four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  lørdag 9. april 2022

Hvordan kommentere innlegg på bloggen

Bloggen bruker system Remark42 for kommentarer. Du må autentisere deg før du kan poste kommentarer, siden muligheten for anonyme kommentarer ville gitt spam. Kommentarer gis til enkeltinnlegg, ikke til bloggen som helhet.

Innlogging – eller autentisering

Det er nødvendig å logge inn – dvs autentisere seg – før man kan kommentere innlegg. Det er to måter å autentisere seg på:

  1. Via epostadresse. Da oppgir du en epostadresse, samt et valgfritt navn. En epost med en engangskode sendes til denne epostadressen. Du må deretter klippe-lime koden fra eposten og inn på websiden for å vise at du faktisk er knyttet til epostadressen.
  2. Sosiale medier. Da velger du ett av flere mulige sosiale mediene som bloggen er koblet til, så som Facebook, Twitter, Github osv. Bloggen vil da be dette sosiale mediet autentisere deg, og bloggen vil akseptere det som tilstrekkelig.

Autentiseringen bruker informasjonskapsler (cookies), se siden om personvern. Disse kapslene utløper etter 200 timer, dvs i overkant av en uke.

Merk at om du veksler på hvilken metode du bruker for å autentisere deg, for eksempel mellom ulike sosial medier (eller mellom ulike epostkonti), så vil hver variant tolkes som en egen person av Remark42. For enkelthets skyld er det derfor best å holde seg til den samme innloggingsmetoden hele tiden.

Krav til form og innhold

Du kan kommentere et konkret innlegg eller en annen kommentar under et innlgg. Det er ikke mulig å kommentere bloggen som helhet eller å kommentere en hel kategori.

Det er en øvre lengde på kommentarer på 2048 tegn. Når du taster inn og har mindre enn 100 tegn igjen til du når grensen, starter en rød teller i nedre høyre hjørne å telle ned.

Kommentarer bør holdes i en saklig og høflig tone. Tematisk bør de fokusere på innlegget eller de øvrige kommentarene til innlegget. Se forøvrig «Betingelser for bruk» av bloggen, hvor det også er listet en del tilfeller der administrator av bloggen kan endre på eller helt eller delvis slette kommentarer.

Kommentarene kan nøstes, slik at man kan gi kommentarer til andre kommentarer osv. Men hver kommentarer er knyttet til kun ett innlegg, og kommentarene som er knyttet til dette innlegget kalles kollektivt for innleggets kommentartråd.

Angrefrist etter posting

Kommentarene er i utgangspunktet endelige og kan ikke redigeres eller slettes av deg senere (men se nedenfor under «Sletting av kommentarer»). Det er imidlertid en angrefrist på fem minutter fra kommentaren er postet, og innenfor den du kan endre eller slette kommentaren din. En teller vil telle ned antall sekunder i denne perioden.

Denne mekanismen bruker informasjonskapsler, og den vil virke selv om du i mellomtiden har logget ut og inn igjen.

Formattering av tekst i kommentarene

Det er mulig å bruke Markdown-tekstformattering for i kommentarene. Se ikonlinja like over inndata-feltet, og se linken som er navngitt «Markdown» like under dette feltet for denne oversikten over formatteringskodene. Du kan enten trykke å rett ikon og få kodene for tekstformattering satt inn, eller du kan selv skrive disse kodene dersom du er kjent med markdown. Det er også mulig å bruke en rekke HTML-koder direkte i kommentaren, dersom du er bekvem med det.

Trykk «Preview» for å forhåndsvise teksten før du poster den.

Du kan bruke emojis i kommentarene. Skriv ":" og følg på med Unicode-navnet til emoticon'et du vil ha, men bruk understrek «_» i stedet for mellomrom, og avslutt med ":". Se forøvrig emojipedia.org, men merk at det er kun de formelle Unicode-navnene som virker, ikke alle kortnavnene som emojipedia.org lister. Du finner dem alle i Unicodes tabeller. Merk at det er de engelske navnene som gjelder. Merk også at den lille emoji-browseren i inndata-feltet ikke viser alle mulige emojis. Mange av dem blir allikevel korrekt representert på forhåndsvisning og som kommentar. For eksempel gjelder dette :paper_roll:, mens :grinning_face_with_cold_sweat: ikke blir vist korrekt hverken i forhåndsvisning eller i den postede kommentaren.

Abonnering på kommentarer via RSS

Du har muligheten for å abonnere på nye kommentarer via RSS, dvs som en RSS-strøm. For å kunne gjør dette trenger du en RSS-leser. Velg fra nedtrekksmenyen som heter «Subscribe by RSS», hvor det er tre ulike varianter:

  • Thread betyr at du abonnerer på alle kommentarer på dette innlegget.
  • Site betyr at du abonnerer på alle kommentarer for alle innlegg på hele bloggen.
  • Reply betyr at du abonnerer på alle kommentarer som direkte eller indirekte er svar på kommentarer du har skrevet.

Hver av disse er en link som du må lime inn som en nyhetskilde i en RSS-leser. Typisk vil en slik leser også vise det siste dusinet med meldinger fra før nyhetskilden ble lagt inn, men det avhenger av RSS-leseren. En rekke nettlesere og epostlesere har muligheten for også å lese RSS-strømmer.

I versjon 1.9.0 av Remark42 er det noen feil som gjør at enkelte RSS-lesere nekter å laste RSS-strømmene fra Remark42. Det blir trolig fikset i senere versjoner.

Det lagres ingen informasjon om deg på beerblog.no når du abonnerer på en RSS-strøm, siden dette er en ren «pull-protokoll», det vil si at det er din egen RSS-leser som må ta initiativ til å hente ned data.

Merk at du ikke må forveksle abonnering på kommentarer via RSS med abonnering på innlegg på bloggen via RSS. Hvordan du abonnerer på innlegg er forklart på denne siden.

Abonnering på kommentarer via epost

Dersom du bruker denne mekanismen, knytter du en epostadresse til den sosiale kontoen eller epost-kontoen som du er logget inn på. Det betyr at du må autentisere med et engangspassord sendt via epost for å verifisere for Remark42 at du besitter den epostadressen.

Dette er nødvendig fordi Remark42 ikke knytter noen epostadresse til leser-kontoen din, og den brukes jo ellers heller ikke til å sende deg epost, annet enn ifm autentisering og når du vil ha varsel om nye svar på dine kommentarer.

Sletting eller endring av kommentarer

En leser som har postet en kommentar har 5 minutter på seg for å redigere eller slette kommentaren, se det som står om angrefrist over. Etter dette kan ikke brukeren selv endre kommentaren. Dersom noen allerede har svart på kommentaren din, kan du heller ikke endre den.

Som leser kan du imidlertid kreve å slette alle data relatert til deg, det vil si alle kommentarene dine. Dersom du klikker på brukernavnet ditt, får du opp et vindu med alle kommentarene dine og nederst i dette vinduet er det en knapp for å sende en forespørsel om å slette alle dine data fra systemet. Det går da en epost til administrator som er den som iverksetter selve slettingen.

Det er også mulig for administrator av bloggen å slette eller endre på innlegg. Det er imidlertid ikke alltid enkelt å koble ekstern epostadresse mot leserkonti som er autentisert via sosiale medier. Det er heller ikke uproblematisk å endre eller slette en kommentar dersom andre allerede har kommentert videre på den.

Dersom du mener at en av dine kommentarer burde vært slettet eller endret, så ta kontakt med administrator og forklar hvorfor. Dersom det er god grunn til å gjøre det, så skal det nok bli gjort, men det er mulig at du må gå igjennom en runde med å autentisere at det faktisk er du som står bak kontoen som har skrevet kommentaren.

Kommentarer utenfor beerblog.no

De fleste innleggene på bloggen postes også annetsteds, oftest som en kortfattet henvisningslink. Dette gjelder for eksempel Twitter og Facebook. Det er da mulig å kommentere, reposte og stemme på innholdet i innleggene også på disse mediene, men dette blir da handlinger som blir lokale for det aktuelle sosiale mediet, og som ikke har noe teknisk med beerblog.no å gjøre.

Stemme opp eller ned kommentarer

Kommentarer kan stemmes opp eller ned under forutsetning av at du har autentisert deg for kommentarsystemet. Du kan endre stemme på og senere endre stemme for andres kommentarer, men du kan ikke stemme på dine egne kommentarer. Du kan imidlertid ikke gi hver kommentar mer enn en stemme opp eller en stemme ned.

Avatarer i kommentarene

Når du logger inn i kommentarsystemet, knyttes det et profilbilde, også kalt en avatar, til deg. Dersom du logger inn via sosiale medier hentes profilbildet fra det sosiale mediet som du autoriserte deg via. Dersom du logger inn via epost, hentes avataren fra Gravatar som en SHA1-hash for den epostadressen du brukte.

Dersom du har laget deg en konto for epostadressen din og lastet opp et profilbilde på gravatar.com, så kan du hente ned dtte profilbilet via SHA1-hashverdien av epostadressen din. Og du kan få samme profilbilde overalt, og skifte det alle steder samtidig. Dersom du ikke har en konto hos Gravtar, vil de generere et tilfeldig bilde som kan fungere som ditt profilbilde, og som også vil være likt overalt.

Det er i praksis ikke mulig å finne ut hvilken epostadresse som er opphav til hvilken hash-verdi. Så dersom Gravatar ikke har en avatar for deg, vet de bare SHA1-hashverdien, og kan ikke finne ut den tilhørende epostadressen. Dermed er det i praksis umulig for dem å vite hvilken bruker med hvilken epostadresse som det ble forsøkt hentet en avatar for.

I de tilfellene der gravatar.com ikke finner en konto knyttet til SHA1-hashen, så genererer de anonymt bilde utfra hashen, slik at den samme brukeren får en konsistent gravatar, selv om gravatar.com ikke vet hvilken eposte denne avtaren er knyttet til.

På grunn av båndbredde vil Remark42 mellomlagre avatarene lokale på beerblog.no. Dette er dels for å sikre at beerblog.no svarer raskere, og dels for å hindre at gravatar.com blir spurt om mange avatarer på et kort tidsrom.

Endringer fremover

Kommentarsystemet er på engelsk, men det står på planen å oversette det til norsk. Per idag brukes det bare abstrakte avatarer fra Gravatar, men jeg kunne tenke meg til å bruke robohash eller en av de andre litt mer figurative stilene.