Utstyrsfetisjisme blant hjemmebryggere

Hjemmebrygging er – fremdeles – på vei «in». Men det er en trend, og trender stiger og synker. Jeg skal være forsiktig med å spå når vi treffer toppen utover at vi gjør det. La oss i stedet sammenlikne på en annen trend som har truffet selvrealiserende thirty-somethings og førtiårskriserammede menn: Sykling.

La oss se på Birkebeinerrittet. Kanskje kan vi tolke påmeldingen til Birkebeinerrittet som en indikator på populariteten til sykling, i hvert fall terrengsykling? Hva er utviklingen i dette rittet?

• 2005: 10294 startende av 12802 påmeldte. Fulltegnet på tre dager.
• 2006: ca 11000 startende. Fulltegnet etter 13½ timer.
• 2007: 14419 startende av 16552 påmeldte. Fulltegnet på halvannen time.
• 2008: Fulltegnet på 90 sekunder.
• 2009: 15140 startende av 17164 påmeldte. Fulltegnet på 66 sek.
• 2010: 14565 startende. Fulltegnet på 41 sekunder.
• 2011: Fulltegnet på 53 sekunder.
• 2012: 18000 påmeldte ift 2011. Fulltegnet på 80 sekunder.
• 2013: 17500 påmeldte. Fulltegnet etter 15 timer.
• 2014: 17000 påmeldte. Fulltegnet 6-8 timer, men ledig på kvote for 17-24 år noen dager etter.
• 2015: Fremdeles 4000 ledige plasser etter 1+ uke.

Når jeg tenker på det, så har jeg sett litt mindre om sykling i trendsidene i aviser og tidsskrifter de siste årene. Det pleide da å være veldig mye mer av det? Til gjengjeld er det endel mer stoff om ølbrygging. På bussen hjem er det ikke så ofte vi snirkler oss opp Vestoppfarten bak en sykkelist. Men til gjengjeld hender det at jeg kan overhøre en diskusjon om øloppskrifter ifra setet bak meg.

Men kan man egentlig sammenlikne terrengsykling og hjemmebrygging? Kanskje ikke, men strengt tatt er det ikke idretter/hobbyer vi sammenlikner, men utstyrsintensive aktiviteter for kompetitive og trendy unge menn i et bredt spekter av aldre.

Rammen er at noe blir «in» og «alle» kaster seg på trenden. Avisene flyter over med artikler og stoff. Først er det artikler som presenterer det som et-par-raringer med en underlig hobby – som en mellomting mellom kuriosa og nesten-uthenging av en byoriginal. Deretter blir det akseptert, og artiklene vinkles som hvordan-komme-igang-med-historier. Så kommer forbrukerstoffet à la «De ti beste bryggesystemene». Til slutt kommer formodentlig de kritiske vinklingene og det-som-skjer-i-kulissene-avsløringene.

Det er ikke så mye at man har sluttet å sykle, sykling virker bare som å ha kommet seg over popularitetstoppen. Entusiastene er fremdeles like ivrige. De som trenger å komme seg til og fra noe sykler fremdeles. Men alle vi andre trenger ikke å ekstrem-sykle for å være trendy. For hjemmebrygging har vi ikke sett toppen ennå. Eller kanskje heller: vi har ikke registrert den ennå.

Når jeg går inn i hjemmebryggesjapper, er det ufattelig mye snacks å sikre over, men til hvilke priser! Hva med en Blickmann 27 liters gjæringstank i rustfritt stål, uten sveisinger der basillusker kan gjemme seg, til trivielle 9000,-? Eller en 25kW gassbrenner til 4000,-? Eller hva med firekrans tappetårn med driptray til 5250,-?

Men det handler jo ikke om penger, det handler om utstyr og status. Det vil si, egentlig handler om å realisere og seg selv, og da blir pengeprat så trivielt og verdslig. Liksom sykling handler om utstyr og å sykle fortere enn de andre, så handler hjemmebrygging om utstyr og om å brygge bedre øl enn de andre, eller i hvert fall på en kulere måte enn de andre. Og hvor mye utstyr trenger man for å brygge godt øl? Det spørsmålet har to svar.

Egentlig trenger man ikke så mye utstyr for å brygge. Alle hjemmebryggebøker jeg har lest starter med å fortelle hvordan du kan brygge øl med remedier du sannsynligvis allerede har på et rimelig velutstyrt kjøkken – i hvert fall sålenge ikke du ikke vil brygge så veldig store batcher.

Men på den andre siden hadde neppe hjemmebrygging vært så populært om det ikke var så utstyrsintensivt. Man må jo ha en Speidel, et par Blickmann gjæringstanker, 7-8 Corneliusfat med CO₂-tank, og helst én til i reserve. Malten kan jo umulig knuses skikkelig uten en Monster Mill med påsatt motor og ekstra stor traktforlenger. Og hvordan klarer man seg uten selvstartende pumpehevert, temperaturstyrt gjæring, platekjøler, flotørstyrt sparging, BeerBug overvåkning, elektronisk ekstraktmåler, inline vørterlufting med ren oksygen, perkulator, vakumpakker, selvkalibrerende pH-meter og magnetrører for gjærstarter? Og kan egentlig øl fra annet enn en Perlick tappekran og matchende tripdray? Helst én med flowcontrol for skumreduksjon, ja, helst tre eller fire stykker, for en har jo flere øl å servere samtidig. Dessuten må man ha kjøleløsning for hver tappekran og CIP-løsninger for hele sulamitten. Det blir svært mye kult leketøy for utstyrsglade gutter i alle aldre.

Det er jo nærmest et under at man klarte å brygge øl i gamle dager …

For det er litt tvilsomt om man kan klarer å kjøpe tilstrekkelig trendy utstyr for under 40.000,- … eller minst 30.000.- dersom man jekker ned seriøsiteten og går for en budsjett-løsning. Det er akkurat som at de andre sykkelistene vil stusse på om du er seriøs dersom sykkelen koster under 30.000,- eller ikke kommer med rett ekstrautstyr, antrekk og sko.

Likevel: … må ha det, bare må ha det … om man skal hjemmebrygge tendy øl på seriøs måte. Og ikke noe galt sagt om utstyret, det er stort sett topp kvalitet, selv om vi kan ta prisene ved en annen anledning. Men la oss ta et skritt tilbake: handler dette om øl eller om utstyr?

En «fetisj» er en gjenstand man tillegger magiske evner. Alt dette fokuset på utstyr som det primære for å lage godt øl er en slags fetisjisme. Det blir feil og misforstått fokus, for det viktigste for å lage godt hjemmebrygg er innsikt, kunnskap og forståelse. Selvfølgelig er det ikke et enten-eller, og godt utstyr er sjelden er hemsko. Men om man først skal renonsere på noe, så kan kompetanse kompensere endel for manglende perfekthet ved utstyr, men dyrere utstyr kan vanskelig kompensere for manglende kompetanse.

Det burde også være et tankekors at dersom kritikken mot «industribryggeriene» kretser rundt at de er så automatiserte og industrialiserte, så sklir utstyrsfetisjistene lett i retning av industribrygging i stedet for mot «håndverksbrygging».

Det er ikke så mye at det er feil med dyrt utstyr, det er mer at dyrt utstyr er feil ende å starte i.