Blogarkiv for 2024

Ordet «bjørnunger» er kjælenavn for de små, brune pantbare halvflaskene med øl, og som gikk ut av bruk i 2017. Men hva er egentlig bakgrunnen for dette navnet, når kom det i bruk og hvorfor akkurat dette navnet? Senere skal vi se på historien til selve halvflaskene, men la oss her se på navnet – for det er et tilstrekkelig langt og komplekst tema i seg selv.

Fra tid til annen har folk spurt «Kan jeg lese bloggen på epost?» Og da har jeg måttet svare at det dessverre ikke var mulig. Men nå er det fikset. Dersom du står på den aktuelle epost-lista får du en melding som inneholder det nye innlegget. Så slipper du å huske å gå inn på rett nettside eller jevnlig å sjekke et bestemt sosialt medium.

Vi har tidligere sett på ord som murerøl, murerflaske og murerpils – men med til denne gruppen klengenavn hører også ordet «langpils», som et navn på pilsner på helflasker av den klassiske panteflasketypen som var i bruk frem til midten av 1980-tallet. Ordet er altså helt uten noen assosiasjon til murerne eller andre håndverkere.

Det brygger opp til mer trøbbel rundt ølbokser. Forrige måned var det ombruk av emballasje som var stridstema. Denne måneden er det innholdet av BPA – bisfenol-A – i belegg i innvendig foringen av boksene. Strengt tatt er dette et enda mer utfordrende tema å takle, for nå handler det om hormonhermere og eventuelle helseskader her og nå, ikke om klimanøytralitet i 2050.

Dersom ordet murerøl ikke har så lange aktive røtter i norsk, kan det tenkes at vi har importert det fra et annet språk? Ja, siden ordet – og det beslektede murerbajer – har en mye lengre tradisjon i dansk språk. Der ser det ut til å ha dukket opp, eller i det minste fått økt bruk i etterkant av første verdenskrig. Men er det sannsynlig at det har emigrert til norsk?

Det er endel forvirring rundt opphavet til uttrykket «murer» (eller murerøl, murerpils eller murerflaske) som navn på helflasker på 70 cl. Mange forklaringer har vært fremsatt, og flere av dem er nødvendigvis gale. Noen er kun rasjonaliseringer over et snodig navn, der man forsøker å konstruere den mest plausible forklaringen, fremfor å se etter faktiske ledetråder. Her skal vi dykke ned i materien og se hvilke ledetråder vi kan finne.

Det er som fra en skrekkfilm, når du tror du endelig har klart å drepe «the bad guy», og du senker skuldrene ... så kommer det noe krypende opp av grava: gjenbruksflaska som pantes og vaskes er tilbake. Nåja, fullt så ille er det ikke, skjønt noen i ølbransjen sikkert vil mene det. Dette gjelder en revisjon av et EU-direktiv, men dessverre sklir diskusjonen raskt ut i munnhuggeri for eller mot det gamle pantesystemet med ombrukbare flasker i glass.

Salvatorfest var en norsk tradisjon i tiden 1890-1920, og den hentet sin inspirasjon – og tildels sitt øl – fra tradisjonen med Salvatorabend i München. I dag er det knappest noen som husker den, men før første verdenskrig var det en diger fest som etterhvert også blandet seg med påskefeiringen. I dette innlegg skal vi starte å dykke ned i salvatorfestene.

En av Norges mindre kjente øltyper er Påskebrygg. Det er mulig du ikke har hørt om det som en øltype, og det er ikke så rart, for det er også den øltypen som har skiftet navn flest ganger. Men det startet som Påskebrygg, en idé født av Bryggeriforeningen og reklamefolk på 1930-tallet, og som mer eller mindre forsvant med krigen.

Noen har funnet sitt øl som de stadig vender tilbake til. Drikker du mange nok flasker av et øl over lang tid, blir du ekspert på hva det pleier å smake og hva som er normal variasjon. Og det gjør at du umiddelbart merker når noe er feil eller endret seg.

Ja, ikke hele tiden selvfølgelig, men du skal klage når ølet faktisk er dårlig. Noe av det som står i butikkhyllene er infisert, defekt eller lagringsskadd. Det er ikke så mye at det er farlig å drikke, men det er tilstrekkelig skadd til at det ikke er noen nytelse. Gode venner hjelper hverandre, og vil du være en ekte venn med bryggeriet og andre øldrikkere, så sier du ifra til rette vedkommende.

Iblant føles det som om juleølet kommer stadig tidligere på året. Selv om det skulle være et øl for jula, så kan det dukke opp så tidlig som i slutten av oktober. Men selv om det stemmer at det kommer tidligere nå enn før, hvor tidlig er tidlig, og hva kan årsakene til det være?

Ringnes er ikke kjent for å brygge under andres varemerker, og norsk juleøl er ikke kjent for å være tilgjengelig utenfor Norge og utenfor julesesongen. Men alle tre ting har faktisk skjedd – og samtidig. Her er historien om da Ringnes ville inn i britiske butikker.