Blogarkiv for mai 2015

Tiden flyr, og det er 18 måneder siden sjokkmeldingen om at Hansa kjøpte seg inn i Nøgne Ø – det nærmeste norsk ølentusiastverden har kommet et skissma. Hva har skjedd siden den gang?

Hjemmebrygging er typisk for et knippe teknikker som kretser rundt bruk av mikrobiologi til matvarefremstilling. En annen rød tråd er at man opprinnelig brukte fermentering – ofte gjæring, for så at man mer eller mindre forenklet disse prosessene gjennom industrialisering.

I gamle dager drakk man øl-skål når man inngikk forretninger, og et gammelt visdomsråd sier at du ikke skal stole på noen før du har vært på fylla med dem. Det er faktisk ikke så dumt et råd. At det virker er kanskje forholdet mellom Storbritania og Sovjetunionen under andre verdenskrig en indikasjon på.

Hvorfor smake på én øl, når du kan smake på to eller tre? Nei, dette er ikke reklame for å drikke mer, men for smake på flere øl i parallell, i stedet for å smake dem etter hverandre – i serie. Kall det gjerne differensiell smaking.

Mange mener at Polet har sin eksistensberettigelse fordi det er et godt distribuert nettverk av en temmelig god vinhandlerkjede. De tar lav avanse, har rimelig kompetente ekspeditører, har et bredt utvalg av bra varer, etterhvert også øl. Forsåvidt er alt dette tilfelle, men det er også egentlig irrelevant.

Vil du hjemmebrygge bedre øl? Hva med å tenke kvalitetsforbedring og iverksette ditt eget kvalitetsforbedringsprogram? Det er mye enklere og mindre komplisert enn det høres ut til. Vi har gjort det ved flere anledninger for vårt hjemmebryggeri, og det fungerer.

En bok jeg vil anbefale er Christine Sismondo: America Walks into a Bar – A Spirited History of Taverns and Saloons, Speakeasies and Grog Shops. Det er en relativt grundig historie rundt offentlige drikkesteder i dagens USA, ifra de første europeiske kolonistene slo seg ned der og til idag.

Hjemmebrygging er – fremdeles – på vei «in». Men det er en trend, og trender stiger og synker. Jeg skal være forsiktig med å spå når vi treffer toppen utover at vi gjør det. La oss i stedet sammenlikne på en annen trend som har truffet selvrealiserende thirty-somethings og førtiårskriserammede menn: Sykling.

Jeg tenkte eksplisitt å sette en Creative Commons-lisens (CC-BY-SA) på innleggene i ølbloggen fra nå av. Kortfattet betyr det at alle andre kan republisere innholdet sålenge det brukes sammen med en referanse til meg/bloggen min, og sålenge det deles på like vilkår med andre, inklusive eventuelle viderarbeidelser.

Her er erfaringene for de innledende eksperimentene med ingefærøl. Jeg har tidligere skrevet om ingefærøl her og her. Nå er fjerde batchen med ingefærøl satt. Første batch – med ølgjær. Dette ble satt med sukker, ingefærpulver, tørrgjær og sitronsaft. De tre første kom ferdig blandet fra leverandøren og forårsaket overraskelse, da det ble solgt som «ingefærølplante». De ble rørt ut i vann og tilført ekstra sukker og ingefærpulver hver dag i 3-4 dager, med tilsig