Blogarkiv for juni 2018
Beavertown har vært et foregangsbryggeri i Storbritania. For en ukes tid siden annonserte de at Heineken kjøpte seg inn i bryggeriet med en minoritetsandel – men de har ikke fortalt hvor mange prosent. Forøvrig er det Heineken som er stridens eple her, men mer om det ved en annen anledning. Beavertown ønsker å skalere opp bryggeriet og lage et besøkssenter – et «Beaverworld». Det skapte en kraftig reaksjon, ikke minst blant andre bryggerier. La meg forsøke å tolke hva som får
Noen kriser kommer fortere enn man i ettertid ser at de burde fått lov å komme. Mangelen på CO2 gikk fra et nivå der det ble nevnt som en teoretisk og litt bisarr mulighet ifm CO2-mangel på britiske puber, og helt frem til dagens panikknivå – på bare en ukes tid. Hva i huleste skjedde.
Her kommer ukens dose med smånyheter fra ølverdenen for uke 25. Det er ikke så mye de store sakene som har preget uken, men en rekke saker kan tolkes som at diskusjonen om craft og industri kommer tilbake med uforminsket styrke.
Fremtiden er lys for bryggeribransjen. Tror jeg. Og da tenker jeg ikke på at den er økonomisk lys, men at det ølet som man brygger ser ut til å bli stadig lysere, lettere og svakere. En gang i tiden var «lys og lett lager» et skjellsord. Men i dag er peker trendene stadig i akkurat den retningen.
Så kom de etterlengtede tallene for ølsalget for mai 2018. Dere finner tallene på drikkeglede.no. Generelt er det bedre nyheter for storskalabryggeriene enn det er for småskalabryggeriene, og det er for sjette måned på rad at småskala ikke klarer å hamle opp fjorårstallene.
Så falt jeg for fristelsen, og jeg kjøpte et Tilt hydrometer. Med årene har jeg fått slipt av noen kanter, og det er ikke så viktig at brygging skal være primitivt og hands-on – og i hvert fall ikke når det er snakk om en enhet for passiv monitorering. Hva er tankene etter et par batcher med The Tilt?
Det skjer mangt og mye i øl-verdenen nå. Det som derimot ikke har skjedd siste uka, er salgstallene for mai, som det ventes usigelig lengselsfullt på. En rekke av de største bryggeriene melder om rekordsalg i mai, til tross for at salget ellers i 2017 var vært sånn middels for de store og klar nedgang for de små.
Onsdag kom meldingen om at Norbrew har meldt oppbud i datterselskapet Voss Fellesbryggeri, og konkursen synes uunngåelig, selv om det er tenkelig med videre drift av bryggeriet med nye eiere etter en refinansiering. For de som har fulgt med på regnskapstallene og nyhetene var ikke konkursen overraskende. Jeg hadde tenkt å se nærmere på Norbrew-selskapene når bare regnskapstallene for 2017 var kommet, men det er visst bare å starte her og nå.
Det brygger opp til en storm rundt Henning Thoresens Norsk Øl. Det er mange som er ute etter penger fra ham, men for ølinteresserte er St. Hallvards bryggeri i Oslo mest sentralt. De brygget øl for Thoresen, men har ikke fått oppgjør på et beløp på over en halv million. Nå sliter de med Thoresens betalingsevne, eller kanskje det er betalingsvilje?
Her kommer ukens dose av nyheter og småstoff om bryggeriene rundt om i landet. Det skjer en god del rundt om, dels i rushet om å få posisjonert seg til sommerøl- og ølfestival-sesongen, og dels fordi det også er sesong for årsregnskap, som trolig får enkelte til å sette sluttstrek eller tenke omorganisering.
Mens vi venter på mai-tallene fra Bryggeriforeningen, kan vi se enda litt mer på hvordan og hvorfor småbryggeriene ser ut til å synke så dramatisk de siste månedene. Det virker helt motsatt av hvordan vi de siste 10 årene har lært at ølmarkedet skal oppføre seg. Date: 1528387209
Vi har gjøkebryggerier, mikrobryggerier, økobryggerier, nomadebryggerier, gårdsbryggerier, nanobryggerier, pilotbryggerier, hjemmebryggerier, kontraktsbryggerier og så videre. La meg forsøke å foreslå enda en etikett: potemkinbryggerier.
Det er åpnet konkurs ved Valdres Gardsbryggeri, som var et av de eldre norske småbryggeriene. Jeg vet ikke om de kommer tilbake med en refinansiering eller noe slikt, men det er uansett dårlige nyheter for dette bryggeriet.
Her kommer fasiten til helgequizen for uke 22.
Det er tydelig at agurktiden nærmer seg og klikkåte sommerjobberne er i ferd med å overta i avisredaksjonene. Sånn sett er det høysesong for ølnyheter – som dessverre alltid har vært oppfattet som lett og ledig smånotis-stoff som det ikke er så fa'li med korrektheten av.
Dette er femte og siste del i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstart – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I tredje del – Frustrasjoner – så vi at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klare for å prøve noe nytt. I fjerde del – Nye øltyper – så vi hvordan de forsøkte å markedstilpasse seg med blant annet rusbrus. I denne delen skal vi s