaliseringen av øltypene tok jeg opp i et meningsinnlegget «Extreme is the new Boring» da jeg syntes det var i ferd med å gå litt av skaftet, og jeg undret meg over hvorvidt det ville komme en motreaksjon som vendte tilbake til lyse, milde og forsiktige øl.

Extreme is the new Boring

10. juni 2013

Det går inflasjon i hva som er ekstreme smaker på øl. Det som en gang ekstremt og våvet, høster blant den harde kjerne av ølnerder litt fraværende gjepsing idag. Hvor lenge kan vi holde på slik?

Siden den gang har det bare fortsatt, og vi har fått øltyper som vi ikke engang kjente, og ikke minst har vi fått styrke-kvalifikatorer som «imperial» og «quad» og smaksindikatorer som «New England» og «Berliner». Idag lees det ikke på et øyelokk over en ølstil som «Tripple Sour Imperial New England Smoked Pastry Rye-Stout», noe som ville blitt oppfattet som en parodi for ganske få år siden. Det er sannelig ikke lett å se hvor det vil ende.

Pilsner – det neste store?

14. desember 2011

Da Anders Kissmeyer var på Norbryggs Juleølkonkurranse på Klostergården på Tautra, spurte jeg ham om hvilken øltype han trodde kom til å bli den neste ølstilen, og han gav et uventet svar.

En mulighet er at vi kommer til å se en slags motrevolusjon til mikrobryggeriene, der man venner tilbake til mer finesse og mildere smaker, fremfor trigge smaksløkene mest mulig i alle kanaler. I innlegget «Pilsner – det neste store?» beskrev jeg at Anders Kissmeyer siktet til noe slikt da han på juleølkonkurransen til Norbrygg besvarte et spørsmål om hva som kunne bli den neste store mote-øltypen. Han mente at pilsner ville kunne bli et høystatus øl igjen.

Heksenes brygg og ølkoner

10. juni 2013

I populærkulturen har vi et mentalt bilde av hekser som står og rører i en diger gryte med forferdelig ekstrembrygg med underlige ingredienser. Men tro om ikke det er et bilde som er litt farget av tidligere tiders småskala ølbryggere: ølkonene.

Jeg fabulerte litt på dette med ekstremøl i kontekst av begrepet heksebrygg, som kanskje har mer med øl å gjøre enn vi i utgangspunktet skulle tro. For kanskje er den store gryta i den sterotypiske fremstillingen av hekser mer en ølpanne, og kanskje var det ølkonene som farget av på bildet vi har av hekser. Småskala brygging var jo en av de få næringsveiene en enslig kvinne kunne bedrive.

Extreme is the new Boring

10. juni 2013

Et bryggeri som er flinke til ekstrembrygging er Brewdog, og de tok det helt ut med ølet End of History. Det var verdens sterkeste øl, der flaskene ble satt inn i utstoppede dyr som var kledd i skotske nasjonaldrakter.

Egentlig er det kanskje ikke så rart at ekstrembrygging øker. Det er vanskelig for bryggeriene å stikke seg frem i jungelen av alle øl som er på markedet. Det er de som kan vekke oppsikt som får oppmerksomhet, slik jeg påpekte med Brewdog konkurranse ned et tysk bryggeri om å brygge verdens kraftigste øl, og som viser konseptet med ekstrembrygging på sitt aller verste.

Dette er et fasinerende tema for på den ene siden har man småbryggere som kommer fra en tradisjon med små batcher og stor kreativitet i øl oppskrifter. Man ser det ofte på mikrobryggerienes bruk av ordspill ved navngivning av ølene, og ikke minst på de mange litt rare kombinasjonene av ingredienser. Litt av dette tok jeg opp i en artikkel der jeg gravde litt i konseptene rundt «kjedelige» industribryggere og «ekstreme» håndverksbryggere, og der jeg tok til orde at vi kanskje også burde ha kunstindustri og kunsthåndverk i referanseramma for å forstå bryggerienes karakter, ikke bare industri og håndverk.

Industri, håndverk og kunst

9. juli 2009

Forskjellen på industriøl og håndverksøl diskuteres livlig, for hva er egentlig sjelen til håndverksbryggerienes øl? Her spiller jeg inn et synspunkt om at industri-håndverk kanskje ikke er den beste aksen for å forstå dette.

I tabloide aviser kommer det tidvis sensasjonsoppslag om ekstreme øl, som dette tradisjonsbrygget som ble brygget til en bryllupsfest på landsbygda i Mosambik, og der 69 personer døde, inkludert bryggeren selv.

Døde av tradisjonsøl i bryllup

13. januar 2015

Masse aviser gav oss historien om hvordan flere titalls bryllupsgjester døde av ølet som ble servert i et bryllup i Mosambik. Kan vi lese noe av all denne synsingen?

Men så viste det seg at alle de tidlige forklaringene bare var ulike rykter og antakelser, der mange er listet i «Pombeforgiftningen i Mosambik». En forklaring var også en såpeopera-lignende intrige som omfattet bryggeren, hennes bror, hans kone og hennes elsker - og en god porsjon rottegift. Vi vil nok se på pombe som et temmelig ekstremt øl, selv om det i sitt lokalmiljø er et helt vanlig tradisjonsbrygg.

Pombeforgiftningen i Mosambik

22. februar 2015

Hvordan gikk det egentlig med saken der bryllupsgjestene døde ifm et øl som ble servert? Fant man ut hva som hadde skjedd og hvorfor? Slike saker får bred dekning i pressen, men vi hører sjelden hvordan det ender. Her graver jeg litt i det videre.

Og så, til slutt fant man forklaringen, som er gitt som en oppdatering til dette innlegget. Det var en bakterie – Burkholderia gladioli som hadde produsert toksiner i ølet, og en gjennomgang av disse undersøkelsen er gitt i en artikke som lenkes til i denne oppdateringen. Så dette er nok et eksempel der patogener i øl faktisk er dødelige, selv om vi snakker om et afrikansk tradisjonsøl laget av mais og uten humle. Men det burde være til ettertanke for de mest kreative bryggerne av ekstremøl.