four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  tirsdag 21. april 2015

Nøgne Øs nye bryggeri

Hva vites om det nye bryggeriet som Nøgne Ø skal bygge? Tja, temmelig lite. De har publisert noe i en pressemelding som forteller litt. Noe kan utledes ifra byggesøknaden til Grimstad kommune, som er tilgjengelig på deres postjournal (sendt fra Arkitekt Bengt G Michalsen 27.01.2015). Der ligger det nemlig noen grove plantegninger av nybygget.

Nøgne Øs nybygg, 1. etg
Nøgne Ø, 1. etg
Det blir et bygg litt lavere enn dagens bygg, og med grunnflate som er litt større, men ikke veldig mye. Dog er dagens bygning vanskelig å utnytte effektivt, så nye lokaler er en arealøkning utover det som kan telles i antall kvadratmeter. Byggene blir koblet sammen med en glassoverbygget gangbru mellom andreetasjene.

Hva skal være i nybygget? Vel, tegningene forteller ikke så mye, men litt. Litt under halvparten av grunnarealet blir til tanker som går over begge etasjene. Den andre halvdelen går til tekniske rom, lager og produksjon. Tegningene er dessverre temmelig grove. Bare en sånn ting som at heisrommet kun er inntegnet i første etasje, ikke i andre, får meg til å mistenke at arkitekten ikke har villet forvirre saksbehandlingen i kommunen med unødige detaljer. Heller ikke toaletter er tegnet inn, og minst én dør er underlig plassert.

La oss allikevel ta tegningene på alvor og se nærmere på dem. Det er inntegnet 12 tanker med diameter på ca 3,6 meter. Det er 11 meter fra gulv til tak. Dersom vi antar at tankene har en indre tverrsnitt på 10m2 og en høyde på 10 meter, tar de rundt 100.000 liter. De er vel neppe så store, for jeg tviler på at de klarer å utnytte hele høyden, dernest forsvinner litt i konisk bunn, og man ønsker at tanken står litt opp fra gulvet av rent HMS-messige grunner. Men det burde gå 80-90.000 liter i hver av tankene.

Hver tank tar naturlig nok bare en øltype av gangen, så antallet forteller noe om bredden og fokus på volumølene. Det forteller også at det kommer et nytt bryggverk her. Dagens bryggeri mener jeg har en kapasitet på 3.000 eller 5.000 liter pr batch, men jeg tror ikke de klarer mer enn 3-4 bryggerunder pr dag. Selv med best-case-scenario vil det si at man måtte bruke nesten en hel uke på å fylle en av tankene.

Noe av det heteste innen storskala bryggerier er tyske bryggverk i 5.000-liters størrelse og oppover som er optimalisert for å kunne ta opp til 12 batchers pr dag. Ja, tolv. Da har man typisk mange og spesialiserte kar og tanker, og flere ulike batcher er samtidig på ulike stadier i hvert sitt kar/tank. Det kalles pipelining eller samlebånd i andre kontekster, men idéen er mye den samme: Helautomatisering, pipelining og rask produksjonsrate av små batcher som typisk er samme øltype og som til slutt fylles på én tank.

Da kan man sette én batch av hver type, og ende med litt færre batcher. Eller man kan produsere mange batcher i rask rekkefølge. Konseptet er som skreddersydd for små bryggerier med mange øltyper der noen er store og populære, mens andre er små og eksperimentelle.

Dermed er det trolig kroken på døra for dagens bryggverk, med mindre de ønsker å beholde det som et pilot- og profileringssystem. En gyllen tommelfingerregel har alltid vært: ett bryggeri – ett bryggverk. Det er noe rundt right-sizing og konsentering av fokus som tilsier at et bryggeri er ett bryggeri, ikke to.

Nøgne Øs nybygg, 2. etg
Nøgne Ø, 2. etg
Det er usikkert om ordningen med brygging hos CB i Kristiansand vil fortsette, men dersom tankene som er tegnet inn på plantegningene er en indikasjon, burde det nye bryggeriet på Rygene være stort nok til å ta unna produksjonen alene.

Formodentlig ønsker de å flytte tappelinja inn i nybygget, men denslags mekaniske innretninger er et mareritt å justere inn. Kanskje ville det være like greit å la den forbli der den allerede er i fungerende tilstand. Nøgne Ø har selv indikert at de ønsker å bruke det gamle bygget for fatmodning.

Skal et eventuelt nytt bryggeri ligge i det gamle eller det nye bryggeriet. Dersom antakelsen min er rett, og de velger et bryggverk med høy batchrate, så vil det nye bryggeriet bli endel større enn dagens. Det viktigste da er ikke batchstørrelsen, men at det trengs flere kar. Et slikt system er selve motsatsen til et Speidel-anlegg. Der Speidel sparer penger på å bruke kun ett kar, der kan et moderne kommersielt system parallellisere bryggingen av mange like batcher, men uten at man eliminerer muligheten for å brygge en liten one-off batch.

Imidlertid er det tegnet inn tre spesielle tanker på tegningene. Det står i østre hjørne, og det er store panoramavinduer inn fra både nordøst og sydøst. Gangbane i andre etasje går langs en vegg som vender mot dette rommet. Er dette rommet for det nye bryggverket? Imidertid er det bare avmerket tre store tanker i dette rommet. Det er nok for brygging, men ikke nok til å brygge i høy takt.

Det er uvisst hvor mye man egentlig kan lese ut av disse plantegningene. Det kan det tenkes at arkiteken bare har tegnet inn noen sirker som en ren illustrasjon på at det blir tanker der – men jeg tviler. Dersom du skal bygge bryggeri, planlegger du først bryggverket, og så tegner du bygningen rundt. Det er som om du skal tegne en svømmehall: da starter du med bassengene, og så tegner du inn tekniske rom, garderober osv etterpå. At de skulle ha tegnet ferdig et nybygg før de bestemmer seg for plassering av tanker og bryggverk virker utenkelig.

Det blir sikkert et fint bygg. Dette bygget koster penger, og det betyr at Hansa investerer i bryggeriet. Tidligere leide Nøgne Ø kraftstasjonen. Nå har Hansa kjøpt den. Også dét viser at Hansa har et seriøst ønske om å investere i bryggeriet. Det mest spennende blir å se hvilke valg som er gjort for tanker og bryggverk, for det legger store føringer på hva Nøgne Ø blir de neste årene fremover.