Øl- og vin-festivaler
Snart starter høstens ølfestivalsesong. Trondheim har lenge hatt ølfestivaler, men også vinfestivaler, og historisk har det vært svært forskjellig vinkling på dem. Min analyse her bygger hovedsaklig på de messene og festivalene jeg har vært på, så jeg overgeneraliserer sikkert … men 'lell.
Vinfestivalene – eller messene som de ofte kalles – har hatt distributører og importører som utstillere, der produsentene i beste fall er medbrakte for å skape buzz rundt produktene. Fokus har vært på smaking og målet har vært å prøvesmake produkter man kan tenke seg til å kjøpe, eller enda mer konkret: at festivalgåerne i møtet med en gratis smaksprøve skal si «hmm, det var en god vin, den må jeg bestille et par kasser av neste gang jeg er på polet.»
På den andre siden har ølfestivalene historisk hatt en helt annen vinkling, og har minnet mer om oktoberfester: fest og god stemning, gjerne med litt ohmpa-musikk. «Øl er øl» er parolen, volum har hatt mer fokus enn bredde og type. Dermed stiller smaksopplevelsen ofte langt, langt bak feststemningsopplevelsen.
Men de nyere ølfestivalene vi har sett de siste årene er helt annerledes, og de minner mer om vinmessene. Fokus er på utvalg og bredde, og gjerne på nye produkter. Men det fremdeles en forskjell: På ølmessene er utstillerne mer bryggerifokuserte, mens vinmessene er mest distributørfokuserte. På en måte er dét kanskje ikke så signifikant, for Norge har vel knapt noen vinprodusenter etter at Fuhr la inn årene.
Men det er en annen viktig forskjell: Vinmessene – i hvert fall i Trondheim – er inngangspengebasert med gratis smaksprøver, mens ølmessene har betaling for smaksprøvene, vanligvis gjennom poletter eller bonger. Du får med andre ord ikke noe gratis på en ølmesse.
Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Kanskje er det fordi vinmessene er eldre og mer brukerorganisert, mens de yngre ølmessene (av det seriøse slaget) er mer bransjeorganisert? Jeg er ikke sikker på at så er tilfelle, og i så fall om det er forklaringen. Kanskje er det gammel vane som tilsier at gratis øl bare blir fyll og bråk, mens gratis vin går bra fordi publikummet er så sivilisert og mondent og selvbehersket. Det kan tenkes at denne holdningen sitter i, men jeg tror frykten er ubegrunnet.
Men det er en holdning til, og jeg tror den er mer signifikant. Ølentusiastene farges fremdeles av en ambisjon om å smake på alle øl – en holdning som trolig kommer fra den tiden alle ulike tilgjengelige øl i Norge kunne få plass i ett kjøleskap, et ganske middels kjøleskap, endog. I vinverdenen har det aldri vært så få produkter at det å smake alt har vært en realistisk eller seriøs ambisjon. Og videre har man vel blitt uglesett om man forsøkte å smake på alt. Forøvrig er samples på en festival ikke noen optimal setting for smaking, men det er mange som er uenig (og har kranglet) med meg rundt dét.
Sagt på en annen måte: vinfestivalene har et fokus på at de som kommer skal smake noe som er så godt at det senere kjøper det. Ølfestivalene synes å ha mer fokus på at at de som kommer skal få smakt ølet, så de slipper å kjøpe det senere.
Jeg håper forsåvidt at ølmessene får gratis smaksprøver, men før det skjer, må ølentusiastene kutte ut ambisjonen om å smake alt. Det er uansett ikke mulig å komme gjennom alle øl på store ølmesser. Intet ville glede meg mer enn om man lot være å smake på et nytt og ukjent øl, for å konsentrere seg om reputable og lovende øl. Når dagens typiske ølentusiast besøker en ølmesse, så mistenker jeg at man smaker på ølet for å slippe å kjøpe det etterpå. Det er smake, notere, rate'e … repeat – og det er viktigere å smake på en ny og ukjent øl enn å smake på ett øl man allerede har smakt og «tick'et» av. Det er en generalisering, og det er ikke alle som er slik, men det beskriver et visst segment av ølentusiaster, og jeg lider av denne galskapen selv.
Det betyr at distributørene kommer til ølfestivaler med nyheter for å få en buzz-effekt, og i mindre grad for å omvende nye kunder for ølene de stiller med. Det hadde vært mye bedre om festivalgåerne forsøkte å navigere produkthavet av øl for å finne frem til de interessante produktene.