Innlegg merket med «Kinn»
Disse innleggene er merket med «Kinn»:
Kinn har i mange år stabilt levert solide og bekvemme overskudd, selv i tider der mange andre småbryggerier har slitt. Det er liksom aldri noe tull i økonomien deres. Men for 2019-regnskapet ser vil tilløp til at perfektheten slår litt sprekker.
Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.
Nyhetene for uke 12 kommer litt på etterskudd, men jeg håper å være i rute med nyhetene for uke 13 temmelig snart også. Bedre sent enn aldri, er det ikke hva det heter? Generelt ser vi at frafallet av småbryggeriene fortsetter. Men det er lyspunkter i salgsstatistikken – som i hvert fall ikke lengre er helsvart.
Forrige uke ble de ikke noen oppsummering, så vi får ta to uker idag. Årsaken til det er at for et par uker siden endte jeg hos en lege som karakteriserte blodtrykket mitt som «sinnsykt høyt» – og som så sendte blodtrykksmåleren sin på testkalibrering og meg på apoteket. Etter det har jeg forsøkt å stresse ned og tilpasse meg. Yeah, stresse ned i jula, lissom? Vel, her kommer litt smånytt …
Så var det tid for trettende del i denne serien. Idag er de mest kjente Kinn og Lofotpils. Alle regnskapene skulle nå ha vært inne (og bøter til de som er sent ute), men om det er noen du ikke har sett ennå, er det nok mest fordi jeg har lang backlog.
Alle vet at de kommer, alle lurer på hvordan det blir, alle venter på at de skal rulle ut de første ølene – Austmann Bryggeri i Trondheim. Jeg har vært å besøkt dem. Kanskje blir det ikke noen Dahls-killer … ikke ennå, men …
Personene bak er trekløveret Anders Cooper, Thomas Sjue og Vinko Sindelar. Førstnevnte har en fortid som servitør på Den Gode Nabo. Én kveld fortalte han at han hadde fått sommerjobb hos Kinn bryggeri - og han dro omtrent på timen og har tilsy
Studentersamfunnet arrangerte ølfestival på torsdag. Tilstede var mange av ølnerdene i Trondheim, men langt fra alle, for det var rift om billettene. Det var fullt, men ikke for fullt, og slett ikke underfullt - passelig fullt, og med svært mange kjente. Stemningen var høy og god - ikke rølpete oktoberfest-høy, men den typen lystelighet som kommer når alle vet å styre inntaket og når ølet er til nytelse og ikke bare et middel for å bli full.
Av utstillere var det et sted
For et par uker siden var tre bryggerier på besøk i Trondheim. Først kom Kinn bryggeri på en mandag, og dernest Haandbryggeriet og BrewDog sammen på tirsdagen etter. Det var tankevekkende å høre tre bryggerifilosofier så tett sammen, og jeg gjorde meg noen tanker om hvordan disse bryggeriene er forskjellige, og hvordan de representerer tre ulike trender i mikrobryggeriverdenen.
Kinn synes å være «Det perfeksjonistiske bryggeriet» - bryggeriet med gode øltyper, hverken kje