R.I.P. Baatbryggeriet

Vi visste at de slet, at de mistet lokalene - men vi håpet at de skulle skaffe nye; at de solgte bryggeutstyret - men vi håpet at det var for å kjøpe nytt og større anlegg. Det var oppmuntrende at websidene deres inneholdt positive nyheter datert desember 2006, men da det ble påpekt at disse nyhetene refererte til ting som skulle skje tidlig i 2006, så kunne det virke som det var feildateringer. Jeg sendte en mail for å få det avklart, og svaret var svært konkret og nedslående:

Baatbryggeriet ble avsluttet i september 2006, den formelle nedleggelsesdatoen er 06.01.2007. Utstyret er solgt.

Baatbryggeriet var tidlig ute, og var blant de første etter Nøgne Ø med flaskemodnet øl i Norge. De holdt det gående ganske lenge, og jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv for at jeg aldri fikk somlet meg til å besøke dem. Det er ganske typisk, er det ikke, man går rundt og tenker på det, men så blir det liksom aldri noe av. Jeg får heller forsøke å ta litt mer initiativ i andre tenke-på-saker.

Båtbryggeriet hadde to øl, en Styrbord (pale ale) og en Babord (brown ale), beskrivende nok med grønn og rød flaskekapsel. Såvidt jeg vet, så drev de det på ren og skjær innsatsvilje og lite lønn, med arbeid i helger og på kvelder, noe som ikke er helt uvanlig i mikrobryggeribransjen, både i Norge og ellers. Vi får håpe at de i det minste fikk mye glede av arbeidet.

De fokuserte på nærmiljøet sitt, og gikk således andre veier enn de andre mikrobryggeriene som produserte på flaske. Der andre har fått betydelig eksport, både ut av landet og ut av sin lokale region, der var det Molde og Vestnes som deres fokusområde. Det er kanskje et poeng å ta med seg, at markedet for mikrobrygget øl er såpass glissent, at man må ha et stort nedslagsområde og god distribusjon for å kunne drive godt. Alternativet er å satse på lokalpatriotisme, men selv det er vel ingen sikker oppskrift.

Vel, farvel til Baatbryggeriet ...