four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Alkoholreklamerevisjon

Jeg har tidligere sukket over regelverket for alkoholreklame (her, her, her og her), og ikke så mye reklameforbudet rent prinsipielt, som over hvordan det faktisk praktiseres med en nulltoleranse overfor selv relevant produktinformasjon som man selv aktivt og målrettet oppsøker. «Når skal dette endres?» har jeg retorisk spurt. Svaret er muligens «ganske snart».

Reklameforbudet er gitt i loven, men det er regelverk og andre kilder som utdyper det, og det mest utdypende er gitt i Rundskriv IS-5/2008 (Håndbok i alkoholloven m.v.) - se side 146-149 for paragraf 9.2 i Alkoholloven og side 215-223 for paragraf 14 i Alkoholforskriften. For begge er originalteksten gjengitt og utfylt med kommentarer.

Jeg forsøker å bruke innsynsretten til å følge litt med på hva som skjer rundt praktiseringen av reklameforbudet, for jeg tror dette kommer til å bli en av de større sakene i øl-Norge i et par års perspektiv. I ett svarbrev fra Helsedirektoratet på en privat henvendelse med et spørsmål omkring reklameeffekter skrives det at de for tiden arbeider med «en gjennomgang og klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til reklameforbudet i alkoholloven», og at det vil munne ut i en revisjon av nevnte rundskriv.

Eller kanskje det snarere er omvendt, at endringene i loven betyr at man allikevel må gjennomgå håndboka, rundskrivet, kommentarutgaven eller hva vi nå skal kalle det. Når man først er i gang er det også en god anledning til å flikke litt på andre punkter av kommentarene til Alkoholloven, punkter som kanskje er overmodne for en justering eller presisering.

Reklameforbudet er vel et tema som endel mener det har akkumulert seg et visst behov for presiseringer. Om ikke annet har aksjonene à la sivil ulydighet fra Aass bryggeri og Bryggeri- og drikkevareforeningen fremprovosert en gjennomtenking og etterprøving av regelverket. Nå har jeg ingen grunn til å påstå at Direktoratet bruker anledningen som er gitt av en gjennomgang av kommentarene ifm endringen av Alkoholloven til ytterligere å pansre egen tolkning, men akkurat den tanken er forbausende nærliggende for halvpessimistiske kynikere som meg.

Noe som Direktoratet selv har uttrykt at de kanskje ønsker å ta inn i kommentarene, er retningslinjer for salg av logo-artikler som ikke er direkte knyttet til at selger har noe økonomisk motiv for økt salg av noe alkoholprodukt. Det kan være så enkelt som en T-skjorte med logoen til et spritmerke som du kjøper fra en gateselger. Idag rammes ikke dette av reklameforbudet, fordi hverken gateselgeren eller kjøperen som bærer av plagget tjener noe på en eventuell reklameeffekt.

Det som brakte dette til Direktoratets oppmerksomhet var et konkret spørsmål om butikker som ikke selger alkohol kan selge «barartikler» med reklame - så som logo-glass, flaskeåpnere, barmatter, ølbriketter osv. Til dette har Direktoratet svart: «Helsedirektoratet har så langt ikke slått ned på salg av slike effekter for privat bruk. Imidlertid vil det rammes av reklameforbudet dersom man reklamerer for produktene, og dersom de utstilles/benyttes på en måte som fremstår som massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, jf. alkoholloven § 9-2 hhv. første og andre punktum samt alkoholforskriften § 14- 2.»

Det er litt uklart hvordan den sideordnede konjunksjonen «og» skal tolkes ved første komma i andre setning i dette sitatet, og dessuten er det uklart hvem som impliseres av «utstilles/benyttes». Det som strengt tatt sies her, er vel at det etter Direktoratets mening kanskje ikke er lov å informere på noen massekommunikativ form om at du selger et produkt som det står et bryggerinavn på - selv om du ikke har noen forbindelse til bryggeriet eller økonomiske interesser av deres alkoholprodukters salg.

Det vil ramme «moro-butikker» som til nå har ført bareffekter for privatmarkedet. Det kan også ramme samlernes bruktmarked av f.eks etiketter og flaskekapsler. Mon tro om det også vil ramme ølbloggeres bruk på nett av fotografier av logoglass?

Nå skal jeg ikke overdramatisere her. For det første er sitatet over sikkert fyrt av uten tanke på at det skulle gjennomanalyseres i offentlighet som en slags indikator på offisiell politikk fra Helsedirektoratet angående Alkoholloven. Dernest er sitatet klart tvetydig og og dertil noe uklart. Vi bør avvente hva som blir resultatet av gjennomgangen av kommentarene til Alkoholloven. Men ett er helt sikkert, man er i ferd med å endre på noen tødler i skriftstedene som dikterer tolkningen av alkoholforbudet. Det er litt mindre sikkert i hvilken retning det bærer.

Sannsynligvis tar det endel tid før vi vet. Nåværende versjon av rundskrivet kom som etter en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2005, men ble ikke levert før i februar 2008. Det er to-og-et-halvt år. Skjer det samme denne gang, kan vi først vente oss en ny versjon i august 2014.