Nøgne Ø halvannet år etter

Tiden flyr, og det er 18 måneder siden sjokkmeldingen om at Hansa kjøpte seg inn i Nøgne Ø – det nærmeste norsk ølentusiastverden har kommet et skissma. Hva har skjedd siden den gang?

Den viktigste saken for Nøgne Ø før 27. november 2013 var nye produksjonslokaler. Man hadde ikke råd, men inn fra siden kom Hansa som en skinnende ridder på hvit hest. Lokaler har ikke materialisert seg, men planer og tegninger finnes. Det har egentlig gått litt sakte. Nøgne Ø var et bryggeri som stod på hoppet og trente på å ta sats for å rykke opp en divisjon produksjons- og markedsmessig. De manglet bare penger. Pengene hadde Hansa, men bryggeriet på Rygene står fremdeles igjen på hoppet og trener på å ta sats … men det er visst like før nå.

Lokalene på Rygene er litt à la Reodor-Felgen – og ganske «repurposed». De er bygget som en kraftstasjon, litt bevaringsverdige, nokså upraktiske, og ikke veldig moderne. Det er mulig de kolliderer med interne krav til HMS og kvalitetssikring for produksjonslokaler i Hansa-Borg-konsernet, og kanskje det også er en motivasjon for et nytt bygg.

Nytt bryggverk var nært knyttet til nye lokaler. Bryggeriet på Rygene var dimensjonert for å kunne takle litt under 1 million liter øl per år. Med ulike teknikker har man skjøvet det taket lengre opp, men før oppkjøpet var planen at man måtte få tak i et nytt og større bryggverk, nye og større lokaler, og nok ekspansjonsmulighet på nabotomter å konkurrere med hvem-som-helst. Etter fusjonen har man brygget flere av ølene ved Hansa-eide Christiansands Bryggeri, med transport på tankbil til Rygene for tapping på flaske. Nylig har Asian Pale Ale kommet på boks, som nødvendigvis er tappet (og sannsynligvis brygget) annetsteds enn på Rygene.

Etter sigende skal nybygget huse det gamle bryggverket, og det er vanskelig å se for seg at man kan presse veldig mye større produksjon ut av det. Dermed må det antas at bryggingen ved CB er en modell man vil fortsette, slik at Nøgne Ø blir et varemerke for en produktserie ved Hansa-bryggeriene – i hvert fall innad. Utad vil man nok fremdeles forsøke å knytte navnet Nøgne Ø mot bryggeriet på Rygene. De særere spesialølene vil også brygges der i overskuelig fremtid.

Det er også mulig Hansa vil satse på en Pilsner Urquell-modell, der en mikroskopisk del av de store varemerkene brygges på det gamle systemet for sensorisk å ha noe å sammenligne med, slik at man kan sikre at det smaker tilstrekkelig likt på storskalabryggingen og den småskala legacy-bryggingen.

17. februar 2015 kom nyheten om at Kjetil Jikiun slutter i Nøgne Ø. Kjetil har personifisert bryggeriet – etter at de to andre som var med fra starten gav seg relativt tidlig. Nestor på Rygene blir da Tore Nybø. Han er en flink brygger, en dyktig tekniker og rutinert som daglig leder – men han mangler Kjetils karisma og utadvendthet. Når Kjetil forlater skuta, frykter jeg at Nøgne Ø blir kjedelige og mer anonyme. Nøgne Ø har vært spydspissen blant håndverksbryggeriene i Norge, men om de lener seg for mye tilbake på sine laurbær, er det mange kompetitive bryggerier på de neste plassene som mer enn gjerne drar frem i tet.

Det er lett å tro at brygging er som matvareproduksjon ellers, men det er ikke helt sant. Det handler om mer enn råvarepriser, produksjonsprosesser, logistikk, salgstall osv. Det handler også om trendsetting, moter, følelser og emosjonell forankring, i hvert fall i det markedssegmentet som håndverksbryggeriene sikter mot. I ølentusiastverdenen er du enten up-and-comming eller en has-been – eller du er off-radar. Det finnes ingen platåer, bare bevegelse. Du er ikke mer spennende enn dine tre siste batcher med spesialøl og årets ølfestivalopptredner. Forbrukerne klarer ikke å mane frem samme entusiasme overfor lettmelk, paprika og jordbærsyltetøy som overfor øl.

(Oppdatering: Slettet avsnitt om personer utover Kjetil Jikiun som har forlatt bryggeriet etter at Hansas oppkjøp ble offentliggjort.)

Det er bare unntaksvis det kommer meldinger at stemningen ikke er på topp. I forbindelse med at Kjetil sa opp, meldte Agderposten at årsaken skulle være intern uenighet. Kjetil har såvidt vites fått en non-competition-klausul slik at han ikke kan brygge konkurrerende øl eller sake. Dette trenger ikke å være så signifikant, da det kan være en standardformulering. Men det er betegnende at han snakker om vingård og matvareproduksjon gjennom fermentering, i stedet for om øl og sake. Det er et litt sørgelig symbolsk punktum for hans tilknytning til Nøgne Ø, siden han alltid har vært sterk eksponent for deling, samarbeid, lagspill, godvilje og å gjøre hverandre sterkere.

Community-arbeidet overfor ølentusiaster og hjemmebryggere fortsetter, om ikke i lavere, så i hvert fall ikke i høyere tempo. Et arrangement i juni i år ble utsatt til neste år. Hjemmebryggerdagene arrangeres i år, men Zwanze day ble i 2014 flyttet til Apotekergården. Juleølarrangementet ble arrangert på bryggeriet i 2013, men jeg er usikker på om det ble arrangert i 2014. Kanskje man ikke helt har tid akkurat nå? Det er blitt forsikret at man skal ha et åpent bryggeri med outreach til ølmiljøene. I nybygget skal man kunne se inn på bryggeriet gjennom en glasvegg som går fra gulv til tak, eller man kan se ned på det fra en gangbru. Alt skal blir som før, forsikres vi – minst like bra, men ikke annerledes, ikke egentlig annerledes.

Vi som har besøkt bryggeriet er kanskje litt skeptiske. Vi har spasert gjennom den åpne porten og inn i bryggeriet, sett oss rundt etter personer og forsiktig ropt «Hallo? … Kjetil? … Er det noen her?» Jeg kan forestille meg at den praksisen har gitt litt hakeslepp i Hansa-Borg. Joda, jeg hører at de sier at bryggeriet skal forbli et åpent bryggeri, men «åpent» og «åpent» er to forskjellige ting.

Samtidig formidler Hansa en slags dobbeltkommunikasjon. De har både produktserien Nøgne Ø og har spesialøl under merket Hansa. De har Hansa Sterkøl, som er det mestselgende polølet og de har Hansa IPA som er svært populært. Spesialølsatsningen deres er liksom et Ole Brummsk jatakk-begge-deler. Det er forsåvidt ikke noe galt i dét, men all forretningsstrategi burde vel peke i retning av å eliminere duplisering og mot tydelige og enkle strukturer?

En hendelse som fikk miljøet til å heve øyenbrynene var tilbaketrekkingen av Chmiel Iunga IPA i 4. mars 2015, som skjedde to dager før det skulle slippes på Polet og to uker før nyheten sprakk om at Kjetil Jikiun slutter. Med konspriatoriske solbriller på kan man postulere at ingen trekker et øl fra markedet to dager før et polslipp og at det derfor må ligge noe bak. Uten disse solbrillene kan man litt blåøyd bejuble at man kompromissløst trakk et parti fra polslippet på grunnlag av manglende kvalitet. Skjønt, det var visst ikke egentlig noe galt med kvaliteten, det var humleprofilen som hadde utviklet seg i uønsket retning under flaskemodning. Så kan man jo i hvert fall bejuble at ølet ble fanget i siste liten på vei til Polet? Men ølet var et samarbeidsprosjekt med AleBrowar i Gdansk, brygget et halvår tidligere, og allerede sluppet internasjonalt og i Norge på Horeka-markedet. Det virker overraskende at en smaksutvikling i feil retning skulle komme så bardus på.

Det er litt vanskelig å se hva Hansa vil med Nøgne Ø. Kanskje visste de ikke det selv? Kanskje kjøpte de seg inn i stedet for å forsøke å knekke mikrobryggerikoden selv. Kanskje var de bare voksesyke? Kanskje regnet de med at veien ville bli til mens man gikk den? Kanskje tenkte de på det som oppkjøp av en rasktvoksende merkevare som kunne erstatte produksjonsnedgang ved de øvrige bryggeriene? Foreløpig er det vanskelige å se klare strategiske planer som gjennomsyrer dem både utad og innad. Innad synes det å være produksjonsoptimalisering og effektivisering, utad kommuniseres det status quo.

Da nyheten om Hansas oppkjøp ble offentlig, bedyret alle at alt ville bestå, man ville brygge i Grimstad, Nøgne Ø skulle få utvikle seg. Det ville bli nybygg osv. Det kom mange kritiske følelsesutbrudd den gangen, ispedd modererende vente-og-se-holdninger. Så kom bryggingen ved CB … men tapping i Grimstad. Så kom det på boks … men det er kvalitetssikret ifra Grimstad.

Hadde vi for 18 måneder siden visst hva vi vet i dag, ville trolig kritikerne vært mer høylytte. Produksjonsøkningen synes å ha kommet andre steder enn i Grimstad. Kjetil og flere med ham slutter eller har sluttet. Bryggverket blir det samme. Vi må fremdeles vente noen år for å se om det blir bryggeriet i Grimstad eller merkevaren Nøgne Ø som vinner mest på oppkjøpet. Om det ikke var Det store syndefallet i norske ølentusiasters øyne, så har det i hvert fall potensiale til å splitte harmonien, slik vi også har sett ved lignende oppkjøp i utlandet.

For mange var Nøgne Ø den første forelskelsen, ølmessig mener jeg. Dermed blir det sterke følelser i det når det legges strategier som man er uenig i. Det blir nesten som når fotballaget i ditt hjerte gjør det samme, og det er nok å henvise til sirkuset rundt fotballaget Brann.