four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  søndag 8. august 2010

Verdens beste vann

Fra tid til annen snubler jeg over bryggerier som trekker frem vannet det brygges på som hovedårsak til at nettopp deres øl er så totalt overlegent alle andre øl i hele verden. Det er selvfølgelig en slags konkurransevridning, for malt, gjær og humle kan eksporteres til nært sagt hvor som helst, mens vannet i prinsippet forblir der det er. Stemmer disse vannteoriene?

Vel, vannet er viktig, eller rettere sagt saltene i det er viktige. Endel øltyper har blitt utviklet i synergi med det lokale vannet og de saltene som dette vannet inneholder. Dermed kan de ikke brygges troverdig andre steder, uten at man modifiserer vannet. Så langt er jeg enig, men gitt at man kan modifisere saltinnholdet i vannet, har det egentlig noen betydning for sluttproduktet?

Mange bryggerier poengterer hva slags vann de bruker. Christiansands Bryggeri henter sitt fra Christian IVs kilde - det høres ut som om det var noe Christian IV lesket seg på innimellom grunnlegging av byer og gruver, men sannheten er at de gravde ut brønnen på 1930-tallet. Nøgne Ø bruker muligens vannets opphav som en litt ironisk gimmick: det var vel en eller annen etikkett der det stod at de brukte malt fra hist og humle fra pist, og så slang de på «og Grimstadvann» på slutten. Jeg tviler på at de vil hevde at Grimstadvannet gir brygget deres noe som Arendalsvannet ikke ville kunne gi (og vi ser her bort fra at de to byene deler vannverk).

Om vannet er en fordel fordi det er friskt og godt og sunt, så må vi huske at det kokes i en time eller så, så friskheten forsvinner og alle basillusker kreperer. Dernest er det en annen implikasjon: om det er saltene i vannet som er poenget, og ulike øl trenger ulike sett med salter, så betyr det at et bryggeri med spesielt godt vann kun kan brygge et mindre sett med øltyper på en god måte. Det er selvfølgelig vås, siden de justerer saltinnholdet etter behov.

Så når jeg hører at et bryggeri uten selvironi hevder å brygge alle sine mange og varierte øl på ett og samme vann og grunnfester ølets overlegenhet i stedets perfekte vannforsyning, da stusser jeg. Om vi ser bort fra saltene, så er vann bare vann - med mindre man heller til homeopatiske eller magnekylære teorier.