Det står en-og-førti øl
 

Om å spandere øl på venner

Eva Beate har vært i utlandet og besøkt en pub der de hadde en krittavle der man kunne få notert opp at man spanderer en øl på andre, som så kan komme innom og hente ut sin øl. Det er jo fint og hyggelig, men ville det være lovlig i Norge, undrer hun.

Krittavle med øl gitt i gave
Foto: Eva Beate Holm, brukt med tillatelse.
Krittavle med gaveøl i pub
Det er lovlig å gi et gavekort på alkohol, så i utgangspunktet er ikke tanken bak dette ulovlig. Det mest opplagte eksemplet er gavekort på Vinmonopolet, men da må vi også huske at det er enkelte spesielle regler som bare gjelder Vinmonopolet – selv om disse reglene visstnok skal samordnes i det nye regelverket som er på trappene. Det er også mulig å kjøpe gavekort som kan løses ut i butikker som selger øl.

Forøvrig, det hender at premiebonger etc ikke kan løses inn i alkohol, og det er korrekt, for alkohol kan egentlig ikke brukes som premie i lotteri eller lignende – så som vinlotteri. I praksis blir det for omfattende å kontrollere at et gavekort ikke brukes til ølkjøp. Dessuten er det irrelevant for denne saken, siden det ikke er noe lotteri involvert. Det vil si: givere og mottakere kan tenkes å bruke dette som «premie» i veddemål, men det blir litt søkt å forby det på dette grunnlaget, med mindre det er en utbredt praksis.

Det er ikke lov å kjøpe alkohol på krita, men her er det tross alt forhåndskjøpt, så dette er heller ikke relevant, sålenge vi formoder at ølet er forhåndsbetalt.

Det er lov å spandere en øl på noen, sålenge det ikke er for å omgå aldersbegrensninger (langing) på skjenking eller å kjøpe til noen som er så full at de burde nektes ytterligere skjenking. Begge deler er irrelevant her, siden det formodentlig er slik at mottakere må gå i baren og «ta ut» gaven. Dermed får de formodentlig ikke gaven om de ikke også kunne fått kjøpe samme øl og betale for den selv.

På den andre siden pleier spandering av en øl på noen å være et mellomliggende mellom giver og mottaker, uten at skjenkestedet aktivt deltar eller endog kjenner til det. Utfra hvordan jeg leser denne tavla, så deltar skjenkestedet veldig aktivt her, ved ikke bare å ha en infrastrutur for det, men også ved å publisere informasjonen om det offentlig.

Man kunne tenke seg til at man i stedet for denne tavla hadde en notisbok liggende bak i baren. Da ville det være givers ansvar å informere mottaker. Med tavla blir det vel gjerne et «offentlig ansvar» for alle gjestene, spesielt dersom det er en nabo-pub der alle kjenner alle.

Til tider har kjøping av runder vært forbudt, men da gjerne på grunn av det drikkepresset det har lett for å bygge oppunder. Når noen kjøper en runde, er det dårlig kotyme å ikke ta imot, smile og drikke opp. Deri ligger drikkepresset. I Norge er kjøperunder lite utbredt på grunn av prisnivået. Det er såvidt jeg vet ikke forbudt, men jeg kan ta feil. Man kan også tenke seg at det å gi en øl skaper en viss forventning om at mottakeren gir en øl tilbake. Dersom dette er en etablert og utbredt praksis i den aktuelle puben, blir dette også et kjøpepress.

I praksis er denne tavla satt opp slik at den ikke reklamerer for bestemte ølmerker. Dersom den også hadde hatt navnet på ølet man kjøpte til noen, ville i hvert fall dét vært et problem for norske forhold.

Det vil vel generelt være slik at ulike øl på dette skjenkestedet har ulik pris. Dersom det er mottakeren som bestemmer hvilken øl han eller hun vil ha, så må enten giveren etterfaktures eller skjenkestedet betale mellomlegget dersom en dyr øl velges. I første tilfelle blir det alkohol på krita, i siste tilfelle blir det sponsing og rabatt. Uansett kan man tenke seg en rekke måter å kommer rundt dette på.

I tillegg tror jeg at det kan tolkes som et lokkemiddel for puben og giveren i fellesskap, og at det også derfor ikke er lov. Muligens er det ikke direkte loven og forskriftene som forbyr det, men kommunene synes å ha et digert slingringsmonn når de tolker regelverket. Jeg vil tro det er rom for kommunene til å tolke dette som uønsket og dermed utlovlig, utfra at det tolkes som å skape et drikkepress og at det er et lokkemiddel som dermed fungerer som en slags reklame.

IKEA har for eksempel gratis middag til personer som har navnedag den dagen, og det ville helt klart ikke vært lovlig med øl på en pub.

Man kan også tenke seg at det erstattes med en dataskjerm og at status i tillegg er tilgjengelig over Internett. Det ville ikke gjøre det særlig bedre. Jeg har satt i barer der untappd-innskjekkinger vises realtime på storskjerm, og det var en litt blandet fornøyelse når man i tillegg har gjenkjennbar bilde-avatar på untappd. Det er nesten garantert ikke lov i Norge, siden det skaper en opphausing av drikking og en slags premie for å kjøpe (og drikke) øl og sjekke dem inn. En slik automatisk visning kan tolkes som enslags tilgift.

Tilgift var lenge generelt forbudt i Norge, men ble lovlig for noen år siden etter en oppmykning av reglene. Det er imidlertid fremdeles forbudt å bruke alkohol som tilgift (f.eks. å gi en flaske whisky med på kjøpet), eller gi tilgift ved kjøp av alkohol (f.eks. få med Underberger-effekter når du kjøper mange nok småflasker).

Det er med andre ord et spørsmål om dette kan tolkes som tilgift. En tilgift er som nevnt en ekstratjeneste som er pakket sammen med noe, så som en reklame-gizmo. Men det kan også være en tjeneste – så som å få navnet sitt på tavla, hvilket er noe som viser at man er en hyggelig person som spanderer øl på andre, dvs at at man kjøper seg en positiv status i lokalmiljøet. Det vil si at om jeg kjøper en halvliter til en bekjent, får jeg her opplistingen av det på tavla som tilgift. Det er uvesentlig at det ikke er jeg som drikker ølet. Det er tilstrekkelig at jeg kjøper og at tilgiften påvirker meg i kjøpsfremmende retning.

Et sentralt poeng med tilgift er hvorvidt ekstratjenesten eller -varen virker salgsfremmende, og der synes det som man har langt lista veldig lavt. For eksempel er den lille leke-oksen i plastikk som henger rundt halsen på en bestemt rødvin regnet som tilgift, selv om det er vanskelig å se for seg at den er særlig salgsfremmende. Det er til og med tilstrekkelig at en gizmo fremmer produktet visuelt i forhold til konkurrerende produkter, men her kommer man inn i en vanskelig gråsone. Det er tross alt en glidende overgang fra det prangende tilgiftsaktige og over i det som er relevant og informativt design på en etikett.

Det er ikke veldig vanskelig å tenke seg at noen kjøper en halvliter til en bekjent for den statusen det gir i bekjentskapskretsen å komme på denne tavla – og spesielt at dette kan gjøres i halvfylla. At tilgiftsdelen ikke kan kjøpes for seg selv, uten alkoholdelen gjør ikke saken bedre. Dersom gavekjøpet derimot hadde vært notert i en liten notisbok som kun var tilgjengelig for barpersonalet … da hadde det kanskje vært lovlig.

Så nei, det er neppe lov i Norge, tatt i betraktning hvor strengt man tolker reglene rundt tilgift. Men husk at jeg ikke er jurist, og at jeg derfor nå skriver om noe jeg egentlig ikke har peiling på.