four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Lenge siden sist

Det er en god stund siden jeg har blogget om øl. Det har bare blitt slik, dels fordi vi har hatt salg av leilighet, og dels fordi jeg har ytterligere fordypet meg i bokprosjektet om øl. Jeg har skrevet på den over ett år med varierende intensitet, men det er først i det siste at det har løsnet litt. For spøk pleier jeg å si at det er et tyve-års-prosjekt, så det er nitten år igjen ... :-)

Jeg tenkte at jeg kunne blogge litt parallelt med ting jeg skriver om i boka. Det blir nødvendigvis ikke sitat, siden boka skrives på engelsk og jeg har valgt å holde bloggen på norsk.

La meg starte med en avlivning av en ølmyte: det at Donald Glaser skulle ha fått sin inspirasjon til boblekammeret mens han satt med en kald og boblende øl i hånda. Dette er en myte som ofte er gjengitt, til og med på websider hos UC Berkeley og til og med hos Berkeley Lab - der han jobbet og/eller jobber.

Men når man graver seg ned i kildene, så finner vi følgende i hans Nobelforlesning ifra 1960:

It should be remarked parenthetially that before making these detailed calculations and experiments [with diethyl ether], I wanted to be sure not to overlook simple experimental possibilities, so I took some bottles of beer, ginger ale, and soda water into my laboratory, warmed them as much as I dared, and opened them with and without a radioactive source nearby. There was no aparent gross difference in the way they foamed. Water, of course, turns out to be just the wrong substance to use in a bubble chamber because it has a large surface tension and a high critical pressure.
Slik jeg forstår det, ønsket han å se om radioaktivteten trigget flere bobler - slik som bobler oppstår rundt urenheter og ved ujevnheter i glasset. Kritisk temperatur er den temperaturen der stoffet ikke lengre er i væskeform, uansett trykk. For vann er det 374°C.

Glaser beskriver også motivasjonen sin for eksperimentene tidligere i samme forelesning: først og fremst ønsket han noe som var i en labil tilstand, slik at en passerende partikkel ville trigge en observerbar reaksjon. Han valgte bort gasser fordi en tilstrekkelig tetthet ville kreve høyt trykk, og han valgte bort faste stoffer fordi han ønsket en tilbakestillingstid på noen få sekunder. Han valgte derfor å bruke en væske der gassdannelse langs partikkelbanen (gjennom koking) dersom den var "superheated", ville være resultatet når en partikkel passerte igjennom. Alt dette er relevant og greit, og det er ikke noe behov for øl her.

Jeg er ingen fysiker, men jeg antar at øl var interessant i denne sammenhengen fordi det passerer en kritisk grense når flaska åpnes og karbondioksid "spontant" bobler ut. Jeg tolker det dithen at eksperimentene med øl ble gjort på varm, men ikke "superheated" væske.

Det er også en annen kilde der Glaser selv uttaler seg om akkurat dette. Sommeren 2006 var det en serie forelesninger på Berkeley Lab ifm dens 75-årsjubileet. En av foreleserne var nettopp Glaser. På forhånd hadde Berkeley Lab annonsert dette foredraget i sin internavis - Berkeley Lab View - måneden før med blant annet følgende beskrivelse:

He will discuss how, inspired by bubbles in a glass of beer, he invented the bubble chamber and detected cosmic-ray muons.

Man skulle tro at dette er noe som trumfer de fleste andre kilder, men i julinummeret er det et review av foredraget hans, og vi kan kanskje sanse en viss slukørethet hos journalisten:

During his talk, Donald Glaser put an end to the rumor that bubbles in beer inspired him to create the bubble chamber, which allows physicists to track electrically charged particles, and which won Glaser the 1960 Nobel Prize. However, he did consider using beer at one point, Glaser said. [...] His experiments with beer left nothing but a stench in the room and raised a few eyebrows, he said. Instead, he filled the tubes with diethyl ether.

Det gjenstår fremdeles et lite spørsmål om hvorfor han valgte øl (og ingefærøl og "farris"), og kanskje var det en øl som satte ham på dette? Men en kald, boblende øl inspirerte ham ikke til boblekammeret og en Nobelpris. Jeg får følge Andrews råd og sende en email til Glaser for å få oppklart de gjenstående uklarhetene.