four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 10. september 2012

Ølfestivalen 2012

Studentersamfunnet arrangerte ølfestival på torsdag. Tilstede var mange av ølnerdene i Trondheim, men langt fra alle, for det var rift om billettene. Det var fullt, men ikke for fullt, og slett ikke underfullt - passelig fullt, og med svært mange kjente. Stemningen var høy og god - ikke rølpete oktoberfest-høy, men den typen lystelighet som kommer når alle vet å styre inntaket og når ølet er til nytelse og ikke bare et middel for å bli full.

Av utstillere var det et sted mellom tilstrekkelig og greit nok. Tilstede var Nøgne Ø, Lervig, Kinn, Ringnes, og Beer entusiasts som hadde med Eddie fra Midtfyns bryggeri. Det var rom for flere, og det var spesielt tynt blant lokale bryggerier - spesielt siden Ringnes primært viste sitt internasjonale utvalg, med Jacobsen i sentrum. I tillegg stilte Studentersamfundet opp med sitt eget utvalg. Det bidro også til å øke utvalget, siden de er blant de tre beste utvalgspubene i Trondheim, sammen med Den gode nabo og Antikvariatet.

Utvalget var en miks av kjente merker, spesialiteter og tidlig-smaking på det som kommer etterhvert. Nøgne Ø stilte med Python pils på 9% - kjenner de ingen grenser? Ringnes stilte med Semper Ardens-serien fra Jacobsen. Carlsberg har et tre-beinet spesialøl-initiativet fra «the Mothership» i København: Jacobsen er for klassiske nordiske ølsorter, Kongens Bryghus er for gjenskaping av gamle, utdødde øltyper som man tidligere har brygget i Danmark, og Semper Ardens er for å la bryggerne eksperimentere og leke seg med litt forskjellige øltyper. Men strengt tatt klarer jeg ikke å se at de har noen særlig stor forskjell i typefokus.

Det var maks to smaksfaglige foredrag pr deltaker, så jeg endte opp med Lervig og Kinn. Førstnevnte fordi jeg ikke hadde møtt Mike før, og sistnevnte av grunner jeg tidligere har nevnt. La meg ta noen faktoide highlights fra disse to foredragene.

Mike Murphy touchet flere ganger inn på det han litt fleipete kalte konspirasjonsteorien sin, om at de store bryggeriene jobbet for å knuse de små. Det er ingen ny vinkling innen mikrobryggeri-Norge, for mange andre småbryggerier har fortalt omtrentlig den samme historien om store bryggerier vil fremstå som små, vennlige og lokale, men som på bakrommet bruker tyngden sin for alt den er verd for å presse ut de som faktisk er små, vennlige og lokale. Det at du er paranoid behøver ikke å bety at de ikke er ute etter deg.

Mike begynte med å hjemmebrygge i ulovlig ung alder i USA og har senere brygget i Italia og Tyskland, samt i Danmark der han brygget for Gourmetbryggeriet frem til det ble oppkjøpt av Harboe i 2009. Hos Lervig har han vært sentral i en snuoperasjon for å gi dette bryggeriet et nytt ben å stå på etter at det ble veldig klart at de ikke ville komme i mål som et rent lokal-pilsner-bryggeri til erstatning for nedlagte Tou.

Underlig nok virker det som om salget av pilsnerne fra Lervig har økt etter at de har fokusert mer på spesialøl - kanskje det er spesialølet som gir kredibilitet og omtale til bryggeriet og gjør pilsnerne deres mer interessante? Kanskje Mike også brygger pilsnerne litt mer interessant, slik at de skiller seg ut fra vanlig industripilsner?

Lervig har et bryggeanlegg på 25.000 liter som kan kjøres ned mot halv kapasitet, samt at Mike har sitt eget pilotanlegg på 1000 liter. Det virker som de savner noe midt imellom. Du skal være trygg på ølets avsetningspotensiale når du setter 12-15.000 liter med flere titalls kilo humle.

Han fortalte også at de hadde redusert holdbarheten på noen av ølene fra 12 til 9 måneder, nettopp fordi høyhumlet øl i større grad enn annet øl er ferskvare. På spørsmål fortalte han at han selv helst drakk disse ølene mens de var yngre enn tre måneder, og at de etter det mistet litt ungdommelig friskhet selv om de selvfølgelig fremdeles var gode øl.

Ved å knytte til seg Murphy har Lervig også fått en kobling mot Mikkeller, siden Mike fra tiden i Danmark kjenner Mikkel Borg Bjergsø – den ene halvdelen av det opprinnelige Mikkeller og hans som har brakt dette fantombryggeriet videre. Lervig har da også et par kolaborasjonsbrygg med Mikkeller. På spørsmål om hva de ville gjøre sammen fremover, var det ikke lett å få noe klart svar. Faktisk virket det som om Mikkel kanskje ville lene seg litt mer mot fusion med vin. Litt flåsete kan vi kanskje si at vin er den nye vin innen ølverdenen. Og deretter kan vi lure på om vinverdenen er klar over hva som i så fall ville treffe dem.

Lervig hadde også laget et røykøl, mest som et eksperiment. De hadde avhendet det litt tilfeldig og rundhåndet ettersom de ikke trodde det var potensiale for det. Imidlertid hadde de fått gode tilbakemeldinger, men trolig kommer de ikke til å forfølge denne trenden. Det er trist for alle oss røykølentusiaster.

Ellers understreket han at Lervig må - eller sterkt bør - gå i pluss neste år. Det er et bryggeri som har tapt penger i flere år i strekk, og om ikke denne trenden snus snart, så vil noen før eller senere komme til å trekke ut støpselet på tilførselen av penger.

Neste foredrag var med Kinn, der Anders Cooper var foredragsholder. I spørsmålene ble det naturlig nok endel fokus på deres lokale bryggerioppstart her i Trondheim - som jeg har beskrevet tidligere - men la oss her kun ta med det som er relevant for Kinn.

Det er Ivar Aasen som pryder etikettene til Kinn, og bakgrunnen er visstnok at Espen Lothe - som er lærer og biolog - er Ivar Aasen-fan, og han kan tidvis spre om seg av de mest esoteriske trivia om språkmannen. Om det er noen ølnerder som har for mye fritid, kan de forsøke å finne en bit med virkelig sær og ukjent informasjon om Ivar Aasen, og ha det liggende på lur for å se om de kan sette ham fast om det skulle slumpe til at de møter ham.

De er i ferd med å installere nytt bryggeri, men det blir fremdeles med åpne, firkantede gjæringskar - bare større. Etter hva Coop sa, var materialkostnaden for det gamle bryggeriet 200.000 - men da er alt arbeidet som Espen Lothe har gjort på det holdt utenom. Det er et ordentlig Frankenbrewery, med biter og deler litt av hvert.

«Husgjær» ved Kinn er Wyeast 1318 (London Ale III) og Wyeast 3787 (Trappist High Gravity). Disse har høstes og gjenbrukes uten at det noensinne kjøpes ny batch av dem. Det er ikke helt sant, for de byttet gjæren én gang, men det var mest for å se om ølet endret seg med ny batch gjær. I så fall ville det indikert mutasjoner i bryggeriets gjærstamme. Men ølet smakte det samme, så det blir neppe nykjøp av gjær med mindre det skulle skje noe galt. Litt mer variasjon i gjærpreget får de også ved å variere temperatur. Høsting av gjære skjer bare fra svakere øl under 6%.

Ifølge Coop skulle Espen Lothe selv like tørre engelske øl, hvilket kanskje ikke rimer helt med Wyeast 1318, som ikke er spesielt tørr. På spørsmål om hva som ble det neste «store» i ølverdenen var han klar på at det var surøl, men uten at jeg tror vi kan bruke det som noe værvarsel for hva som kommer fra Kinn.

(Og forøvrig, dette er min gjengivelse av høydepunktene fra foredragene, og evt feil kan sikkert tilskrives min uoppmerksomhet, tykke skalle eller smaksprøvenes påvirkning.)

Til slutt en stor takk til Studentersamfundet for et topp arrangement. Vi får håpe at dette blir årlig, hvilket jeg tror det er all mulig potensiale for.