Murere og bjørnunger som navn på ølflasker
Da mikrobryggeriene kom, opplevde vi en ølrevolusjon. Der vi tidligere hadde hatt lyse og lette pilsnere, kom det inn porter, bitter og IPA og stiler som var enda mer smaksrike. I starten søkte mikrobryggerne mot gamle bryggetradisjoner, og det var kanskje ekstremt nok for øldrikkerne.
Trolig et ekstrembrygget øl – generert av AI i stilen til et abstrakt bilde.
Det virker som det bare var i Norge at ølflaskene fikk klengenavnene «murer» og «bjørnunge», selv om ikoniske flasketyper til alle tider har fått klengenavn. I innlegget «Murere og bjørnunger» ser jeg nærmere på disse to flasketypene, og går igjennom endel teorier om hvorfor de ble kalt dette.
Murere og bjørnunger
Forsåvidt har man alltid bruk panteflasker. Det sies at offisielle ordningen med panteflasker ble introdusert i Norge i 1902 av den dengang relativt nystartede Bryggeriforeningen. Det var uansett andre former på de flaskene enn det vi ble vant til senere.
Ser vi på annonser for øl fra før reklameforbudet i 1975, så er det tydelig at øl langt tilbake i tiden er blitt solgt i helflasker og halvflasker, ofte spesifisert som «1/1» og «1/2». Formen på disse flaskene har nok variert, men volumnet har nok være omkring 70cl og 35cl. Det avviker litt fra hel- og halvflasker med vin, som var på 75cl og 37,5cl.
Flaskemangel 17. mai i Bergen
En nesten komisk sideeffekt av å bruke panteflasker var det kunne bli mangel på dem, dersom folk ikke var flinke med å pante. Det kunne i verste fall gjøre at bryggeriene ikke kunne få tappet ølet sitt. Det var dette som skjedde i Bergen forut for 17. mai i 1946, da det var akutt mangel på bjørnunger – dvs halvflasker, og Hansa oppfordret folk til å kjøpe øl på murere i stedet.
Faktisk var «murer» et så innarbeidet begrep, at selv at mikrobryggeriene kom etter 2000, og de egentlige murer-flaskene var gått ut av bruk, så ble ordet til og med tidsvis brukt om de nye 50cl flaskene som Nøgne Ø brukte.
Tidvis kan vi se at murer knyttes mot bestemte øltyper, som pils og bayer, og må da tolkes som «en helflaske av den bestemte øltypen». Det var flaska som hadde klengenavnet, ikke ølet som var på.
Elleville varemerkeregistrering
På et tidspunkt forsøkte noen til og med å registrere «murer» som merkevare for øl, til tross for at det egentlig ikke fantes noe produkt på markedet som var navngitt slik. Det hører med til at personen som forsøkte dette var en ivrig samler av merkenavn, men at det vanligvis kun ble med intensjonene om å skulle slippe ølmerker.